Simen Sætre har et langt nummer i siste Samtidigen om det han mener er en normalisering av Fjordmans posisjon. Fjordman har sluppet til i offentligheten og dermed er hans meninger blitt stuerene. Dette synes Sætre er sterkt bekymringsfullt. Hvem skal påta seg å sette en grense?

Samtiden forsøker å reise en bredere debatt. I lederartikkelen skriver Cathrine Sandnes at koblingen mellom Fremskrittspartiet og Anders Behring Breivik raskt ble lagt død etter 22/7. Hun mener det var en debatt man lukket for tidlig. Utenlandsk presse hadde rett da de stilte spørsmål ved Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse. Hun og Sætre beklager at 22/7 er blitt redusert til en manns ansvar, for ideologisk var det fleres.

Med Sætres ord; man normaliserer en mann som var hovedinspirator for ABB, og snart vil også hans meninger være mainstream.

Hvordan skal man stanse denne bevegelsen? Det har hverken Sætre eller Sandnes noe klart svar på, annet enn ytringsansvar, kanskje backet av rettslige sanksjoner?

Fordømmelsen av Fjordman var kraftig etter 22/7. Hvordan kunne han komme tilbake? Sætre mener både redaktøren for document og Hege Storhaug har forsvart ham. Men også Frank Rossavik og Elin Ørjasæther får sitt pass påskrevet, sistnevnte fordi hun forsvarte at Fritt Ord ga stipend til Fjordman for at han kunne skrive bok.

Sætre angriper også kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, som rykket ut mot sosiolog Alf Gunvald Nilsen fordi han reaktiverte koblingen mellom 22/7 og FrP.  Slik er de med å legitimere hans meninger. Da har daværende kulturminister Hadia Tajik intet valg, også hun må forsvare tildelingen.

 

Essayet er uttrykk for en venstrefront som er under press og føler de har vinden mot seg. Men den vet ikke vet hvordan den skal stanse normaliseringen av meninger de ikke liker, uten å innskrenke ytringsfriheten.

Document.no kommer tilbake til essayet.

Les også

-
-
-
-
-
-