Sakset/Fra hofta

En ikke helt uvesentlig ulempe med den pågående menneske­trafikken, er hvordan den på samme tid undergraver sivil­samfunnet og styrker den organiserte kriminaliteten, uten at det på noen måte er de svakeste som hjelpes – tre forhold som sjelden gis særlig oppmerksomhet i en skandinavisk atmosfære hvor godhets­posørene er toneangivende.

Corriere della Seras korrespondenter Francesco Battistini og Maria Serena Natale har snakket med sikkerhets­kilder langs Balkan-korridoren, som nå er migrantenes viktigste innfallsport til Schengen-sonen. Det de forteller gir stoff til ettertanke.

Det finnes et Europa som samarbeider, gir en hjelpende hånd og deler overskuddet: mafiaenes.

«De kontrollerer to tredjedeler av migrant­trafikken,» sier den tidligere serbiske politisjefen Marko Nicovic. «Den siste tredjedelen styres av små lokale organisasjoner.»

Det er ikke bare for migrantene at Balkan-ruten for tiden er den mest hensiktsmessige. De gjelder også de kriminelle, som her risikerer straffe­forfølgelse i langt mindre grad enn i Italia, og hvor straffenivået i uheldigste fall er mye lavere.

Graden av organisasjon er imponerende:

«Det er ingenting som er tilfeldig ved flyktningenes bevegelser,» forklarer Bojidar Spasic, tidligere tjenestemann i det serbiske sikkerhets­politiet. Mafiaene forteller dem i detalj hva de skal gjøre: veiene, møtestedene i Presevo og Skopje, grense­overgangene ved Szeged, politi­postene, sjåførene, losene – alt. Hvert eneste skritt er planlagt: Først er det den tyrkiske mafiaen som tar seg av dem, deretter den balkanske. De er under kontroll av kosovarer, italienere og russere […]

Uttrykket «følg pengene» gir mening også i denne sammenhengen. Det er åpenbart ikke de dårligst stilte som finner veien inn i Schengen.

I noen dager har bankene i Thessaloniki, Skopje, Beograd og Budapest blitt oversvømt av penger satt inn via Western Union og Tenfores kontorer i Tyrkia, Libanon og Afghanistan. «Migrantene tar ikke sjansen på å ha penger på seg. I hvert eneste land vet de hvor de skal dra for å ta ut pengene til neste etappe.»

Mens det vesteuropeiske samfunnet bruker store ressurser for å hjelpe de nyankomne, er det noen helt andre som håver inn:

Politiet i Europa kjenner navnene på de store klanene som deler trafikken seg i mellom, sier Nicovic. «Den tyrkiske Karakafa-klanen i Istanbul, den bulgarske Plamenov-klanen mellom Sofia og Dimitrovgrad, den kosoviske Thaci-klanen og den albanske Durazzo-klanen, som har tatt veien til Makedonia […]

Virksomheten øker naturlig nok korrupsjonen. Det er selve sivil­samfunnet som undergraves.

Det reisen koster, går også med til å dekke bestikkelser til bulgarske og serbiske grensevakter, som tjener 500 euro pr. måned, og «jo større gruppen er, desto mer øker prisen: for ti personer koster det 500 euro».

De kriminelle gjengene kontrollerer leveransene av mat til noen flyktningeleire, sier Beograd-politiet – omtrent det samme som skjedde i Roma i sentrene kontrollert av mafiaen.

De europeiske statenes kollektive og individuelle lamslåtthet, eller det totale fraværet av noe som er i nærheten av å kunne kalles politikk, er altså intet mindre enn kriminogen, dvs. kriminalitets­fremkallende. Og virkningen er langt fra begrenset til Balkan. Resultatene blir også å finne i den kriminelle delen av norsk økonomi.

 

Corriere della Sera

Mest lest