Sakset/Fra hofta

Den tredje desember sa historikeren Bård Larsen i et intervju med Dagen at Peder Jensen, bedre kjent som Fjordman, var som fascist å regne. Årsak? Peder Jensen mener Europa må beskytte seg mot islam.

Peder Jensen ble landskjent etter Anders Behring Breiviks terrorhandlinger 22. juli 2011. Uten at Peder Jensen visste noe, hadde Breivik brukt hans tekster i sitt manifest, og dermed ble islamkritikeren Fjordman umiddelbart koblet opp mot Breiviks virkelighetsoppfatning og terrorhandlinger. Uten at Jensen hadde mulighet til å forsvare seg, oppstod det en historie der mytene florerte og få sjekket fakta. Nå har han skrevet bok om hva som skjedde da han ble en av Norges mest forhatte menn.

Fjordman1

Boken Vitne til vanvidd er et forsvarsskrift og må selvfølgelig leses som det, men det gjør den ikke mindre interessant. Peder Jensen er ryddig i sin argumentasjon og utledning og han besitter en kunnskap få kan matche, noe som gjør ham farlig for sine motstandere. Men hans motstandere går sjelden inn i materien, de stempler ham som ekstrem på grunn av holdningen til islam, og dermed er debatten død. Peder Jensen gir seg imidlertid ikke, selv etter den formidable motstanden han har møtt, og Vitne til vanvidd bærer preg av det. Å si at Jensen burde balansert sine argumenter for å få boken tatt på alvor blir derfor feigt spill, det ville vært å kreve at han skulle gått på akkord med det han tror på.

I boken gjør Peder Jensen rede for sine opplevelser etter 22. juli 2011, hvordan han erfarte det å bli en jaget person, omtalt i pressen ikke bare som Anders Behring Breiviks ideologiske mentor og inspirator, men også som direkte medansvarlig for Breiviks myrderier. Han opplevde at pressens rett til å angripe én de misliker var viktigere enn forsvaret av sannheten. Fjordman ble samfunnsfiende.

Jensen bruker en relativt stor del av boken på å analysere Breiviks manifest. Peder Jensen var ikke den eneste som fikk sine tekster kopiert inn i en massemorders kompendium, og Jensen problematiserer grundig om forfattere som får sine tekster misbrukt på denne måten, virkelig kan være medansvarlig for handlingene.

Peder Jensen lar oss få innsikt i et manifest mange har meninger om, men som svært få har lest, og det mest overraskende er muligens de pro-islamske sidene til Breivik. Breivik var opptatt av terrorlederen Osama bin Laden og nevner ham flere ganger. Han beundret bin Ladens terrornettverk og måten han arbeidet på.

Boken omhandler også rettssaken. Det er interessant lesning, som da Jensen tar for seg Breiviks uttalelser om at han ønsket å skape en heksejakt på kulturkonservative og fredelige antiislamister. Breivik hadde et helt annet syn på vold og demokrati enn Peder Jensen, og hadde ham ikke som forbilde, men beundret den revolusjonære kommunisten Che Guevara. For å si det på en annen måte; Peder Jensen fulgte en politisk diskurs som så etter utveier på Europas og Vestens problemer, mens Breivik så på dem som påskudd til massemyrderier. Hvorfor problematiserte aldri pressen det?

Et annet viktig tema for Jensen er Breiviks mulige sinnssykdom, og Jensen går grundig gjennom prosessen som til slutt førte til at Brevik ikke ble regnet som sinnssyk. Han drøfter argumentasjonen for at Breivik er syk, og har mer enn nok av kilder til å sannsynliggjøre at det er tilfellet.

Den siste delen av boken er intensiv og preget av et veldig engasjement. Her tar han et kraftig oppgjør med AUFs bånd til Fatah Youth, Anniken Huitfeldts relasjoner til terrordømte palestinere, Raymond Johansen og Jonas Gahr Støres samtaler med representanter for Hamas. Det er lett å forstå at Jensen rystes av Arbeiderpartiets dobbeltmoral når han selv opplevde seg tvunget til å forlate hjemlandet på grunn av sin kritikk av islam og falske anklager om kobling til terrorisme. Hans refleksjoner av dagens politiske landskap og debattklima holder et godt nivå, selv om noen nok vil si at temperaturen til tider blir vel høy. Men med tanke på forfatterens bakgrunn er det til å leve med, det gir boken nerve.

Det er det klassiske dilemmaet som møter oss: Hvordan skal demokratiet beskytte seg mot udemokratiske krefter? Peder Jensen mener islam og ubegrenset muslimsk innvandring er uforenlig med ønske om å bevare demokratiet og freden i Europa, men det gjør ham ikke til en fascist, snarere tvert imot.

Det er bekymringsfullt hvordan motstandere av dagens innvandringspolitikk stadig blir stemplet som fascister, og dermed utstøtt fra den offentlige politiske samtalen. Peder Jensen har med sin bok vist at virkeligheten er langt med kompleks enn det pressen like å fremstille den, han har skrevet en analyse av vår tids viktigste hendelser som bør være obligatorisk lesing for enhver som ønsker å få et skikkelig overblikk over en viktig epoke i norsk historie.

 

 

Boken er å få både som e-bok og i papir.

Den første lastes ned over nett, papirutgaven er til salg i norske bokhandlere. Det er ikke sikkert alle er like begeistret over å føre den, men alle bokhandlere er pliktig til å bestille den. Den koster 299,-

Ellers har forfatteren opprettet en blogg hvor han vil legge inn kilder, anmeldelser og hvor det også blir mulighet for å bestille per post, her: https://vitnetilvanvidd.wordpress.com

Les også

Grenseoppgang -
Vitne til vanvidd -
Über -
Den uhellige alliansen -
Er det så sikkert? -