Kommentar

Foto: Aftenposten

22. juli er et nasjonalt traume og siden venstresiden har bestemt seg for at ord skaper handlinger, men bare ord fra høyresiden! blir historien en evig retrospektiv kamp mot den eller de man hevdet inspirerte Breivik.

Ved å fordømme Fjordman gjør man avbikt og forebygger at noe lignende kan skje igjen. Man holder også høyresiden i age. Skrekk virker!

Men merk: Det er kun ord fra høyresiden som har en slik direkte kausalitet, til tross for at det er innenfor marxismen at man finner en slik tro på at ord kan skape realiteter.

Vi snakker med andre ord om en type projisering som rir venstresiden som en mare over hele den vestlige verden. Alt det de selv bedriver beskylder de høyresiden for.

Radioaktiv kritikk

Siden høyresidens kritikk svært ofte handler om innvandring, muslimer, islam og terror, blir høyresidens tematisering i seg selv potensielt radikaliserende med fare for å skape terrorister.

Hver gang det har skjedd en terrorhandling som kan knyttes til høyresiden, blir denne sammenhengen hamret inn: Finsbury-moskeen, Brenton Tarrant, Manshaus og Halle. Manshaus lyktes ikke følge i Tarrants fotspor, men man agerer som om han lyktes. Man oppfyller på en måte hans ønske om det han gjerne ville vært.

I det miste i de norsk sammenheng er det et stort psykiatrisk innslag. Høyreterroristene er enslige, de er lonere, tapere. Men likevel behandles de som «utsendte», som andre får ansvar for.

I norsk sammenheng er det Fjordman, alias Peder Nøstvold Jensen, som har fått bære byrden ved å ha vært Breiviks favorittskribent.

Modell

Aftenpostens Frank Rossavik skriver en kommentar om forholdet mellom 22.juli-serien og Fjordman. Filmskaperne sier det ikke er noen sammenheng mellom figuren Breidablikk og Fjordman. Men det slår Rossavik fast at det er.

Jensen kjente seg igjen i karakteren «Mads Pettersen», med aliaset «Breidablikk». Jensen har rett. Enhver med et minimum av kjennskap til saken vil koble «Mads» til Peder.

Det er en ganske stor innrømmelse Rossavik kommer med her, for hvis det er slik, noe enhver med et minimum med kunnskap om saken umiddelbart gjenkjenner, så reiser det spørsmål om filmskapernes integritet. Filmskaperne vil gjerne ha full kunstnerisk frihet til å «dikte», men med levende mennesker som forbilde oppstår moralske problem, jfr Vigdis Hjort og Karl Ove Knausgårds bruk av familien som råstoff. Men det er noe helt annet å bli trukket inn som levende modell i en filmatisering av det verste massemord i norsk historie. Filmskaperne har derfor bedyret at det ikke finnes noen sammenheng til Fjordman, for å slippe unna ansvaret.

Kvaler

Rossavi lider tydelig av sjelekvaler fordi han satt i Fritt Ords styre da det godkjente å støtte Peder Jensens manus med 75.000 kroner. Beslutningen satt langt inne og Rossavik opplevde at selv folk som står ham nær, tok avstand.

Rossavik bruker noen formuleringer som tyder på at han ikke helt forstår hvordan ytringsfriheten må fungere i et flerkulturelt samfunn.

Fritt Ord støtter 250–300 bøker hvert år. Pengene innebærer ikke støtte til forfatterens budskap. (…) Skulle vi gi et beløp til Jensen, innebar det å si at bokprosjektet var publiseringsverdig og ønskelig.

Ønskelig? Hvordan definerer man et så smaksbestemt begrep? Det er ytterst problematisk hvis man kun støtter bøker som er «ønskelige». Ordet rammer inn det som kjennetegner det multikulturelle prosjekt: Noen er velkomne, andre ikke.

De som ikke passer inn må støtes ut, fordi de i kraft av sin eksistens er en trussel mot harmonien i det nye samfunnet.

Tåleevne

Rossavik viser at han ikke forstår hvordan debatten må være i et flerkulturelt samfunn: Åpen og uredd. Vi lever i et samfunn der noen sprer religiøse tekster hvor det heter at du kommer til paradis og alle dine synder er tilgitt hvis du skjærer hodet av en vantro. Det har skjedd og det skjer.

Offentligheten har bevart en slags intuitiv forståelse av dette fenomen. Derfor var reaksjonen på uthentingen av IS-kvinnen så sterk. Den ble enda sterkere da Erna sa det var en målestokk på om man hadde moralsk ryggerad. Man var mer moralsk enn andre fordi man ville ignorere faren og henter den hjem!

Da rant det over for mange. De ble beskyldt for å mangle ryggrad!

Sikker i sitt hode

Det er samme terreng Rossavik har gått seg vill i når han slår fast:

Sikkert er det at Anders Behring Breivik brukte «Fjordmans» skriverier på konspiratoriske og islamhatende blogger som inspirasjonskilde for massakren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Det er et faktum Peder Jensen ikke kan løpe fra.

