Kommentar

I dag begynner de første av forsvarets sakkyndige sin forklaring, med Øyvind Strømmen, Terje Emberland, Tore Bjørgo og Lars Gule. Hva som blir sagt vil bli veiet opp mot de sakkyndige som har trukket seg eller ytret ønske om det, etter at retten ville tillate kringkasting av den ene part, men ikke den andre.

Hvor politisert vil forsvarets utspørring være? At de sakkyndiges forklaringer kan arte seg som et angrep på senere vitner, synes ikke retten å ha registrert.

At pressen har interesse av at et «miljø» får syndebukkstempel, og ikke deres egen politiserte dekning av samfunnet, er en viktig faktor selv om den ikke artikuleres. Spørsmålet om ord og handling er langt mer komplisert og har flere aktører enn det mediekommentatorene liker å gi inntrykk av. Denne manglende åpenheten er medvirkende til at flere vitner vurderer å trekke seg.

Gårsdagen var viet politiets etterforskning. Det var noen meget dyktige politifolk som sto frem og forklarte hvordan de hadde arbeidet. Politiet må jobbe etter objektive kriterier. Et moderne samfunn gir dem slike verktøy i stort monn: Elektroniske spor legges igjen over alt. Derfor kunne politiet møysommelig nøste opp Anders Behrings Breiviks liv, og jo nærmere man kom i tid jo flere ble sporene.

Ikke på noe tidspunkt har politiet funnet spor av at han har hatt medhjelpere av fysisk eller psykisk art, selv om dette har vært et overordnet spørsmål for alle etterforskere. Dette er et objektivt faktum. Politiet sier ikke at de dermed har motbevist at det finnes en organisasjon, men med de store anstrengelser som er gjort anser de det for usannsynlig.

Det var mens man hørte politifolkene redegjøre for arbeidet og hvor finmasket verktøyene er, at man forsto at når politiet sier de ikke tror Knights Templar eksisterer, så er det en formodning basert på solide beviser.

Som en av etterforskerne sa: – Det går ikke an å motbevise noe som ikke eksisterer.

M.a.o: Man vil aldri kunne slå fast en gang for alle at KT ikke eksisterer. Det er umulig, det som ikke eksisterer lar seg ikke avskrive en gang for alle. Derfor vil tvilen alltid være der, og øyne og ører vil være åpne.

Men journalistene arbeider etter andre kriterier. De har ideologiske preferanser, og de mener de vet bedre enn politiet. Allerede igår var Ketil Stormark ute og kritiserte politiet for ikke å etterforske mer i de 7000 epostadressene som manifestet skulle vært sendt til, men som havnet i Telenors spamfilter.

Hvis han hadde hørt bedre etter, ville han forstått at det ikke bare ville vært å lete etter nåla i høystakken, det ville være som å lete etter en nål i en haug av nåler, som etterforskeren sa.

Det var flere interessante detaljer i politiets redegjørelse. En av dem var fordelingen av de 842 epostadressene som fikk manifestet 22. juli. Det viste seg at Breivik bare hadde syv adresser som ble karakterisert som «ideologiske» av politiet. De fleste gikk til politikere og medier. Hva sier det om mannens kontaktnett?

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også