Lars Akerhaug forteller hos Minerva om et forsøk han har gjort på dialog med Pegida-talsmannen Max Hermansen. Akerhaugs fortelling er lun og sympatisk, og han underslår ikke at anstrengelsene hans muligens har vært forgjeves.

Men etterhvert som lesningen skrider forbi beskrivelsen av et politisk møte på Litteraturhuset, skaper Akerhaugs tekst assosiasjoner til notater som en sosialantropolog kunne ha skrevet under feltstudier hos et lite undersøkt folkeslag i et bortgjemt hjørne av jungelen.

Den innfødte har vasket av seg krigsmalingen for anledningen:

Jeg møter Max Hermansen på kafé i Oslo. […] Vi håndhilser. Han setter seg ned ved kafébordet, avslår min invitasjon til å spise noe og bestiller en kaffe.

Ryktene har svirret i Royal Geographical Society hjemme i London:

Før jeg møtte Max Hermansen første gang var jeg veldig usikker på hva jeg skulle tenke om ham, lederen av Pegida-marsjene i Oslo, inspirert av den islam-fiendtlige massebevegelsen i Tyskland. Mediene hadde fremstilt ham som en høyreekstremist.

ANNONSE

Men han opptrer ikke truende:

Han smiler, er vennlig og beklager at han ikke har lest bøkene mine.

Vitenskapsmannen har klart for seg formålet med undersøkelsene:

Jeg er interessert i å finne ut hvor ekstrem han egentlig er.

Han stiller seg dette spørsmålet to ganger, for sikkerhets skyld. Viktig å beholde fokus. Det foreligger data fra observatører som hadde omgåttes den innfødte på utvungent vis:

«Max er en krass rabulist som ikke alltid formulerer seg med finfølelse. Men han er samtidig både idealistisk og snill”, sier en person som kjenner ham fra 80-tallet.»

Det viser seg at Hermansen ikke ønsker å koke alle muslimer i en gryte. Men det er best for alle om de ikke bor i hans jungel.

Antropologen har etterhvert skaffet seg mange feltnotater:

Jeg har fulgt kretsen rundt Hermansen et års tid. De er ikke ekstremister i ordets klassiske betydning. De tar ikke til orde for voldsbruk eller voldsomme samfunnsomveltninger.

Han modererer seg litt i kritikken,

mest av frykt for å ødelegge for muligheten til å ha flere samtaler med ham.

Det er viktig å ha beholde innfødtes tillit. Men deres stammereligion er ikke til å rokke:

Jeg opplever imidlertid ikke at mine innvendinger gjør noe inntrykk.

Vitenskapsmannen merker en slags forventning om at han kanskje kunne tale stammens sak idet han er tilbake i Royal Geographical Society:

Etter hvert må jeg innse at vi i løpet av våre samtaler og mine intervjuer med Hermansen har utviklet forskjellige rolleforståelser. Tidlig ble det klart at Hermansen så på meg som en slags potensiell alliert og at han ble skuffet over at jeg ikke var mer enig med ham.

Antropologen erkjenner en smule resignert at han ikke bringer den innfødte noe nærmere den moderne verdens forståelse. Men han er ikke overrasket, for han tilhørte selv en stamme før han tok skrittet inn i moderniteten:

Fra min side hadde jeg nok ikke noen illusjoner om å overbevise Hermansen om at han tok feil. Til det har jeg møtt for mange mennesker med sterkt ideologiske skylapper og har også noe erfaring med hvordan det er å gå rundt med slike skylapper selv.

Bildet av Akerhaug som en slags dr. Livingstone slipper taket til slutt. Det er nemlig ikke lenger den britiske kronen som sponser undersøkelsene:

Artikkelen er en del av en artikkelserie støttet av Fritt Ord.

Antropologen er ellers ikke blitt smittet av kulturrelativisme under sitt besøk i jungelen. Han har ikke inntatt den overempatiske tilnærmelsen hvor man forsøker å se tingene fra stammens perspektiv. Men tilbake i jungelen sitter de innfødte trolig igjen med et spørsmål som ikke er så forskjellig fra Akerhaugs: Hvor ekstreme er disse Minerva-folkene egentlig? Er liberalismen deres bare et skall, eller er de sånn på ordentlig?

 

knarvik.max.hermansen.14.okt.2015

 

Max Hermansen tegnet av Thomas Knarvik, i forbindelse med at en Islam Net ikke fikk leie lokaler likevel på skolen Kuben vgs der Hermansen hadde vært lærer. Han ble for mye for skolen, men ikke hatpredikanten. Det skjedde først da møtet ble offentlig kjent.

 

Minerva

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629