Kommentar

Erna Solberg åpner Rusken på nett-aksjonen på Youngstorget 28. mai 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

I disse dager rulles det ut en stor kampanje mot netthat, kalt «Rusken på nett». Bak aksjonen står nok en nyopprettet organisasjon ved navn NOhate.no. NOhate er støttet av store aktører som Schibsted, Telia og Elkjøp, Kavlifondet og Sparebankstifelsen, og tirsdag var Erna Solberg med på Youngstorget for sparke i gang den offisielle åpningen av aksjonen. Formålet med «Rusken på nett» er etter organisasjonens egen definisjon «å rydde opp i søppelet i kommentarfeltene på internett».  I talen sin sa Erna Solberg:

«Nettet er et stort bidrag til demokratiseringen av samfunnet vårt. Men det har skjedd noe, det har blitt litt råttent. Det gjør Norge til et dårligere sted å vokse opp i, og det begrenser ytringsfriheten. Vi kan ikke akseptere at vår politiske debatt skal stilne fordi folk ikke kan oppføre seg på nettet»

I en pressemelding sendt ut av NOhate.no legger de frem tallene som begrunner deres eksistens: En undersøkelse viser at 1 av 10 nordmenn har blitt utsatt for netthets, og hele én av fire mellom 18 og 29 år opplever dette. Dette medfører blant annet dårlig selvtillit, søvnproblemer og angst. I tillegg skal 40 prosent av norske politikere ha svart at de ikke ytrer seg i enkeltsaker i frykt for netthat. Statsministeren forklarer til VG at hun har opplevd mye hets allerede før digitaliseringen slo til for fullt. Spesielt trekker hun fram tiden da hun var minister for innvandring, og sier:

Jeg tenker at dette er helt uakseptabelt at unger får reaksjoner på foreldres politiske engasjement, at de opplever angrep utenfor skolen, men også hele opplevelsen hun har hatt rundt dette.

40 år med hatefulle ytringer mot Frp har aldri plaget noen. 

Det pussige her, er at Fremskrittspartiet og deres politikere har levd med hatefulle ytringer i over 40 år, og det har aldri plaget hverken media eller noen statsministre tidligere. Det har haglet med egg, sten, spytt, fråde, rasist-rop og ekte, uforfalsket hat i en jevn og ufiltrert drittstrøm mot våre folk og velgerne siden partiet ble dannet. Så hvor har de vært alle de som nå kommer  «netthatofrene» til unnsetning, og bidrar i dyre dommer for å bekjempe politisk hat?

Hvor har dere vært?

Foruroligende mange Frp-medlemmer tør ikke innrømme at de er medlemmer av frykt for negative reaksjoner, og minst like mange er forsiktige med å fortelle andre at de stemmer Frp – noe som åpenbart er et demokratisk problem. Våre politikere har levd med forakt, hets og ytringsangst i tiår etter tiår, likevel har det ikke vært minste tegn til bekymring fra hverken medieaktører, kulturpersonligheter eller Stortingspolitikere fra andre partier. Faktisk har den stilletiende holdningen vært at Frp-folk får akkurat det de fortjener. Så hvorfor ble plutselig «hatefulle ytringer» så viktig å bekjempe? Er det når det rammer andre enn Frp-folk?

Når Erna Solberg sier «det har skjedd noe, det har blitt litt råttent», så må hun ha opphold seg på Pluto de siste 40 årene. Det er absolutt ingenting nytt i ytringsfeltet. Alt er som før, bortsett fra at det er mange flere som kan ytre seg, på mange flere flater. Det som faktisk er nytt, er at det som har rammet Frp i alle år, nå også rammer andre politiske retninger. Det er nytt.

Dette er absolutt ikke bra! Det er definitivt ikke en fremgang, for two wrongs don‘t make a right. Det er heller ikke sånn at instant karma alltid gjør samfunnet bedre. Men har ikke venstresiden vært med på å fremme og dyrke hatefulle ytringer i snart 40 år? Dere kaller oss rasister, høyreekstreme, brune og det verre helt uten filter, og gjerne i stolte grupper. Hva hadde de ventet skulle skje når dere holder på sånn, og gjør denslags bedriten oppførsel legitim? Hykleriet er til å miste pusten av. De som ikke har forsvart Frp og våre politikere i 40 år, har ingen rett til å uttale seg om hatefulle ytringer. Dere har ingen integritet.

