Nytt

Opplysninger om menneskesmuglerne i Middelhavet og deres virksomhet finner hele tiden veien ut i italienske medier, ikke minst basert på ting de arresterte personene har sagt under mange hundre avlyttede telefonsamtaler. Særlig innholdsrike er samtalene mellom to etiopiere i det kriminelle nettverket som italiensk politi har sprengt.

En av de mest sentrale menneskesmuglerne hadde i sin tid benyttet tjenestene til personer i samme bransje:

Da han ble fotografert i forbindelse med identifikasjonen for to år siden, skjedde det med et lite smil. Asghedom Ghermay var kommet til Italia fra Etiopia etter en lang og strabasiøs ferd som gikk via Sudan, Libya og Middelhavet, helt til han nådde kysten av Sicilia. Han kom til asylmottaket i Mineo ikke langt fra Catania, og søkte der om politisk asyl. Han fikk utstedt en oppholdstillatelse med gyldighet frem til mai 2019. Den nå førti år gamle Ghermay bor og beveger seg altså lovlig, men i påvente av å bli tatt imot som flyktning, skiftet han rolle: Han gikk over fra å være utnyttet til å være en av dem som utnytter elendigheten, og ble menneskesmugler. Det er i alle fall anklagen fra etterforskerne som torsdag anholdt ham på Fiumicino-flyplassen, hvor han var på vei til Tyskland. Han regnes som organisasjonens hovedmann på Sicilia, mens lederen i Etiopia er en landsmann som kalles Ermias, identifisert ved fornavnet og telefonnumrene han bruker for å transportere de menneskelige varene fra Afrika til Europa.

Samtalene mellom disse to avslører flere detaljer om geskjeften:

Politifolkene i operasjonssentralen har avlyttet mange samtaler mellom Ermias og Ghermay. For eksempel sist juni, da Ghermay sa at han ikke kan reise tilbake til landet sitt «fordi jeg har startet en virksomhet her … Jeg er beskjeftiget med å hente folk som kommer med båtene.» Det er i dette øyeblikket at Ermias rekrutterer ham til organisasjonen sin. Kort tid etterpå meddeler Ghermay mannen fra Tripoli at «det er stor trafikk, og ting går bra». De var allerede kommet to båter med 1000 migranter fire dager i forveien, «og i dag er det kommet en med 1000 personer, men jeg vet enda ikke hvem sin det er». Han forklarer hvordan han drar for å hente flyktningene med bil i Agrigento eller Catania. For å organisere turene til Roma, tar han seg betalt 150 euro, hvorav han selv tjener 50 euro pr. person.

Smuglerne legger alt til rette for at migrantene skal unngå problemer med myndighetene i ankomstlandet, samtidig som de parasitterer på tjenester levert av myndighetene i Italia:

Smuglerne anbefaler de ulovlige innvandrerne ikke å la seg fotografere, for da risikerer de å bli sendt tilbake til Italia fra Nord-Europa. På den måten passerer migrantene «fullstendig ubemerket». Ghermay og hans medsammensvorne sørger for at de kan snike seg inn i asylmottakene, med «koordinering pr. telefon for å unngå politikontroller». Siden blir de tatt med derfra, hele tiden i skjul, etter at de har betalt for den neste strekningen. De blir fulgt til buss- eller jernbanestasjonene for å dra til Roma eller Milano, hvor to separate «celler» i organisasjonen sender flyktningene til Sveits, Tyskland, Norge, Sverige, Nederland og andre steder. Ved å holde dem i mottakene i ventetiden «kan smuglerne garantere gratis kost og losji», sier etterforskerne, hvilket betyr utgifter for den italienske staten.

Tariffene de oppgir tyder på at en kurér som kjører fire migranter fra Milano til Malmø, kan innkassere et beløp tilsvarende mer enn 35.000 norske kroner for turen.

Mens han snakker med en mellommann som bor i nærheten av Frankfurt og tilbyr seg å jobbe for ham, sier Ghermay at han er i stand til å «sende folk rett til Tyskland for 500 (euro, red.). Til Sverige er prisen 1100.» Han kan også sende dem til Sveits, England eller Nederland.

For de største fiskene er det tale om helt andre beløp, og pengene som hoper seg opp, må plasseres et sted:

Ghermay oppbevarer pengene han tjener på denne måten i banken, «og i øyeblikket rører han dem ikke», sier han den 4. juli. Andre investerer pengene i Dubai. Ermias derimot «plasserer dem i Sveits og Israel». Medhane Yehdego – en 34 år gammel eritreer som arbeider i Tripoli og har kona og sønnen regulært innskrevet i det svenske folkeregisteret med flyktningstatus, røper den 27. mai 2014 at han «hittil har tjent 170.000 (han spesifiserer ikke valutaen) og vurderer å investere dem i Canada».

 

Corriere della Sera

Mest lest

Terrorens ansikt