Pål Norheim benytter femårsmarkeringen av 22. juli-terroren til å minne om massemorderen og terroristen Anders Behring Breiviks deltagelse i kommentarfelter, og nevner blant annet Documents spesielt. Teksten hans er publisert i Aftenposten, som etter katastrofen må ha fått så kraftig panikk av å se hva ABB skrev i deres egne kommentarfelter, hvor han fremstod som mer radikal, at de slettet hele historien. La aldri dette hykleriet, denne feigheten og denne intellektuelle uredeligheten bli glemt.

La oss grave litt i Aftenpostens egen sviktende hukommelse:

I det som tidligere var et lunsjrom i Kripos’ lokaler på Brynseng i Oslo, sitter ni politimenn rundt et stort bord nedlesset med datamaskiner.

Herfra skjer jakten på Behring Breiviks virtuelle liv. Snart fire måneder med etterforskning har vist at det var meget omfattende.

Fra over 20 forskjellige e-postadresser har den massedrapssiktede 32-åringen sendt og mottatt mange tusen e-poster, opplyser Mats Høyem Koteng, leder for etterforskningsgruppen som ser på Behring Breiviks bruk av sosiale medier.

Politiet har identifisert over 30 kallenavn, eller såkalte «nicks», som ble brukt av Behring Breivik, deriblant kallenavn han har brukt på nettsidene til Aftenposten, VG og Nettforum med det politiet karakteriserer som en «mer ekstrem vinkling innenfor hans interesseområder».

ANNONSE

Ellers er det en viss edruelighet i Norheims essay.

Hensikten var å gjøre noe så uhyrlig at de som delte hans anti-islamske og innvandringsfiendtlige syn ville bli smittet av hans monstrøsitet.

Ved at det politisk korrekte Norge ville komme til å brennemerke dem han anså som sine meningsfeller og ekskludere dem fra det gode selskap, forutså han at de ville bli radikalisert og gripe til mer ekstreme midler.

Norheim konstaterer at dette ikke har slått til, hverken for Document.no, HRS eller Fjordmans vedkommende. Vi/De mener omtrent det samme som før 22/7.

Men Norheim burde vært ærlig nok til å påpeke at bl.a. den avis han publiserer sitt essay i gjorde alt for at ABBs ønske skulle bli oppfylt: Aftenposten presenterte alle som sto i kompendiet som medskyldige og inspiratorer. Les bare artikkelen De er den tredje bølgen, skrevet at Kjetil Kolsrud og publisert i Aftenposten 30. juli.

Norheim bruker det sterke ordet “stigma” om Nøstvold Jensens byrde.

Jensen har måttet bære hovedbyrden av det stigmaet Breivik påførte de han betraktet som sine allierte.

Men hvordan oppsto stigmaet? Ved at ingen av mottakerne gjorde noe forsøk på å diffrensiere mellom en massemorder og en islamkritisk forfatter.

Norheim underslår at det var mediene som oppfylte Breiviks ønske om å klebe massakren til de han trykket til sitt bryst. Han produserte lite ideologisk selv, han stjal fra andre. Mediene var ute i massemorderens ærend. Det vet nok Norheim, men han er ikke modig nok til å si det.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629