Å urettmessig beskylde noen for «hat», er mer hatefullt enn det meste  

Redaksjonen Document.no har selv drevet en 15-årig daglig kamp mot «netthat», og har et helt kobbel med dyktige moderatorer som sørger for å fjerne ytringer som bryter norsk lov, opptrer truende,  eller oppfordrer til hat, vold eller andre lovbrudd. Heldigvis er leserne av Document i stor grad intellektuelle og fornuftige folk, med nesten jevn kjønnsfordeling og av alle aldre og bakgrunner, og denne leserskaren kommer ofte med viktige innspill, kloke tanker og friske debatter, også når innleggene blir fremført i blomstrende nordnorsk språkdrakt. En ting ligger nemlig til grunn for vår moderering:  Respekt for individet og forskjeller.

Mennesket er en kompleks skapning, med stort følelsesregister: Kommentarer skrevet ut fra uenighet, irritasjon, uhøflighet, bekymring, frustrasjon, avmakt, indignasjon, dårlig folkeskikk og kulturelt betinget språkbruk kan ofte se ut som «hat» – men det betyr IKKE automatisk at det ligger hat bak ytringen. Det blir farlig å påstå. Selv kroppslige svakheter som PMS, smerter, tretthet, alkoholpåvirkning, dårlige kommunikasjonsevner og mental forvirring kan få en kommentar til å se «hatefull» ut – men det betyr ikke automatisk at personen er drevet av hat, eller hater noen.  Å påstå noe sånt er svært drøyt, og man bør ha gode bevis.

Hat er et VELDIG sterkt uttrykk, og det finnes nesten ikke noe hinsides det. Å beskylde folk for å være «hatefulle» eller drevet av «hat» er et karakterdap i seg selv, og tar man feil om drivkraften bak ytringen, vil det i seg selv være mer hatefullt, trakasserende og infamt enn mye annet. Har NOhate tenkt over det? Det har vi. Derfor er våre moderatorer instruert til å ikke å kaste slike beskyldninger ut i hytt og pine. Da blir man nemlig en del av problemet: Kaster man ut nok beskyldninger om «hat» på autopilot, vil det være en del av ytrings-søpla. Da er man ikke bedre enn de man beskylder. Da er man mer polariserende enn ytringen man behandler. Ser du problemet? Vel – det gjør ikke daglig leder for NOhate, som vi skal se.

Bakom synger loven mot hatprat. Men hva er hatprat? 

Når en offentlig organsisasjon, støttet av store kommersielle aktører og selveste Kripos, starter en gedigen «Rusken på Nett» -aksjon og ber sivilister delta i kampen mot «netthat», bør man kunne forvente at de har en klar definisjon av hva som er netthat, og enda viktigere: Hva som ikke er netthat. Yes?  En kort og grei definisjon, som f.eks. «Hat er når noen rett ut sier at de hater noen, truer noen på grunn av uttrykt hat, eller uttrykker tydelig at de ønsker å spre hat».  

Man må også kunne forvente at organisasjonen sprer denne definisjonen til alle og enhver som skal delta på aksjonen – nettopp for å unngå at aksjonen blir den del av problemet gjennom å kaste ut hatefulle hat-beskyldninger mot helt uskyldige mennesker som ikke hater noen, men heller har helt andre motiver og drivkrefter. Og det burde vel politiet også være opptatt av? Er samfunnet tjent med at enhver sterk, tydelig, logisk, urimelig, dum, slem eller idiotisk kommentar stemples som «hat»? Blir ikke det altfor enkelt?  Her ser vi problemet med loven om hatprat: Det finnes ingen klar definisjon som sikrer at uskyldige går fri. Man bare tar utgangspunkt i at ytringer som oppleves som hatefulle, faktisk er drevet av hat. Dette er en total kortslutnig.

