Gjesteskribent

Magdi Allam. Foto: YouTube.

 

Nok en gang har vi fått merke at den islamske terrorismen bryter ut i et Europa som har mistet sine overbevisninger og stoltheten ved sin egen identitet, endt opp med å hate seg selv og gitt sine indre fiender det som hører egne borgere til.

Det blodige angrepet i sentrum av Barcelona finner sted i et Catalonia som ikke vil være en selvstyrt del av Spania, men gjerne vil oppslukes av Europas forente stater. Regionen kjemper iherdig for å hevde sin egen nasjonale identitet, men løser seg opp i multikulturalismens og globalismens antropologiske blanding. Man viser intoleranse for en hvilken som helst kritikk av at verdirelativismen er opphøyd til universelt dogme, men tolererer den islamske radikalisen som på voldelig vis fremmer seg selv som den eneste absolutte sannheten.

Denne voldens hovedpersoner er muslimer i andre generasjon, som er født eller i alle fall oppvokst i Europa. De kjenner språket, kulturen og lovene i sin vertsstat, og de har sans for både iPhonen og Nike-skoene, men de avviser verdisystemet som er substansen i vår sivilisasjon. De liker våre materielle ting, men hater de åndelige. Det er på den måten at Barcelona, i likhet med London, har sett fremveksten av «islamske domstoler» og «islamske politipatruljer», som ilegger sanksjoner mot muslimer som ikke oppfører seg som foreskrevet av sharia, Allahs og Muhammeds lov.

Etter enklavene Ceuta og Melilla, som geografisk er en del av Marokko, er Barcelona blitt Spanias mest islamiserte by. Selv om muslimene i Catalonia offisielt bare utgjør seks prosent av befolkningen, svarende til 450.000 personer, setter de et tungt preg på hele samfunnet, for i praksis oppfører de seg som om de var et aggressivt fremmedlegeme. Det finnes bydeler, for eksempel i Raval, som er blitt omgjort til islamske mikrostater, hvor det vrimler av moskeer, koranskoler, halal-slakterier og -butikker, samt islamske veldedighets- og finansinstitusjoner. Denne urbane og demografiske snikislamiseringen har akselerert etter at Qatar – den viktigste sponsoren til ekstremistbevegelsen Det muslimske brorskap – ble sponsor for Barcelona. Qatars finansering er overalt knyttet til betingelser som bygging av moskeer.

Barcelona er et perfekt eksempel av det konkrete slaget på hva som skjer når man lar muslimene styre seg selv, sågar med sine egne lover. Når vi pålegger oss selv ikke å undersøke hva islam inneholder, men snarere legitimerer den ukritisk og setter islam på samme plan som kristendommen, er det ikke til å unngå at islamistene får overtaket, ydmyker oss og massakrerer oss. Det er på denne måten islam blir alternativet for andre generasjons muslimer i vår dekadente sivilisasjon.

Det første vi må gjøre, er å gjenvinne vissheten om hvem vi er. Siden må vi bekjempe et islam som vil underkaste oss.

 

Magdi Allam er en egyptisk-italiensk politiker, journalist og forfatter, som har konvertert fra islam til kristendommen. Denne artikkel stod opprinnelig i Il Giornale den 18. august 2017.