22/7

For den som i likhet med flere av oss lenge har ansett terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik som sinnssyk, kommer ikke den nye manifestasjonen av sinnssykdom i form av brev til pressen som noen stor overraskelse. Det helsprø manifestet eller resymeene fra psykiatersamtalene gjør en ikke akkurat uforberedt på enda mer empatisvikt eller inkoherent, virkelighetsfjernt og narsissistisk rør. Når det så kommer, f.eks. i form av intet mindre enn en selvbiografi, er det av begrenset interesse – hva angår ugjerningsmannen som person. Han vil nå forhandle med pressen, slik han etter arrestasjonen på Utøya ville forhandle med politiet for å få Stortinget oppløst. Ko-ko!

For den som – i likhet med ham selv – har ansett Anders Behring Breivik som en ideolog med et potensielt høyt antall tilhengere, burde brevene derimot være av stor interesse. Om man leser brevet avisene så vidt har nevnt politisk, ser det ut til at han har gjort en vending: Han fremstår som mer nazistisk enn før. Han er opptatt av den nordiske rasens renhet, som visstnok er vel så truet av sydeuropeere som av afrikanere og asiater, og han viser forakt for islamkritikere som ikke er tilstrekkelig etnosentriske. Han vil ha et nordisk reservat. Fjordman skal ha et jødisk nettverk, og disse jødene skal forresten deporteres til Israel. Han sier han lot som noe annet under rettssaken og i manifestet for å skåne grupper som Stormfront. Kanskje det er der resten av Knights Templar befinner seg? Jadda.

Det er grenser for hvor detaljert det er av interesse å gjengi innholdet i brevet, men dette bør vel nevnes i den grad avisene finner det riktig overhodet å skrive om det? Det gjør de ikke. De skriver simpelthen at han fortsatt betegner seg som høyreekstremist, og at han ikke angrer på det han gjorde. Ellers nevnes det at han klager over soningsforholdene. Det er tilsynelatende gått opp for ham, som den siste i verden, at han ikke slipper ut levende. Det gis med andre ord inntrykk av at hans politiske ståsted er uforandret, noe det helt klart ikke er om man skal ta det som noe annet enn en gal manns babbel.

Hva skyldes så den beskjedne oppmerksomheten omkring brevet generelt? Hva skyldes det at praktisk talt alle er tause som graven om nazi-vendingen spesielt?

Det er bare så altfor lett å tolke det som et utslag av ønsket om å vedlikeholde det portrettet av Breivik som ble tegnet under rettssaken. Det skal få henge der til evig tid. Kampen om historien bør helst vinnes på walkover, og denne nye informasjonen er i så måte høyst uvelkommen.

Under rettssaken ble han av omgivelser med en politisk slagside satt sammen etter forgodtbefinnende til en ideolog hvis ytringer var sammenhengende nok til at det visstnok lot seg gjøre å fastslå eksistensen av meningsfeller. En perfekt symbiose: Forsvaret fikk et tilregnelighetsargument, og de som på den mest politiske måten vitnet i favør av tiltaltes eget ønske om fengsel fremfor galehus, fikk konstruert en drømmefiende på egne og andres vegne: en djevelsk avart av noe de ikke likte fra før. Mediene deltok i stor grad i forsvarervitnenes byggearbeid.

Men med brevet fra Breivik er konstruksjonens bærende elementer borte. Til syvende og sist er Breiviks vending derfor en Catch 22 for dem som helst ser at en akterutseilt oppfatning forblir dominerende. De ønsker ikke å få belyst noe som kan sette spørsmålstegn ved tilregneligheten, som retten fant var bevist hinsides rimelig tvil, ei heller det politiske resonnementet som understøtter konklusjonen.

For hvis det han sier nå skal tas for god fisk, gir det inntrykk av at de ble lurt under rettssaken. Da er deres politiske analyser null verdt.

Hvis det han nå sier derimot skal tas som nok et innfall fra en galning, gir det inntrykk av at de vitnet i favør av en usannhet.

Man er neppe særlig lysten på å fremstå hverken på den ene eller den andre måten. Klokest å holde kjeft.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også