Kommentar

Etter det Document.no erfarer, har politiets etterforskning ikke brakt noe mer for dagen om forholdet mellom Anders Behring Breivik og Document.no enn det vi selv var åpne på allerede natten til 23. juli.

Men hva med pressens egen befatning med Anders Behring Breivik? Derom tier de store avisene, VG, Dagbladet, Aftenposten, til tross for politiets ord om at han var mer ekstrem på deres nettsider.

Mens man fortsetter å gjenta gamle historier om Document.no. For en uke siden skrev både Aftenposten og Dagbladet om ABBs ønske om å lage en konservativ avis, med utgangspunkt i Document.no og med hjelp fra Fremskrittspartiet.

Da Tore Bergsaker i Dagbladet ble gjort oppmerksom på at dette var en gammel historie, ble han forbauset. Storyen bunnet åpenbart i at pressen hadde fått tak i etterforskningsdokumenter, men hvorfor drøvtygge gamle historier? Igjen måtte Geir Mo gjenta at han ikke husket henvendelsen.

Også Aftenposten kjørte storyen. Det sto ingen faktafeil i den, men det er en belastning å bli nevnt i denne sammenheng gang etter gang. Noen i avisredaksjonen mener åpenbart at dette er relevant stoff.

Hvorfor er det ikke like relevant å redgjøre for sin egen befatning med mannen? For ABB har skrevet på deres nettsider, likesom på Document.nos, det har vi både politiets og Aftenpostens egne ord for.

Politiet sa sogar at ABB uttrykte seg mer ekstremt på de store nettstedene. Likevel har det vært taust som i graven.

Som en som har kommunisert med politiet, kan man stille Aftenposten, VG og Dagbladet noen spørsmål:

Datagruppen i Kripos har bedt om og fått utlevert info om noen få personer som ABB diskuterte med. Det er spesielle nicknames som har vakt politiets interesse.

Aftenposten hadde 19. november selv en artikkel om ABBs nettaktivitet:

Fra over 20 forskjellige e-postadresser har den massedrapssiktede 32-åringen sendt og mottatt mange tusen e-poster, opplyser Mats Høyem Koteng, leder for etterforskningsgruppen som ser på Behring Breiviks bruk av sosiale medier.

Politiet har identifisert over 30 kallenavn, eller såkalte «nicks», som ble brukt av Behring Breivik, deriblant kallenavn han har brukt på nettsidene til Aftenposten, VG og Nettforum med det politiet karakteriserer som en «mer ekstrem vinkling innenfor hans interesseområder».

- Vi har koblet siktede til over 40 forskjellige nettsider, sier Høyem Koteng.

Journalistene Tor Arne Andreassen og Randi Johannessen Buckley siterer politiet på at ABB var mer ekstrem på de store nettsidene, uten at det avføder en eneste setning eller spørsmål om hva disse redaksjonene har gjort for å spore opp ABBs aktivitet hos dem.

At slikt arbeid er blitt foretatt internt kan vi med sikkerhet si, siden vi selv har samarbeidet med politiet. Aftenposten stengte Debattcentralen, men kan ikke ha våget å slette innholdet. Det er usannsynlig at ikke de store nettavisene har hatt et samarbeid med politiet som gjør dem i stand til å si noe om hvor aktiv ABB var hos dem.

Andreassen og Johannessen Buckley siterer politiet på at ABB var mer ekstrem på de store nettstedene, uten å forfølge saken.

I stedet velger de å snakke om at han luftet sin kritikk av det flerkulturelle på Document.no. Men hvorfor turde han være mer ekstrem på de store?

Mediene snakker om åpenhet, men det er en åpenhet de selv vil definere.

Hvis mediene hadde vist den samme ærlighet de forventer og forlanger av andre, ville de kanskje sett spørsmålet om lekkasjer fra en litt annen synsvinkel. Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd synes det er helt ok å sitere fra vitneforklaringer til politiet.

NRKs journalist Peter Svaar kunne lørdag berette at det er lekket titusenvis av politidokumenter. Journalister har ringt opp vitner som har forklart seg, og presset dem til å stå frem i mediene. Dermed griper journalistene forstyrrende inn i etterforskningen. Vitnene trodde de forklarte seg til politiet, ikke pressen. Kripos-sjef Hans Halvorsen sa til NRK Dagsrevyen at flere vitner har kontaktet politiet og bedt om at politiet skjermer dem mot pressen.

Likevel står Hilde Haugsgjerd frem og sier hun ikke kan se noe galt i at de offentliggjøre vitneforklaringer.

Hvis Haugsgjerd og Aftenposten hadde vært litt mer ærlig, ville hun måttet redegjøre for noen av de moralske dilemmaene: Hva med utlevering av info om lesere som intetanende diskuterte med ABB på Debattcentralen? Slike spørsmål har Document.no måttet ta stilling til. Det kunne vært interessant å høre hvilke avveininger Aftenposten har gjort.

Det er ved å få slike problemstillinger inn på livet at man forstår personvern i praksis. Heldigvis har politiet vist seg forståelsesfull. Men tar jeg ikke feil sitter Aftenposten og VG på langt mer materiale med mulig ABB-tilknytning, enn det Document.no gjør.

Og hvis politiet kan si at han var «mer ekstrem på de større nettstedene», har ikke offentligheten da krav på et svar fra Haugsgjerd og Torry Pedersen? De krever svar av alle andre og henger dem gjerne ut.

Er det for å befeste et inntrykk, for å skape noen enkle forklaringer på hvor ABB kom fra? Hvis han var mer ekstrem på VG Debatt, ville det ikke vært naturlig med en artikkel om hva han skrev? Hvis politiet uttaler dette må de ha gjort undersøkelser, og det er usannsynlig at Aftenposten ikke vet hva det referes til. Likevel går Andreassen og Johannessen Buckley over til å skrive om Document.no.

Det er drøyt. Pressen må også huske en ting: Disse spørsmålene dør ikke, de vil fremstå som enda mer påtrengende hvis pressen selv ikke reiser dem. Folk liker ikke dobbeltmoral.

Politiet har nå gitt tilbakemelding på at de ikke har funnet noe mer om forbindelsen mellom ABB og Document.no enn det vi sa natten til 23. juli.

Det kostet. Mediene kjørte uhemmet på forbindelsen. Men det kom ikke noe mer. Mediene fant ikke noe. Politiet har nå rapportert at det har heller ikke de.

Men så var det mediene selv. Hvor lenge kan de leve med at de ikke praktiserer den åpenhet de forlanger av alle andre?