Nytt

Hanne Nabintu Herland forkynner i Aftenposten at heller ikke hun vil stille som vitne for forsvaret i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Herland sier at hun heller går i fengsel enn å bli brukt i et politisk spill. Hun føler seg klemt fra to kanter: på den ene siden en trussel om å bli stemplet som «meningsfelle», på den andre ABBs ambisjoner om å fremstå som hærfører. Herland nekter å bli tatt til inntekt for sistnevnte og klassifisert som «meningsfelle».

Dermed blir hun den andre som nekter å stille.

Stein Lillevolden forkynte – også i Aftenposten – på kronikkplass, at han nektet å bli brukt i det politiske sirkuset til ABB. Han sto ikke i fare for å bli erklært som meningsfelle, men kanskje som forsvarer av politisk vold?

Uansett, Lillevolden fikk ros fra mange hold. Problemet ble løst ved at Lillevolden ikke sto på den reviderte vitnelisten.

Men ut fra den politiske støtten Lillevolden fikk – er det rimelig at Herland skal måtte stille, hvis hensikten er at hun skal inkriminere seg selv?

Og hva med de andre vitnene som er innkalt av samme årsak: Ole Jørgen Anfindsen, Walid al-Kubaisi og Bruce Bawer? Hvis den ene slipper, hvorfor ikke de andre?

Det går an å forestille seg at en vitneopptreden vil kunne representere en personlig sikkerhetsrisiko, ut fra hva visse journalister, kommentatorer og rikssynsere har sagt og skrevet.

Har forsvaret tenkt over konsekvensene, og hvor konsekvent vil man være fra rettens side hvis man lar en slippe?

Aftenposten har på nettsiden illustrert innlegget med et bilde av Herland utkledt omtrent som heks eller okkult. Det er særdeles lite fintfølende og vitner om manglende respekt for hva hun forsøker å si. Hun vil ikke delta i et show, og Aftenposten gjør innlegget til et show.

Politisk heksejakt

– Heller fengsel enn å vitne i Behring Breivik-rettssaken