Nytt

Klassekampen har idag som hovedoppslag at «Islamkritikere slår mediehusene: Vinner på nett«. Ingenting er som suksess. Selv NRK bøyer seg for det og setter saken som nummer to i morgennyhetene.

Mens det månedlige antallet delinger av Document-saker i første halvdel av 2015 lå stabilt mellom 30.000 og 40.000, teller Storyboard hele 230.000 delinger i mai i år.

Det gir Document en plassering som det tiende største norske nettstedet i antall delinger på sosiale medier de siste 30 dagene.

På 15. plass ligger rights.no, nettstedet til den islamkritiske og statsstøttede tenketanken Human Rights Service. De to nettstedene lå inne på topp 30-lista for 2016, men begge har klatret det siste året.

Analyseverktøyet Storyboard henter inn rundt 5000 norske nyhetssaker og 1500 blogginnlegg daglig, opplyser Storyboard-sjef Olav Hjertaker. Sakene sjekkes så opp mot ulike sosiale medier for å hente antall delinger.

Digitale medier gjør det mulig å registrere «vinnere» i sanntid. I Document har vi snakket om hvordan mon praten går i markedsavdelingene i de store mediehusene når de ser hvilke saker som går. Aftenpostens Espen Egil Hansen forsøker seg med et «vi er ikke sånn» og sier om Hege Storhaug at «Hun bruker teknikker for å spisse sakene». Og det gjør ikke Aftenposten?

Avisen har i dag en kommentar av informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen, hvor hele poenget er å rakke ned på Trump og si at det er visse ting demokratiet ikke kan tillate seg i kampen mot terror, selv om de virker. Som punchline trekker han frem ABB-kortet og skriver:

«Vi bør ikke internere alle aktive i kommentarfeltet til document.no – selv om Behring Breivik var det…»

Et retorisk poeng, billig, men effektfullt. Andre halvdel er ikke fullt så morsom:

«…og ny høyreekstrem terror kanskje ville blitt hindret.»

Her opprettholder Ottosen en myte som ble skapt etter 22/7, at ABB var representativ for kommentarfeltet og meningene/standarden på Document.no. Dette bygger på at ABB var aktiv i kommentarfeltet en periode, (men ga seg da han ikke vant frem.) Distinksjonen mellom «aktiv» og representativ blir tydelig når man vet at ABB var aktiv på et stort antall nettsteder, herunder Aftenposten og VG, og PST uttalte at han var mer ekstrem på disse.

Aftenposten har selv referert:

Politiet har identifisert over 30 kallenavn, eller såkalte «nicks», som ble brukt av Behring Breivik, deriblant kallenavn han har brukt på nettsidene til Aftenposten, VG og Nettforum med det politiet karakteriserer som en «mer ekstrem vinkling innenfor hans interesseområder».

http://www.aftenposten.no/norge/Kartlegger-Behring-Breiviks-liv-pa-internett-173979b.html

Norsk presse har aldri tatt noe oppgjør med seg selv. Det er mer bekvemt å late som om ABB var representativ for et «miljø». Øyvind Strømmen ble forgylt for sound-biten: Han var en ensom ulv, men han kom fra en flokk.

Politiet har aldri klart å finne noen flokk, men mediene trekker stadig frem det høyreekstreme kortet, selv om dokumentasjonen mangler. Man må gå over grensen til Sverige for å finne nynazister. Man er litt mer forsiktig enn før med å slå alle i hartkorn med disse. Men linjen er trukket og kan når som helst aktiveres, hvilket den helt sikkert vil bli.

Bølleatferd

Aftenposten har også fått med seg de gode tallene for document og rights og synes det er anledning til payback-time. De heiser sluttpoenget til Ottosen på nett, slik at titttelen blir: Vi bør ikke internere alle i kommentarfeltet til document.no – selv om Behring Breivik var aktiv der

Aftenposten satser på at de skal skremme livskiten ut av mennesker som verdsetter sin sosiale status, men stadig flere har gjennomskuet disse hersketeknikkene og gjenkjenner dem for hva de er: Bølleatferd.

Det som gjør Ottosens kommentar ekstra kvalm er slutten:

Og vi bør ikke stenge alle moskeer fordi noen av dem kan være tilholdssted for ekstremister.

Kanin opp av hatten

Ottosen trekker en høyreekstrem kanin opp av hatten for å legitimere at vi ikke bør gjøre noe med islam. Det er det hele resonnementet hans går ut på. I stedet for å si: «Nei, det tør vi ikke. Vi er redd konsekvensene» Eller: «Kanskje Misjonssambandet vil vokse i skyggen av islam?». Ottosen har antydet noe slikt i forbindelse med tildekking av kvinner. Han lager en stråmann.

Hele debatten om flerkultur og islam er preget av slik stråmann-argumentasjon. Særkjennet er mangelen på ærlighet. Man forsøker hele tiden å fremstille andre som ikke bare dårlige, men rett og slett farlige. Ottosen roser seg av at han tillater oss å være på frifot!

Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at denne kaninen trekkes frem som en reaksjon på de siste terroraksjonene.

Rettferdiggjør passivitet

I en tid da vesteuropeiske byer opplever den mest brutale terror som «rammer millioner» lager Ottosen en konstruksjon som skal legitimere at vi som samfunn ikke skal gjøre noe som helst.

Han synes det er mer morsomt å henge ut Document.no. Aftenposten fryder seg og heiser det helt øverst.

Men dette handler ikke om Document. Det handler om at noen vil gjøre alt for å skyve skylden over på andre. Selv når barn sprenges i filler i Manchester velger en Frank Rossavik, Aftenposten og en luthersk informasjonsleder å bruke ABB og Document eller amerikanske intervensjonskriger som påskudd til å forsvare sin egen passivitet og fremfor alt: Mangel på svar! De har ingen svar på det som skjer, men velger heller å svine til de som har jobbet trutt og jevnt med disse truslene i årevis.

Vi ser nå at publikum «svarer» med økt oppslutning. Det er selvsagt den sterkeste bekreftelsen vi kan få på at vårt arbeid er seriøst.

I den situasjonen velger informasjonslederen i Norsk Luthersk Misjonssamband og Aftenposten å komme trekkende med ABB-kortet.

De som forsvarer anstendigheten er i virkeligheten dypt uanstendige. Tarvelige. Verst er at de forsøker å kortslutte lesernes tenkeevne.

Vi tror ikke de lykkes med det.