Sakset/Fra hofta

24 medlemmer av en kriminell nigeriansk gruppe ved navn Black Axe ble høsten 2017 arrestert i Palermo. Stillbilde: Vice News / YouTube.

Migrasjonen fra Afrika til Europa har gitt opphav til en rekke afrikanske diasporaer i Italia, og den største av disse fra sør for Sahara kommer fra Nigeria – etterfulgt av store grupper fra Senegal, Ghana, Elfenbenskysten, Gambia, Mali, Kamerun, Guinea og Burkina Faso.

Noe over 100.000 personer fra Nigeria er registrert bosatt i Italia, og et ukjent antall nigerianere bor ulovlig i landet.

Mange av personene det er tale om, vil naturligvis være hyggelige og lovlydige innbyggere, men det er ikke til å komme forbi at nigerianeres kriminalitet har gjort seg smertelig mye bemerket i støvellandet – både hva angår volds-, narkotika- og seksualforbrytelser. Og når italienere flest treffer på nigerianere, er det som oftest når de møter tiggere utenfor barer, restauranter eller supermarkeder. Det kan vanskelig bli annerledes, når de eneste jobbene ufaglærte afrikanere som regel har sjansen til, er svart og underbetalt landbruksarbeid av det manuelle slaget.

Med tiden har det også avtegnet seg et stadig klarere bilde av at nigerianere utfordrer italienere på noe som har vært de sistnevntes spesialitet, nemlig den organiserte kriminaliteten. Allmennheten fikk et kraftig varsel om dette i september, da et tredvetalls nigerianske pushere banket opp to politifolk i Alimonda-parken i Torino.

Fabrizio Lotito er overinspektør ved politiet i Torino, en av de viktige industribyene i Nord-Italia hvor man også finner en av de største nigerianske diasporaene i landet. I rapporter til italiensk påtalemyndighet og overfor parlamentariske kommisjoner advarer nå Lotito om at den nigerianske mafiaen er i ferd med å seile opp som det femte store forbrytersyndikatet i Italia – etter mafiaen på Sicilia, camorraen i og rundt Napoli, ‘ndranghetaen i Calabria og Sacra Corona Unita i Puglia. Trusselen må ikke undervurderes, sier han.

Den nigerianske mafiaen er allerede i ferd med å etablere territoriell kontroll over flere områder sentralt i Torino, sier overinspektøren til Corriere della Sera. Virksomheten omfatter blant annet heroin- og kokaintrafikk, prostitusjon og organisert tigging, og fenomenet sprer seg ifølge Lotito ikke bare landet rundt, men også ellers i Europa.

De nigerianske mafiacellene, som er strengt hierarkisk ordnede og opererer med uvanlig brutale innvielsesritualer, går under betegnelsen cults. Deres røtter kan spores tilbake til nigerianske universitetsmiljøer på 1960-tallet.

Black Axe, Maphite, Supreme Eiye Confraternity og Ayee er navnene på «cults» som nå i flere år har gjort seg gjeldende på kriminalitetens område. Hvis man trekker en linje mellom dem på papiret, fremtrer en stor tegning som er pinlig for den misforståtte politiske korrektheten: Vil det å diskutere nigeriansk mafia gi argumenter til våre egne rasister?

De italienske mafiagrupperingene har forlengst utvidet virksomheten langt utenfor sine opprinnelige områder, men stedene hvor det hele begynte er fremdeles kommandosentraler, slik tilfellet er for eksempelvis San Luca i Calabria. Det samme gjelder den nigerianske mafiaen: Beslutninger fattes i Benin City i den nigerianske delstaten Edo.

Overinspektør Lotito klager sin nød over at den nigerianske mafiaen «mest blir oppfattet som et ordensproblem». Det er en feilvurdering, for ingen av de nye mafiaene er like gjennomgripende: Antall medlemmer estimeres til ett tusen i Italia (av ca. 93.000 nigerianske migranter), som er tilstede i minst tjue byer (først og fremst Torino og Bologna) og ti regioner. På verdensbasis er antallet medlemmer tredve tusen fordelt på førti stater.

Har Norge rukket å bli en av disse statene?

Samtaler som italiensk politi har avlyttet mellom italienske mafiamedlemmer i fengsel, viser at den nigerianske mafiaen har lært både å samarbeide med andre mafiaer og å respektere deres territorier. Black Axe har for eksempel samarbeidet med den sicilianske mafiaen om oppbevaring av narkotika. Og strategien gir resultater: En nigeriansk «don», en lokal mafiaboss, tjener mer enn ti tusen euro i måneden.

Den italienske journalisten Giovanni Falconieri hevder at de nigerianske forbryterne er uvanlig hardkokte fordi de har vært gjennom mye vold og lidelse på veien til Italia. Dermed har de lavere terskel for å ta menneskeliv enn de tradisjonelle mafiaene. I våre dager myrder disse sistnevnte langt mindre enn før, ganske enkelt fordi det ofte har vist seg å virke mot sin hensikt: Samfunnet ser seg da nødt til å treffe mottiltak. Mord er derfor blitt en siste utvei.

Stefano Sala, som er dommer i Torino, har skrevet et dokument på nesten 700 sider hvor han motiverer straffene mot 21 medlemmer av Eiye og Maphite. Han tenner en varsellampe: «Operasjonsmodusene til de kriminelle nigerianske organisasjonene har kommet til Italia sammen med den massive migrasjonsstrømmen vi har sett i disse årene» […] «så snart migranter kommer i land, rekrutteres de til å bli kurerer som svelger kokain».

Den nigerianske mafiaen kontrollerer også et stykke av kysten like nord for Napoli, hvor det urbane forfallet har nådd uhyrlige dimensjoner.

Tilstede er den også ved Borgo Mezzanone utenfor byen Foggia i Puglia, hvor en nedlagt flystripe ikke langt fra et asylmottak er blitt hovedgaten i en slumby av skur. I en nesten utrolig reportasje i Frankfurter Allgemeine den 26. juli 2018 («Auch das ist Europa») ble det beskrevet hvordan denne slummen, som delvis bebos av afrikanere som jobber på de omkringliggende jordene, rommer både restauranter, moskeer og horehus – alt sammen underlagt mafiaens strenge kontroll.

Gjør migrasjonen at nigerianere blir litt mer som italienere, eller at Italia blir litt mer som Nigeria?

De nigerianske kvinnene er kanskje de største ofrene for uvesenet, utsatt for menneskehandel som de ofte er. Nigerianske prostituerte dominerer nå sexmarkedet landet rundt.

Men også vertssamfunnet betaler en høy pris.

Det hersker altså ingen som helst tvil om at massiv nigeriansk utvandring fører med seg brutal nigeriansk mafia overalt hvor det oppstår nigerianske diasporaer.

Nigeria er det folkerikeste landet i Afrika, og er et av landene sør for Sahara hvor migrasjonen til Europa bare såvidt er i gang. Denne regionen har den største befolkningsveksten i verden.

Disse opplysningene alene burde være mer enn nok til at alle tenkende mennesker forstod at migrasjonsbølgen fra Afrika sør for Sahara burde stanses fullstendig, om nødvendig med militære midler. Men som Machiavelli bemerket blir problemene først erkjent når de ikke lenger kan løses.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!