Gjesteskribent

Portrett av en antiislamist? Ja vel, men hvem er ikke det? Det vil bli vanskelig å finne noen som er tilhengere av islamister og deres forstokkede utledning av koranen og islam. Da må Sætre i tilfelle henvende seg til grupper som Profetens Ummah. Norge har vært i krig mot islamister i flere år nå, i Afghanistan, hvor islamistene kaller seg Taliban. Hvor mange islamister norske soldater har skutt ned på oppdrag fra norske myndigheter er hemmelig. Vårt overvåkningspoliti holder oppsikt med islamister. Frykten er at hjemvendte islamister fra Syria utgjør en terrorfare i Norge. Selv på ytterste venstre blir islamisme sammenlignet med fascisme. Antiislamister er med andre ord antifascister.

Å være antiislamist er normen i vår tid, muslimske land inkludert, så hvorfor fester Sætre den negativt ladede merkelappen Fjordman på det normale? Er det fordi han er islamist selv og vil bruke koblingen til å normalisere absurde meninger? Eller vil han restituere antiislamisten Jensen?

Etter å ha lest boka er det ingenting som tyder på at Sætre selv er islamist, eller har et ønske om å normalisere religiøs fascisme. Da er det i tilfelle en skjult agenda. Men han vil heller ikke normalisere Jensen. Dersom man skal legge boken til grunn for kunnskapsnivået er det helt klart at Sætre rett og slett ikke vet hva en antiislamist er. Sannsynligvis tror han det er noe stygt, noe ekstremt. Og siden boka skal handle om en påstått antiislamist burde han selvsagt vite hva begrepet betyr, men det gjør han altså åpenbart ikke.

Jeg vet ikke hvem Peder Jensen er, jeg har knapt lest noe av det han har skrevet siden han skriver for det meste på engelsk og jeg foretrekker å lese norske tekster, men jeg ser ikke bort ifra at han kan ha noe å by på, være et intelligent menneske, og ha meninger som inneholder fornuft. På den annen side vet jeg så lite om ham at han for meg også kan være en sjarlatan, altså en fordekt antiislamist, som bygger sine meninger og tekster på luftige konspirasjoner. Det var akkurat dette jeg håpet å få vite da jeg leste boken, men jeg ble skikkelig skuffet.

Ganske raskt, faktisk pinlig raskt, kommer det frem at det egentlige motivet med boken ikke er å skrive et seriøst portrett over antiislamisten Fjordman, men koble Jensen til Breivik. Og det klarer Sætre ved hjelp av vinkling og språkføring, men ikke med fakta. Faktisk blir koblingen svekket hver gang det legges frem noe som skal indikere en kobling mellom de to. Som leser ble jeg avspist med stort sett det samme som allerede har stått på trykk i riksmedia. Som bokkjøper hadde jeg selvsagt større forventninger til en bok på 264 sider enn å være et plagiat av VG, Dagbladet og Aftenposten.

Et jump oppover er bokens skriftstil. Språket er veldig bra, ordene flyter rett, setningene har struktur og perfekt grammatikk. Problemet er at innholdet er kjedelig inntil det smertefulle. Stødig skriftstil brukes også så uhemmet i et forsøk på å sette farge på vinklingen at det glir ut og blir dikting som kompensering. Som sagt, oppturen er at Sætre kan skrive og jeg leser gjerne en bok til fra ham, men da må han skrive om et tema han vet noe om, eller ta seg tid til å studere temaet grundig.

Akkurat dette at boka skriker etter kvalitetsinnhold erkjenner forfatteren selv. Sætre klager over at Jensen ikke svarer på hans mange spørsmål. Det virker som han vil unnskylde det store tomrommet i boka, der den glir over til å bli en enda mer kjedelig selvbiografi. Sætre har så langt ikke opplevd noe spennende utover det normale i livet sitt og det blir anstrengende å lese trivialiteter som kanskje passer på Facebook, men ikke i en bok. Iallfall her burde bokprosjektet vært lagt på hylla, inntil forfatteren eventuelt hadde klart å komme inn på et spor der leserne kunne få noe utbytte, valuta for pengene.

Fjordman. Portrett av en antiislamist, må ikke oppfattes som en biografi, den bare ser slik ut på coveret. I den grad den er en biografi så handler teksten om en periode i forfatterens eget liv. Alt som har noe med alt Peder Jensen har skrevet er åpenbart løsrevet fra hans mest kontroversielle tekster. På dette blir han angrepet, og det er kjempebra, men dessverre ikke i form av habile motargumenter og intellektuell problematisering, kun latterliggjøring på en avfeiende måte, og det svekker boka voldsomt. Etter å ha lest boken er jeg like klok på Fjordman, jeg vet fortsatt praktisk talt ingenting om hvem han er, derimot vet jeg litt om Sætre, men selv ikke det er mye å skryte av.

Bokprosjektet fremstår som kun å ville oppilde de som har akseptert koblingen Breivik-Jensen og antiislamister, på et tynt grunnlag, tatt rett fra stormedia. Bokens informasjon utover dette glimrer med sitt fravær og det er kun snakk om Sætres egne synsinger. Greit nok, men tittel burde da være: Hva jeg synes om Fjordman.
Portrettet av Jensen kan sammenlignes med en maler som skaffer seg betaling for å male et portrettbilde av en person maleren har hatt sporadisk kontakt med via mail. Til sammenligning kan portrettet av Peder Jensen få plass på en fyrstikkeske.

Forfatteren har fått økonomisk støtte fra Fritt Ord. Statens innkjøpsordning har kjøpt inn boka.

 

 

 

Lest:
Simen Sætre
Fjordman. Portrett av en antiislamist.
Cappelen Damm

 

 

Pseudonymet Dissident er en ny stemme på document.no. Redaksjonen kjenner selvsagt hans identitet. Anmeldelsen kommer noe sent i forhold til utgivelsesdato, men inneholder likevel uvante betraktninger som fortjener å bli publisert.

red.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også