Sakset/Fra hofta

LEST: Thorbjørn Jagland redgjør for sin rolle som overkikador for Den europeiske menneskerettserklæringen og Menneskerettsdomstolen. Det er illevarslende tendenser i Europa. Jagland ser det som sitt mål å blokkere for en renasjonalisering.

Det vil han gjøre med institusjonelle grep. Han vil binde opp regjeringene. Men er det sannsynlig at Jagland vil lykkes der Brussel mislykkes?

 Domstolen er del av et stort system av overvåkingsorganer og ekspertkomiteer med 2500 ansatte i Strasbourg og et stort antall representasjonskontorer i de 47 medlemslandene.

Som den øverste valgte leder for dette store apparatet – og som beskytter av Den europeiske Menneskerettigheteskonvensjonen, slik det står i mitt mandat – setter jeg nå ressursene inn på å hjelpe medlemslandene til å gjennomføre sine forpliktelser. Det er en vanskelig oppgave, men trolig den eneste farbare vei for å sikre at Domstolen kan fylle sin funksjon, nemlig å ta seg av de alvorligste bruddene på menneskerettighetene.

Frykter folket

Jagland legger ikke skjul på at han frykter hva folk/folket kan finne på. Han har tatt mål av seg til å avverge en ny nasjonalisme i Europa, intet mindre.

Menneskerettighetene er igjen under press i Europa. Det er fare for nynasjonalisme over hele kontinentet. Vi vet fra historien at med det følger angrep på minoriteter og økende rasisme. De politiske vindene går i retning av å ville «bringe avgjørelsene hjem». Noe som kan komme til å svekke det systemet vi har bygget opp for å beskytte borgerrettighetene på kontinentet.

Mens Storbritannia ønsker å løsne på båndene til Domstolen, vil Jagland stramme dem.

Derfor er det behov for reformer av Domstolen og hele Europarådets apparat. For å sikre at det er i stand til å ta seg av de vesentligste sakene og ikke alle de mindre som bør håndteres på nasjonalt plan.

Jagland klager over at norske medier gir ham for lite presse.

De europeiske mediene og menneskerettighetsorganisasjonene holder seg nå nærmest daglig orientert om reformprosessen som foregår. I Strasbourg står vi til rådighet også for norske medier slik at man kan ha en opplyst debatt om dette viktige spørsmålet.

 
Menneskerettigheter under press