Kommentar

Kjetil Stormark presenterte mandag sin bok med 7000 eposter av og til ABB. Motivet kom raskt på bordet: Stormark ønsker at noen må bli tiltalt for psykisk medvirkning.

Det vil i så fall være en helt ny kategori i straffeloven, som ellers bare kjenner medvirkning. Psykisk medvirkning er en kategori som ellers er kjent fra politistater.

At Stormark så fritt og freidig flagger et slikt ønske, tyder på at vurderingsevnen er påvirket. Han er påvirket av ABBs eposter, skriver VGs Astrid Meland syrlig.

Man kan velge å jatte med Stormark, slik VG, Aftenposten og NRK gjør, da fremstår Stormark som et orakel som påpeker svakheter ved politiets etterforskning. Eller man kan velge å bruke sin kritiske sans å høre at han selv mangler motforestillinger. Slikt blir det ikke kritisk journalistikk av.

Enhver som måtte ha overhørt politiets vitnemål i rettssaken måtte bli imponert over etterforskernes dyktighet, grundighet og de enorme ressurser som ble satt inn. De fant ikke noe tegn på Knights Templar. De fant ingen flere celler. Likevel mener Stormark at deres arbeid er utilstrekkelig. Hans argumentasjon går i ring og minner om Donald Rumsfelds at det finnes «kjente ukjente», men også «ukjente ukjente». Rumsfeld snakket om Saddams WMD, Stormark om KT. Han utelukker slett ikke at nettverket eksisterer, og bruker det politisk ladede begrepet «meningsfeller» til å fyre opp under en slik mistanke. Har ikke ABB epostet med flere, slik boken dokumenterer? At disse epostene for lengst er kjent, synes ikke å affisere Stormark, og mediene kjører reprise nok en gang på ABBs «kontakter». Men de unnlater å poengtere at ABB ikke fikk napp, hverken hos document.no eller Fjordman.

Det som derimot er sant, er at Stormark er blitt påvirket av epostene, såpass påvirket at han gir ut en bok som konkluderer med at Breivik«muligens kan» ha blitt påvirket av andre til å utføre terror. Om det er den viktigste innsikten en av våre fremste gravejournalister har fått av å lese 7000 eposter, så spørs det om vi andre vil lære særlig mer.

Man kan bare beklage at det var Anders Giæver som dekket rettssaken for VG og ikke Meland.

Siden det snakkes om miljø: Det krever et miljø for at journalister kan sette slike utsagn på trykk, med straight face:

Stormark mener noen av e-postene tyder på at Breivik kan ha blitt påvirket av andre i forkant av gjennomføringen av terrorangrepene.

– Omfanget av den kontakten tyder på at det kan være psykisk medvirkning, altså personer som har motivert Breivik til å gjøre det han gjorde 22. juli. Og bare den lille muligheten, for at det kan ligge noe slikt i denne saken, at vi kan oppleve 22. juli igjen, gjør at denne saken fortsatt må etterforskes med stor tyngde, sier han på pressekonferansen.

Ikke bare psykisk medvirkning, men kontakter som har «motivert Breivik til å gjøre det han gjorde»? Det er en påstand med et potensielt injurierende innhold, men Stormark unnlater å konkretisere. Han lar det henge i luften, men ut fra sammenhengen i boken er det tydelig hvem han mener. Det kalles insinuasjon.

Når skal noen i pressen si fra at dette er uetisk og politisk farlig? Det klinger ikke helt godt å drive prosedyre for egen sak. Den skal ideelt sett andre bedømme. Men det går ikke an å tie om en slik kampanje som konsekvent unnlater å presisere hvem som er meningsfeller og hvem som har «motivert». Noen navn er offentlige, de andre som uttrykker seg ekstremt befinner seg i skyggene, og Stormark og mediene lar de som ikke har noe å skjule, ta støyten.

Denne ulne lumre hentydningen fremkommer tydelig i VGs tittel:

Stormark: – Breivik kan ha blitt påvirket av andre

Dette minner om de verste knepene som ble benyttet for i sin tid å sverte kommunister og venstresiden. Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, skrev for kort tid siden at Norge kunne trenge en Haakon Lie. Virkelig? Er det det vi trenger? Det synes som om Haakon Lies ånd lever i beste velgående. For en tyve års tiden siden het det at vi ikke ønsket en slik atmosfære og slike metoder tilbake. Nå lengter man høylytt etter en ny Lie.

Meland nevner en omstendighet som mediene ellers gjør lite ut av. Gruppen som hacket seg til epostene er grepet for trusler og pengeutpressing.

Fordi epostene var gravd fram av en anonym gruppe ulovlig, kunne det ikke brukes som bevismateriale. Politiet kunne ikke vite om epostene var ekte. Flere av hackerne i gruppa ble dessuten pågrepet og noen av dem skal ha innrømmet å ha drevet med trusler og pengeutpressing på nettet.

Aftenpostens vinkel er identisk med VGs. Man må gå ut fra at det var dette som var Stormarks hovedbudskap.

– Må ikke utelukke nytt 22. juli
Forfatteren Kjetil Stormark mener det er viktig at politiet ikke avslutter etterforskningen av Anders Behring Breviks meningsfeller.

Å bevise noe ikke-eksisterende?

– Vi har ikke noe grunnlag for å hevde at dette ikke kan skje igjen, og etter å ha lest disse e-postene er jeg ikke mindre urolig. Når jeg også ser hvordan han vært opptatt av å skjule sporene sine, og lykkes i stor grad, så vitner det om at det er ting politiet fortsatt må etterforske. Blant annet fantes ikke kommunikasjon Behring Breivik hadde med Fjordman blant disse 7000 e-postene, sier Stormark.

Les også

-
-
-
-
-

Les også