Loven om Hatefulle Ytringer er et logisk sammenbrudd for en sekulær rettsstat med full ytringsfrihet, og den undergraver rettssikkerheten til enhver som ytrer seg. Det er ikke vanskelig å forstå intensjonen, for ekte hatefulle ytringer drevet av primitivt, uforfalsket hat er utvilsomt tilstede på nett. Det skjønner alle. Men Norge hadde allerede lover mot trusler, hets, trakkassering og ærekrenkelse. Loven om hatprat gjør noe helt annet: Den overlater til mottaker av budskapet å avgjøre avsenders intensjoner og følelsesliv, da har man i realiteten skapt et monster: Et instrument for sensur, basert på anmelders subjektive synsing.

Dette truer ikke minst titusenvis av Norges ateister, som har full rett til å ytre seg skarpt og ærlig overfor den demokratifiendtlige og kvinnefiendtlige overtroen islam. Hvis muslimer får bestemme at anti-islamske ytringer føles som hat, og derfor er det drevet av hat, da har man i praksis innført sharialov. Da blir loven om hatprat en pakistansk blasfemilov-by-proxy. Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg skjønner jo at det ikke er noe hyggelig når noen snakker dritt om religionen din – som du selv oppfatter som vakker, og selve grunnlaget for din identitet. Men dette er Norge og ikke Pakistan. Religion er ikke en person, og hvem som helst kan si hva som helst om religion og overtro i Norge. Sorry. Liker du det ikke, så har du flytta til feil land.

Og jeg skjønner at globalistene som står bak masseinnvandringen og flerkultur-eksperimentet er livredde for at frie ytringer mot islam skal få spre seg, siden de har potensiale til å starte opprør, kollektivt raseri og endog voldsorgier blant innvandrere, muslimer og gangster-islam, slik vi ser i andre europeiske land. Men det er faktisk IKKE den som ytrer seg sitt problem eller skyld. Hvis noen mener seg berettiget til å skape opprør og vold på grunn av ytringer, da er det de som er problemet – og oppholder seg i feil land. Da bør man heller starte en aksjon mot den ukulturen.

En merkverdig mailutveksling med NOhate: De anerkjenner ikke forskjellen på hat og andre følelser. 

For å få disse problemstillingene rundt yrtingsfriheten skikkelig belyst, gikk vi direkte til kilden og stilte daglig leder for NOhate, Anne Authen, følgende tre enkle spørsmål. Vi i redaksjonen synes de var ganske åpenbare og betimelige – gitt det vanskelige farvannet som NOhate har påtatt seg å engasjere folk i, og lose dem trygt gjennom. Spørsmålene var:

1: Hvordan definerer dere hva som er «netthat» og hva som ikke er det – og hvor på nettsiden deres finner vi den definisjonen?

2: Vi vil også gjerne vite hvordan dere sprer denne definisjonen til folk dere ønsker skal være med på dugnaden deres, og hvilken metodikk dere bruker for å lære folk som blir med i folkebevegelsen den viktige forskjellen på «hat» og andre motiver og drivkrefter?

3: Hva gjør dere for å hindre at dere uriktig beskylder andre mennesker for «hat»?

Svaret vi fikk var klippet og limt fra en ekstern ekspert, (what?) og som lød i sin helhet som følger:

Beklager sent svar.

For å få hjelp i vårt arbeid har vi rådført oss med Anine Kierulf, en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet, som har utarbeidet følgende betraktning som vi legger til grunn:

“Netthat er ikke et juridisk begrep, men brukes om nettytringer som er motivert av hat eller fremstår hatefulle. Vi har vid ytringsfrihet i Norge. Selv krass og fornærmende samfunnskritikk er ikke bare lovlig, men ønskelig. Ytringer som truer eller sjikanerer enkeltmennesker, eller i ord eller bilder utleverer deres privatliv eller fremmer grovt hat overfor minoriteter, er imidlertid forbudt, og kan straffes.

De fleste nettytringer som har en hatefull tone, som er usaklige og angriper person fremfor sak, er ikke straffbare. De kan likevel være et problem. Ikke bare for dem de rammer, men for samfunnet som helhet: Hat er en menneskelig følelse som det er fullt lov å ha. Men når man øser sitt hat utover andre, viser forskning at mange – tidvis hele grupper – ikke orker å delta i samfunnsdebatten, på nett eller for øvrig. Dermed undergraves en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre i et levende demokrati.