«Sikkert» er det bare inn i Rossaviks hode. Vi andre ser noe helt annet. Breivik var inspirert av langt mørkere krefter, jihadister, voldsmystikk og mordlyst. Den islamske invasjon var en vogn han kunne koble seg på, men den måten Rossavik argumenterer på gjør at alle som kritiserer den islamske invasjon får et stempel i pannen.

Ni år etter 22. juli er det mye som er blitt klarere og situasjonen i Europa er blitt betraktelig mørkere.

Rossavik driver med en klassisk øvelse som nå anvendes på alt fra Trump til Fjordman: Finn et suspekt sitat, ta det ut av sin sammenheng og heng vedkommende ut:

«Fjordman» bruker formuleringer som «islam og de som praktiserer islam må fjernes fullstendig og permanent fra alle vestlige land». Han oppfordrer ikke direkte til vold, men kan alle muslimer fjernes fra Europa uten vold? En slik operasjon ville i det minste ha blitt uhyre krevende, for å si det på moderne statsnorsk.

Konspiratoriske og islamhatende blogger inspirerte 22. juli-massakren. Bør en som «Fjordman» få spalteplass og bokstøtte? Undertittel:
Diskusjonen er relevant. Det er et langt spenn fra berøringsangst til omfavnelse.

(Insinuerer Rossavik at Aftenposten «omfavner» Fjordman?)

X-tra-belastning

Er det fenomenet som er farlig eller er det beskrivelsen av det? Rossavik og hans likemenn vil ha oss til å tro det siste. De utsetter dermed samfunnet for enda større belastninger ved å gjøre folk redde, både for å bruke hodet og munnen/pennen.

Rossavik vil gjerne bevare sin anstendighet, dvs sitt renomme og respekt blant likesinnede. Men han er full av ambivalens fordi Fjordman er en skygge som forfølger ham.

Varg i veum

Nå har han havnet på forsiden av Aftenposten, hans egen avis, og det er redaksjonen selv som hentet ham inn. Det har Rossavik vanskelig for å akseptere. Han kommer med kritikk av sin egen avis!

Aftenpostens debattredaksjon leste Jensens Facebook-post og inviterte ham aktivt inn i avisen. Artikkelen fikk dessuten god plass og (en liten) førstesidehenvisning.

Dette er en forskjell, samtidig som man må presisere at Aftenposten har som rutine å hente inn debattinnlegg, også fra sosiale medier, ikke bare vente på å få dem tilsendt. (…)

Aftenposten presenterte Jensen som en ordinær debattant, kun med et «alias Fjordman» etter navnet.

Men som Tajik skrev i den nevnte kronikken fra 2013: «Antagelig handler reaksjonene i kjølvannet av tildelingen også mest om dette ubehaget. Hva gjør han her, Fjordman, plutselig midt iblant oss?»

«Midt i blant oss»

Dette er kjernen «hva gjør han her midt iblant oss?». Det Store Norske Vi godtar ikke avvikeren, dette er en konstant i norsk litteratur, fra Marius i Gift av Alexander Kielland til Bjørneboe Jonas og Vesaas skildring av Tusten. Men dette var skildringen av den som falt utenfor i det tradisjonsbestemte samfunnet. Nå er vi moderne, nå skulle alt være så mye bedre, vi er blitt så mangfoldide og tolerante.

Men nissen ble med på lasset. Den nye klassen liker ikke mennesker som pirker i deres selvbilde. Da drar de frem en verktøykasse som er særegen for venstresiden: Det er ord som henviser til de verste forbrytelser i historien.

Forberedelser til undertrykking

Vi som kjenner venstresiden og kommer derfra, drar kjensel på verktøykassen: Den er historisk blitt brukt til å legitimere de verste repressive tiltak mot egen befolkning.

Derfor handler ikke denne saken om Fjordman. Den handler om bruken av et massemord for å stanse tanker og mennesker en bestemt politisk klasse opplever som farlige. For deres posisjon.

De har allerede bemektiget seg samfunnets kommandohøyder og snakker som om de var identisk med samfunnet.

Herredømme

Det er dominans. Det er Herrschaft, herredøme, og de vil gjøre oss til knekter.

Men guess what! Vi har gjennomskuet bløffet for lenge siden.

Det har også britene som reiste seg og ristet av seg en korrupt politisk elite og stemte inn Boris Johnson til et dundrende flertall.

Rossavik kommer fra venstresiden, men tilhører i virkeligheten den nye høyresiden som forsvarer sin makt med alle midler.

Vi skal følge demokratiets spilleregler, og går inn for en åpen og uredd samtale. Men det gjør ikke Rossavik. Han bruker sin makt til stemple andre. Faktisk også sin egen avis.

Det er ganske utrolig.

 

 

Støtt Document

Norsk offentlighet trenger mer enn noensinne en alternativ mediekanal. Hvis du som leser vil ha tilgang til nyheter og analyser som forteller en annen historie, som ikke gjør deg schizofren, med sin blanding av historier uten intellektuell forståelse og sammenheng, skal du støtte Document.

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

Det er mange måter du kan bidra på:

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Document.no Vipps org.nummer er 13629

 

Støtt oss fast med Paypal: