Sakset/Fra hofta

VG var i går uhyre raske på pletten med å videreformidle italienske myndigheters uttalelser til Corriere della Sera om at et nylig opprullet nettverk for menneskesmugling befordret mange av migrantene helt til Norge.

– De sender flyktningene videre, særlig til Tyskland, Nederland, Sverige og Norge, sier en av etterforskerne, Geri Ferrara, til den italienske avisen Corriere.

Men den italienske artikkelen går endel mer i detalj, både om noen av smuglerne, om de praktiske og økonomiske sidene ved den skitne geskjeften, om straffeforfølgelsen av den og om konsekvensene for et passivt Nord-Europa. Om de arresterte og ettersøkte smuglerne heter det at:

De har alle sammen vært beskjeftiget med å skaffe «kunder», som ender opp med å betale tre ganger for sin bibelske exodus. Først for å komme seg fra Sentral-Afrika til Libya. Deretter til smuglerne i og rundt Tripoli for oppholdet i brakker i påvente av overfarten. Og endelig ved ankomst til Sicilia, hvor de siste «agentene» selger transport til Milano eller Roma, hvorfra man siden reiser til Nord-Europa.

Fortjenesten ved overfartene er skyhøy. En vanlig tariff for en overfart fra Libye til Italia er 3600 dollar. To hundre mennesker ombord gir altså en samlet inntekt på 720.000 dollar, hvorav et beløp tilsvarende 80.000 euro går rett i lommen på hver smugler – nok til at det ikke er noen mangel på personer som vil risikere noen års fengsel.

Noe av det som gjør størst inntrykk på etterforskerne, er kynismen hos de mest skruppelløse smuglerne langs den libyske ruten, hvorav to navngis: etiopieren Ermias Ghermay og eritreeren Medhane Yehdego Redae. Førstnevnte antas å ha organisert overfarten som endte med forlis utenfor Lampedusa den 3. oktober 2013, hvor 366 migranter druknet. Politiet avlyttet telefonen hans mens det hele pågikk, og reaksjonen på tapet av alle disse livene var simpelthen: «Inshallah!»

Dét er kanskje ikke så fristende å sitere for norske medier?

En av de arresterte smuglerne gliser idet han avhøres av politiet i Palermo, helt uanfektet av at han tjener grovt på å la mennesker risikere livet i holker som ofte er mer synkeferdige enn migrantene tror:

«De sier at jeg bestandig lar altfor mange komme ombord i båtene, men det er de selv som vil reise straks, og jeg gjør bare som de vil.» Han er 34 år, og lar seg omtale som «generalen»: «Jeg er sterk, som Ghaddafi.» Og han skryter av fortjenesten: «Jeg har jobbet bra i år. Jeg har sendt avgårde sju tusen, kanskje åtte tusen.»

En interessant detalj er at noen av disse lusker rundt i nærheten av italienske asylmottak på jakt etter «kundene», som et oppsøkende reisebyrå. Artikkelforfatter Felice Cavallaro er overrasket over

hvor arrogante og sikre på ikke å bli straffet de er, disse som er rede til å garantere beboerne ved asylmottaket i Mineo – eller hotellet omgjort til mottak i Siculiana – transport «først og fremst til Tyskland, Nederland, Sverige og Norge.»

Han er kanskje forbauset over passiviteten hos landene som bare sitter og ser på det som skjer?

Sammenlignet med dem som administrerer overfartene er disse tilsynelatende mest som løpegutter å regne. Straffen de måtte pådra seg, avskrekker ikke. Men konsekvensene av det de foretar seg er store. Assisterende statsadvokat Geri Ferrara legger til noe bemerkelsesverdig som VG ikke siterer:

«Disse landene må nå forstå at dette bekrefter at trafikken av migranter – etter det første, ofte tragiske møtet med vår kyst – berører dem mer enn oss.»

Geri-Ferrara
Assisterende statsadvokat Geri Ferrara

Den erfarne tjenestemannen advarer nærmest nordeuropeerne om at de ikke er like godt rustet mentalt som italienerne til å hanskes med fenomenet.

Ferrara forklarer avslutningsvis at de forsøker å få idømt strengere straffer ved å dokumentere pengestrømmen i geskjeften:

For første gang er den økonomiske siden ved det hele havnet blant tiltalepunktene, som forklart av kollegene til statsadvokat Franco Lo Voi: «Vi har siktet dem for organisert kriminalitet med sikte på tilrettelegging av ulovlig innvandring, idet hvert eneste navn og episode er knyttet til hver enkelt overfart…». Geri Ferrara legger til: «Det nye her er rekonstruksjonen av den finansielle flyten gjennom selskaper for “money transfer”. På den måten kan vi ta ut tiltale for “lovstridig forvaltning av finansielle midler”, en form for resirkulering som rammes av konsolidert lov om banker, og av regelverket mot hvitvasking, altså paragraf 132 i legislativt dekret nummer 386 av 1993, som har en strafferamme på opptil ni års fengsel.»

Er ni år avskrekkende nok til ikke å våge å tjene over en halv million kroner pr. tur?

Null år avskrekker helt sikkert ikke dem som bringer migrantene til Norge. Hvor er egentlig norsk politi og påtalemyndighet – eller for den saks skyld etterretning – oppe i alt dette?

 

Corriere della Sera

Mest lest