Jens Stoltenberg ordlegger seg som om han var en karakter i en av George Orwells bøker. Han hevdet på pressekonferansen i Oslo tirsdag at en innskrenking av ytringsfriheten i virkeligheten er et økt vern om ytringsfriheten.

Presset har vært sterkt imot forslaget, mot den politiske hestehandelen og det at Stoltenberg sa det ikke kom på tale å stille representantene fritt når Stortinget stemmer 12. mai.

Kunne det være at han med sitt maktinstinkt hadde registrert hvilken vei vinden blåste, at den økte i styrke, og at det var bedre å snu?

Men nei, Stoltenberg leverte et forsvar for lovforslaget, og solgte det så godt han kunne. Men for å gjøre det måtte han stå på hodet og insistere på at det var han som så verden fra riktig sted. Journalister og redaktører kommer ikke til å kjøpe denne versjonen. Den er for tynn.

Først slår Stoltenberg fast at «alle» er enige om å fjerne den gamle blasfemiparagrafen, den som ikke har vært anvendt siden 1930-årene. Så kommer han til den nye teksten som skal inkorporeres i rasismeparagrafen, dagens 135a som blir 185 i den nye straffeloven, og sier at den blir svakere enn den gamle.

Nå kjennes det som om Stoltenberg ber folk gi blaffen i sunn fornuft. Den gamle blasfemiparagrafen var sovende, ubrukelig. Den ble utvidet fra å gjelde bare kristendommen til allmenne hensyn, dvs. alle livssyn. Hvis en ny lov skal være svakere enn enn sovende, hva skal den da ramme? Det er ikke regjeringen i stand til å svare på, ei heller statsministeren. Det er denne mangel på konkretisering som vekker uro. Folks tilit til poliitkernes ord er blitt mindre, og folk merker at det er noe som ikke stemmer, for hvis den nye lovparagrafen skal være svakere enn en sovende paragraf, kan det umulig være bruk for den.

Stikkord hat

Hat er Stoltenbergs stikkord. Han viser til dagens 135a, som forbyr hatefulle ytringer om legning, etnisitet, religion, hudfarge osv. Nå skal man lage en tilsvarende bestemmelse for religion. Det høres så greit ut. Bare de verste tilfellene rammes, forsikrer Stoltenberg.

Men han hopper elegant over forskjellen på å fornærme tro og livssyn og mennesker. Loven rammer hat og oppfordring til vold mot mennesker. Men hat mot religion kan ikke forbys eller rammes av loven. Det lar seg ikke presisere.

Denne problemstillingen, som mange har påpekt, gikk ikke Stoltenberg inn på i det hele tatt, og det er nettopp det som svekker hans troverdighet. Flere journalister forsøkte å få ham i tale, men han vek unna med de samme ferdigformulerte svarene som ikke var svar.

Fremgangsmåte

Den samme tillitskløften viste seg i spørsmålet om fremgangsmåte. Grasrota har reist bust over at en så viktig sak skal bankes gjennom i Stortinget med partipisk, uten debatt.

Det er helt feil, sa Stoltenberg. Vi skal ha debatt. Det er debatt vi ønsker. Saken skal ut på høring. Et vedtak kommer ikke før i 2011. Det er ingen grunn til å hisse seg opp nå, sa Stoltenberg.

Det eneste Stortinget skal ta stilling til 12. mai, forsikret han, er forslaget om å fjerne blasfemiparagrafen. Og det er jo alle enig i, så her trenger man ikke bruke pisk.

Ingenting annet. Men hva da med teksten i proposisjonen som går inn for beskyttelse av sterke religiøse følelser hos nye landsmenn? Religion betyr mye mer for deres identitet, står det. Og vi må prøve ikke å provosere av hensyn til samfunnsfreden.

Denne teksten må jo bety noe siden den står i en proposisjon.

Svekket tillit

Før tirsdagens pressekonferanse hadde Stoltenberg lagt ut et forsvar for lovforslaget på facebook som gikk i samme dur – innskrenking av ytringsfriheten er i virkeligheten en styrking.

– Jeg ser at mange er bekymret for at en slik utvidet bestemmelse vil innskrenke ytringsfriheten. Det er feil. Vi vil tvert imot styrke ytringsfriheten. Det gjør vi ved å fjerne blasfemiparagrafen og gå inn for å erstatte det med et tillegg som vil være mindre omfattende enn dagens blasfemiparagraf, skriver Stoltenberg.

– Flere har og stilt spørsmål ved om for eksempel filmen «Life of Brian» eller karikaturer av profeten Muhammed skal bli forbudt. Det er ikke forbudt i dag og vil ikke bli forbudt gjennom innføring av en bestemmelse som er mindre omfattende enn dagens. En ny bestemmelse skal ikke begrense muligheten til debatt, ironi, humor eller kritiske ytringer vedrørende trossetninger og livssyn, skriver han.

Stoltenbergs forsikringer virker like overbevisende som bankenes tilbud om strukturerte spareprodukter.

20. januar i år vedtok den nederlandske nasjonalforsamlingen en lov som er akkurat maken til den Stoltenberg vil ha innført i Norge. Dagen etter – 21. januar – ble det tatt ut tiltale mot politikeren Geert Wilders for hatefulle ytringer mot muslimer. Tilfeldig?

Dette er Stoltenbergs ytringsfrihet i praksis, er jeg redd.

Det mest skuffende er at han ikke tar debatten. Han glir bare unna. Mens det har gått opp for mange at ytringsfriheten faktisk er verdt å forsvare. Når den er borte er det for sent.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