Vi lever i et fritt samfunn, der ytringsfriheten skal være så vid som mulig. Fremfor at staten skal stoppe ytringer med forbud, er tanken at samfunnet selv – du og jeg – skal bruke våre stemmer til å si fra hva vi mener om ytringer vi ikke liker, slik at hat, hets og grums kan bekjempes nedenfra. For å realisere den tanken, må vi ta dette borgeransvaret på alvor.”

No hate er politisk og religiøst uavhengig. Vi er i mot hatefulle ytringer av alle slag og på alle områder. Vi er for en konstruktiv og saklig debatt. Vi er opptatt av at man oppfører seg med respekt, er hyggelige med hverandre og holder en saklig tone – selv om man er uenige, både på nett og i samfunnet forøvrig. Håper dette var oppklarende.

Goddag mann økseskaft 

Den våkne leser legger straks merke til at dette ikke er en definisjon på noe som helst. Det er en drøftelse, og slett ikke er svar på våre problemstillinger. Her snakkes det forståelsesfullt om at «Hat er en menneskelig følelse som det er fullt lov å ha», men det er selvfølgeligheter. Har snakker man også om «nettytringer som fremstår som hatefulle», men alle skjønner jo at det er ikke mottakeren av et budskap som definerer avsenders motiver for å ytre seg. Da kan man anklage folk som…f.eks spør deg hva klokken er, for «hat, hets og grums», rett og slett fordi man oppfatter det slik. Og den som spør hva klokken er kan returnere galskapen. Det er ikke mulig å lage et samfunn ut fra et slikt system, for da vil alle bli persilleblader som flyr i synet på hverandre for ingenting, eller løper til mamma politi hver gang de føler seg «krenket».

Det blir ikke ytringsfrihet av sånt tøv. Så vi sukket lett av lettvinthetene, og sendte Anne Authen en ny mail:

Redaksjonen takker for svarene, men stusser litt over innholdet siden ingen av dem faktisk svarer på spørsmålene våre.  La meg forklare problemstillingen vi ønsker å belyse en gang til:

Dagens digitale samfunn gir mange flere mulighet til å ytre seg, og utvilsom forekommer det ytringer som motivert av hat. Joda.

Men en profesjonell organisasjon som dere, bør vel ha et sikkerhetssystem på plass for å ikke uriktig beskylde mennesker for hat?

(Det ville jo i seg selv være en del av hetisngen og grumset, og ytterligere forverre ordskiftet. Vi forventer at dere ser det problemet?)

Derfor ønsker vi altså informasjon om deres «vær varsom system», som besørger at ytringer drevet av ANDRE menneskelige drivkrefter (som uenighet, irritasjon, uhøflighet, bekymring, frustrasjon, avmakt, sinne, indignasjon, dårlig folkeskikk og kulturelt betinget språkbruk) ikke blir stemplet som «hat» av dere.

Selv om tonen i en ytring kan «oppfattes som hatefull», betyr jo ikke det automatisk at hat faktisk lå bak ytringen. Skjønner?

Det kan være mange andre drivkrefter bak en sterk ytring.

Det er jo ikke mottakeren som bestemmer følelsene eller intensjonen til avsenderen. Det blir for lettvint.

Det er denne klare definisjonen dere jobber etter vi etterlyser.

Derfor vi spør igjen:

Hvordan definerer dere hva som er «netthat» og hva som ikke er det – og hvor på nettsiden deres finner vi denne definisjonen?

Hvordan sprer dere denne definisjonen til folk dere ønsker skal være med på dugnaden deres, og hvilken metodikk bruker dere for å lære folk som blir med i folkebevegelsen den viktige forskjellen på «hat» og andre motiver og drivkrefter, så ingen som ytrer seg med sterke ord, uriktig blir beskyldt for nettop «hat» – av alle ting?

Hva gjør dere for å sikre at dere ikke uriktig beskylder andre mennesker for «hat», hvis de faktisk har helt andre motiver for sine ytringer?

Goddag igjen Hr. Økseskaft. 

Svarene vi fikk gjorde oss dessverre hverken mer beroliget eller noe klokere. Her er svarene fra NOhate:

1: Som du skriver, er nettsidene våre under utarbeidelse. Definisjonen vår på netthat sendte jeg deg i forrige epost. Oppdaterte nettsider kommer 28. mai, hvor også denne definisjonen vil ligge.

