Foto: Steen Raaschou.

NRKs dramaserie «22. juli», som har gått på TV de siste ukene, har utløst ny debatt om skribenten Peder Jensen, alias Fjordman, som så seg nødt til å gå i dekning utenlands da det ble kjent at Anders Behring Breivik i hemmelighet og uten noe bifall hadde sitert ham i sitt sinnsforvirrede manifest.

Bakteppet for debatten er Jensens reaksjon på NRKs påstand om at rolleskikkelsene i serien er oppdiktede, hvilket er fullstendig latterlig, all den tid flere personer fra virkeligheten lett kan identifiseres i serien. Rollefiguren Mads har så mange likhetstrekk med Fjordman at det er uetisk, fremholder Jensen i Aftenposten.

Men ordskiftet har i stedet tatt form av den samme heksejakten som Jensen ble gjenstand for i 2011, altså at han skal ha hatt et slags moralsk medansvar som inspirator for det verste massemordet i nyere norsk historie. Det er ingen tegn til den formen for nyansering som Per Anders Madsen la for dagen for fire år siden.

Etter den bølgen av islamterror som har rammet europeere i tiden etter 22. juli 2011, er denne vedvarende moraliseringen over Jensen nesten utrolig. En skribent som formidlet anti-islamske politiske ideer uten å oppfordre til vold, kan ikke oppholde seg i Norge uten å befinne seg i et slags indre eksil. Det er ikke nok å kritisere diskutable ideer, man må også ødelegge personen bak dem.

Derimot har islamister det som plommen i egget i vårt land, selv om moskémiljøer har avlet frem terrorister som har vært aktive både i «kalifatet» i Syria og andre steder. Fremstående representanter for samfunnet pleier omgang med islamister, og samfunnet holder i det hele tatt en iboende voldelig religion beskyttet under dekke av religionsfriheten. Det er knapt noen i makteliten som gir islam noe moralsk medansvar for islamterror, selv om det ikke er noen vanskelig jobb.

I et Norge som lever med de skrikende motsigelsene som vår variant av Stockholm-syndromet avføder, er det Jensen som får unngjelde i kronikker og Twitter-stormer, mens hans egen versjon av tingenes tilstand normalt ikke blir hørt – og knapt noen rører islam.

Document Forlag vil nå derfor utgi Peder Jensens bok «Vitne til vanvidd» i en oppdatert 2. utgave. Boken kom først ut i 2015, men har nå fått et langt nytt innledende kapittel, der forfatteren oppdaterer sitt verk både når det gjelder den politiske utviklingen i Norge og Europa samt sin egen situasjon.

Det moralistiske konformitetspresset i Norge er ikke bare til skade for et ordskifte som ikke evner å håndtere noe som burde ha vært normal politisk uenighet, det gjør også at mange betaler en høy personlig pris for å si sin oppriktige mening. Jensen er ikke den eneste, men hans historie er så spesiell at hans eksil fungerer slik Mao Zedong ønsket for sine motstandere: Straff én for å oppdra hundre.

Over-Norge har hatt et schizofrent forhold til Jensen i tiden etter 22. juli 2011. Fritt Ord gav ham stipend til å skrive en bok, men ingen norske forlag ville trykke den. Til sammenligning var det mulig å utgi Osama bin Ladens taler på et norsk forlag. Et dansk forlag trykket første utgave av «Vitne til vanvidd», og Document distribuerte den i Norge. Denne gangen er det altså Document som trykker.

Boken går om kort tid til ombrekking, og vil formodentlig foreligge ferdig trykket innen utgangen av februar. Vi starter forhåndssalget allerede nå. De som bestiller før boken kommer, får den til nedsatt pris.

Jensen ble ikke drept den 22. juli 2011, men han har ikke desto mindre vært gjenstand for en stor urett som skyldes de sinnssvake dobbelstandardene i norsk offentlighet. Ved å kjøpe denne andre oppdaterte utgaven av hans bok kan publikum gi sitt bidrag til en slags oppreisning.

 

Forhåndskjøp «Vitne til vanvidd» av Peder Jensen i oppdatert utgave til spesialpris her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.