Den egyptisk-italienske journalisten, forfatteren og politikeren Magdi Allam er av den italienske journalistordenen gjort til gjenstand for en disiplinær forføyning, idet han er blitt bedt om å «forklare seg» etter en anklage om «islamofobi» fra en medieovervåkende stiftelse kalt Media&Diritto.

Allam ble for snart ti år siden kjent for sin kritiske og undersøkende journalistikk overfor italienske imamer og moskeer i Italias to største aviser – La Repubblica og Corriere della Sera – etter først å ha arbeidet for Il Manifesto. Han skrev allerede på den tiden om hvordan Europa produserer islamske selvmordsbombere. Dette arbeidet resulterte i tallrike dødstrusler, som var medvirkende til at han konverterte fra islam til kristendommen noen år senere.

Meningsforbrytelsene som angivelig er begått av Allam, som i dag arbeider for den Berlusconi-eide Il Giornale, er å finne i tre artikler skrevet mellom 22. april og 5. desember 2011, hvor det blant annet står følgende:

«Islam beleirer oss. Vi har plikt til å forsvare vår kultur. Vi utsettes hver dag for overgrep av hatpredikantene som har bygd reir i nesten alle de 900 moskeene i Italia.»

«Milano kneler for moskeene»

«Kardinal Giacomo Biffi har rett når han sier til meg at vår virkelige fiende ikke er islamske bombemenn, men de såkalte moderate muslimene som påtvinger oss moskeer og koranskoler.»

Journalistordenens skritt er blitt kraftig kritisert av såvel Il Giornales redaktør som flere journalister i andre medier, som understreker at Allam har full rett til å ytre seg som han gjør selv om mange vil være sterkt uenige. At Allam heretter vil dempe seg er det vel heller ingen som tror, selv om andre kan skremmes fra å skrive det de har på hjertet om lignende saker. For Allam selv er vel ellers prosessen straffen, som Mark Steyn pleier å si.

I et notat skriver journalistordenen at det den klagende stiftelsen anfører «ikke fremstår som grunnløst», og at det påhviler journalistene en høyere standard for respekt enn den som forventes av andre. Den skriver videre at ingen hevet et øyenbryn da ordenen tidligere refset en annen journalist for antisemittisme, etter å ha skrevet blant annet at jødene er «plageånder» som nok måtte ha en eller annen skyld for at de var blitt forfulgt en rekke ganger gjennom to tusen år.

Allams angivelige islamofobi anses med andre ord å befinne seg på samme plan.

Notatet avsluttes med en drøfting av om det egentlig har noen hensikt for journalistordenen å befatte seg med «disse stjernene», og om det ikke var bedre bare å la domstolene ta seg av eventuell lovbrudd. Konklusjonen lyder noe bemerkelsesverdig at stjernene har penger og kontakter til å forsvare seg så godt for domstolene at det påhviler ordenen å sette eventuelle skap på plass.

Dette utgjør neppe verdens alvorligste angrep på ytringsfriheten, men kan likevel være et tegn i tiden. Noen som hverken er akterutseilte representanter for en svinnende korporativ makt eller like flinke til å score selvmål, kunne få samme idé.