Kommentar

Klassekampens forside sier det meste: Et stort bilde av en selvbevisst Kjetil Stormark og tittelen: E-poster avslører Breiviks nettverk. Klassekampen slår opp som en nyhet hva Document.no publiserte natten til 23. juli 2011.

Dette er den type uthengingsjournalistikk som «borgerpressa» brukte mot venstresiden på 60-70-tallet. Nå eksellerer Klassekampen i samme øvelse.

Undertittel:

Ny bok. Anders Behring Breiviks epostar syner at han var til stade på stiftingsmøtet til «Documents venner» i 2009 og at han var i dialog med dei og Frp om å starte en konservativ avis.

Det vises til side 6 og 7. Alle som har fulgt med, vet at dette er gammelt nytt. Inne i avisen finnes det ikke mer informasjon om førstesideoppslaget, kun en gjentakelse:

E-postane syner at Breivik var til stade på stiftingsmøtet til det høgreorienterte nettverket «Documents venner» i 2009.

At han var i dialog med dei og Frp om å starte ein konservativ avis.

Det finst òg spor av terrorplanar i e-breva.

Punktene utdypes ikke. Det skapes et inntrykk av samrøre og deltagelse fra ABBs side. Klassekampen opptrer uredelig, både konkret og i en videre betydning: Man gjentar noe som Document.no selv offentliggjorde og som øvrige medier har gjentatt flere ganger. Ved slå det stort opp vil noen tro at det er en «avsløring». Slik skapes et inntrykk av noe skummelt og farlig.

Én ting er gjentagelsen, bruk av insinuasjoner og generalisering. Noe annet er at Klassekampen og andre medier systematisk unnlater å påpeke at Documents redaksjon sjekket Breivik og fant ham useriøs og sær. Det var en kombinasjon av opplysninger som forelå på nett og hans skrivestil, sær terminologi og en overdreven vennlighet. Alt ga en følelse av at det var noe som ikke stemte. At det til de grader ikke stemte, kunne ingen vite som ikke hadde nærkontakt eller overvåkingsmulighet. I stedet for å gi Document kred for dette fortsetter skittkastingen.

Allerede for tre kvart år siden skrev Anders Giæver en kommentar i VG, Udocumenterte påstander, om at Breivik forsøkte seg, men møtte en stengt dør. Giæver:

Mye kan sies om Document.no og måten de har ført debatt på, og det har da også vært gjort mange ganger og mange steder etter 22. juli.

Men det er samtidig åpenbart og dokumenterbart at Rustad ikke har gitt Breivik det han vil ha, selv når Breivik har opptrådt i fåreklær som en tjenestevillig ung vestkantgutt med næringslivsforbindelser og store prosjekter.

Stormark skriver selv:

Men i løpet av de neste to-tre ukene mister Anders Behring Breivik interessen for Document.no som mulig innholdsleverandør til den kulturkonservative avisen han ønsker å få stablet på bena. I en e-post til Fjordman 11. februar, lufter Breivik frustrasjonen sine over at han stadig blir sensurert på debatter på nettstedet. Fjordman er heller ikke fornøyd.

Likevel konstruerer Stormark og Klassekampen et inntrykk av noe suspekt, av et samrøre.

Er det resultat av at man har låst seg til en Fortelling? Når anledningen byr seg, bekrefter man villig vekk historien om Det mørke nettet og «miljøene» og lar Document.no få unngjelde. Noen må man ha. Man bygger en slags «kapital» det kan være godt å ha i reserve.

Igår lot VG, Aftenposten og NRK Stormark mane frem den samme busemann og trussel på sine nettsider. Idag er Andreas Wiese i Dagbladet og Stian Bromark i Dagsavisen langt mer edruelige. De finner epostene kjedelige og utbyttet magert. Kun Klassekampen dundrer løs, med løskrutt.

Men denne saken er for alvorlig til å ta lett på slike oppslag.

Uredeligheten og den manglende nyansering og differensiering av høyresiden gjør noe med journalistikken. Den som tier samtykker. Pressen har manøvrert seg inn i en posisjon der et oppgjør med ensidigheten og kampanjejournalistikken blir en avkledning av seg selv, et tap av ansikt. Det er gått prestisje i det.