2: Denne definisjonen vil også deles i andre kanaler, som sosiale medier. Videre er den delt med alle organisasjonene som deltar i Rusken på nett, så alle har en felles forståelse for hva vi legger til grunn.

3: Det er de hatefulle ytringene i seg selv vi ønsker å gjøre noe med, ikke drivkraften bak.

4: Vårt hovedfokus er å mobilisere flest mulig til å engasjere seg i konstruktive, positive og saklige meningsutvekslinger, samt uttrykke støtte til de som utsettes for netthat. Vi er opptatt av at man oppfører seg med respekt, er hyggelige med hverandre og holder en saklig tone – selv om man er uenige, både på nett og i samfunnet forøvrig. Det gjelder også for vår egen atferd overfor andre – også de som har delt innhold som enten er brudd på norsk lov eller faller innunder vår vurdering av hva som er hatefullt innhold.

Felles forståelse? Hvilken forståelse? Forståelse for hva? Men siden det bare jobber rasistiske, dumme, hvite, menn (av alle farger, kjønn og aldersgrupper) her i Document-redaksjonen, håper vi noen av leserne kan forklare hva denne felles forståelsen består i? Hvis noe? Bruk kommentarfeltet. Det vanker finnerlønn.

Kall noen en «hater» mange nok ganger, så kan det være du skaper en  

Vi lever i et samfunn som brått har blitt besatt av at alle er «hyggelige med hverandre», samt bekjempe hatefulle ytringer, med store ressurser klar for å stille synderne til ansvar. Dette skjer altså etter 40 år med hatefulle ytringer ytret stolt mot Fremskrittspartiet og Frp-politikere.

Og dette skjer i et påstått «flerkulturelt samfunn» hvor en av historiens mest kvinnefinedtlige og jødehatende bøker fra 600-tallet nyter så mye respekt fra eliten og gammel-media, at de gir den full immunitet for side etter side som drypper av Muhammeds hatprat mot kvinner, jøder, vantro og demokratiet – et klart og uforfalsket hat, svart på hvitt, som igjen gjenspeiles i moské etter moské. Men pussig nok: Det hatet skal vi ikke gjøre noe med. Skal vi vel? I stedet går samfunnet etter «hatprat» fra enhver som ikke er «hyggelig», og heller våger å kritisere feil krefter. Tenk over det.

Javisst kan sterke ytringer gjøre at folk vegrer seg fra å delta i debatten – men når og hvor fantes det et samfunn hvor det ikke skjedde? Hvilket tiår i Norge var debattene uten harde ord og sterke meninger? Hallo??! Og er det skarpe, harmfulle ord vi står overfor, eller er det tynn hud som er problemet? Eller litt av begge?

Bare det at noen er uenige, kan ramme deg hardt hvis du har oppholdt deg i en meningsboble lenge nok. Og det aller verste man kan oppleve, er at noen river livsløgnen fra deg i en debatt, gjennom bedre argumenter, fakta og matte som viser at du har tatt feil hele tiden. Men det betyr ikke at motstanderen din er slem eller full av hat. Det betyr ikke at du har møtt «søpla på nett». Det betyr bare at du har tatt feil, og har fått en sunn korreksjon. Det er det debatter er til for. Det er sunt for sinnet og samfunnet. Suck it up.

De sterkeste ytringene skjer nok mest mot eliten, journalister, globalister, kravstore utlendinger, eller dumme politikere, som målbærer ulogisk og farlig politikk, eller dumme og uforståelige vedtak som tres ned over huet på flertallet av folket som må betale gildet. Det gjelder ikke minst innvandring, islam, bompenger og klimahysteri.

Det betyr ikke at det er hat som ligger bak. Det betyr heller at avmakt, frustrasjon og raseri bygger seg opp i befolkningen – og hvis man bestemmer seg for å bekjempe det gjennom å forenkle alle menneskelig nyanser til «hat», da skaper man bare mer rasieri og avmakt…og til slutt kanskje ekte hat? Da blir NOhate og #Ruskenpånett en del av problemet, og ikke løsningen.

Igjen ser vi hvordan eliten opptrer som trollmannens læregutt, i all sin velmenende uforstand.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.