Nytt

Tre aktører i korrupsjonssaken i Europarådet. Fra venstre president for parlamentarikerforsamlingen, spanjolen Pedro Agramunte, som besøkte Bashar al-Assad så sent som i mars i år. Generalsekretæren i midten kjente til korrupsjonen, men valgte ikke å gjøre noe. Det ville ha gjort jobben hans umulig. Til høyre Europarådets menneskerettskommissær, Nils Muižnieks, som bare hadde ordet som våpen, men når de andre i Europarådet ikke ville lytte, ble han maktesløs.

I mange år har oljestaten Aserbajdsjan brukt millioner på å kjøpe seg innflytelse i Europarådets parlamentarikerforsamling PACE. Generalsekretær Thorbjørn Jagland har flere ganger blitt oppfordret til å gjøre noe, og blir kritisert for unnfallenhet. Aftenpostens Per Kristian Aale ruller opp en historie som sier mye om Jagland, men mest om dagens Europa.

Aserbajdsjans tidligere ambassadør til Europarådet, Arif Mammadov (bildet), kontaktet Jagland rett etter at denne ble valgt til generalsekretær i 2009 og fortalte om hvilket massivt apparat Aserbajdsjan hadde bygget opp for å kjøpe seg innflytelse. Men til hans store overraskelse var Jagland skeptisk. Av flere grunner. Jagland ble mistenksom fordi ambassadøren uttalte seg så kritisk om sin oppdragsgiver. Da måtte noe stikke under, mente Jagland. Han mente å vite at Mammadov hadde høye beskyttere i hjemlandet som gjorde at han kunne snakke fritt. Villle Jagland havne i trøbbel?

Men dette var tatt ut av løse lufta. Det samme var antagelsen om at Mammadov tilhørte en av de to familiene som styrte Aserbajdsjan.

– Jeg lurte på hvordan en ambassadør kunne snakke slik om de myndighetene han representerte. Jeg gikk alltid ut av kontoret etterpå og undret over hva jeg hadde hørt, forteller Jagland til Aftenposten.

Jagland bekrefter de hemmelig møtene som skjedde mellom 2009 og 2012, men han avviser at han fikk høre om noe kaviardiplomati eller korrupsjon. Dermed har Jagland og den tidligere ambassadøren motstridende versjoner av hva som ble sagt.

Aftenpostens Per Kristian Aale har gjort en meget grundig gjennomgang av Jaglands rolle, og den er ikke flatterende. Mammadov var en idealistisk ambassadør som ville det beste for sitt land, og derfor ville avsløre korrupsjonen. Hvorfor mistrodde Jagland ham? Hvorfor nektet han å møte Mammadov etter at denne ble avsatt?

Jagland kommer svært dårlig ut av storyen. Når andre erfarne medlemmer av parlamentarikerforsamlingen ytrer seg kritisk om Jaglands rolle, svarer han med å så tvil om deres motiver.

Jagland er avbildet i sin embetsbolig, som er en aristokrat verdig. Man kan ikke fri seg fra følelsen av at storheten har gått ham til hodet.

Jagland forsvarer seg med at han ikke grep inn fordi parlamentarikerforsamlingen er uavhengig. Men hvorfor ga han da intervjuer til armenske og aserbajdsjanske medier i 2013 og senere New York Times, der han kritiserte korrupsjon og forsøk på å kjøpe seg innflytelse.

Baku reagerte kraftig på uttalelsene og protesterte. Det fikk Jagland til å legge inn årene. Siden har han vært taus.

Vestlige land har en tendens til å ta lett på menneskerettsbrudd i tidligere sovjetrepublikker rike på energi. Statoil var lenge den nest største investoren i Aserbajdsjan.

Men det pinlige for Jagland er at Aserbajdsjan har blandet seg inn i Europarådets organer og forsøkt å skaffe seg kontroll over dem. Jaglands argument om at det var utenfor hans område, lyder hult.

Aale har gjort en grundig jobb:

Aftenposten har intervjuet et 50-tall norske og internasjonale parlamentarikere, embetsmenn, diplomater, organisasjoner og forskere i forbindelse med denne saken. I tillegg har vi gått igjennom et 20-tall rapporter og snakket med et 30-tall opposisjonspolitikere, menneskerettighetsforkjempere og journalister fra Aserbajdsjan om Europarådet.

Konklusjonen er at Aserbajdsjan kunne holde på uforstyrret med å bestikke parlamentarikere, og det var ikke småbeløp. Når det kom opp en resolusjon som fordømte menneskerettsbrudd, eller krevde brudd i forbindelsene, sørget Baku for at forslaget ble nedstemt.

Det er utenkelig at ikke Jagland visste. At han blir tatt i usanne påstander om Mammadov tyder på at han har dårlig samvittighet.

Mammadov ofret alt. Han måtte selge familiens leilighet og kjører nå for Uber i Brussel. Sønnen måtte slutte på universitetet.

Jagland bor i sitt palass.

Sveitsiske Andreas Gross fikk i oppgave å følge menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan da landet ble medlem av Europarådet ved århundreskiftet.

Etter omfattende valgfusk ved parlamentsvalget i 2006, foreslo Gross å frata Aserbajdsjan stemmeretten i PACE. Forslaget ble nedstemt med stort flertall. Gross trakk seg i protest. En Aserbajdsjan-vennlig malteser overtok. Ikke bare stoppet kritikken av Aserbajdsjan; PACE-medlemmer begynte å rose det autoritære regimet.

Det var ikke småpenger det var snakk om:

– Et medlem av den aserbajdsjanske delegasjonen hadde 30 millioner euro for å kjøpe innflytelse, forteller Mammadov.

Jo grovere  korrupsjon, desto mer blir Jagland kompromittert.

– Kaviardiplomatiet har vært godt kjent i Strasbourg i mange år, konstaterer korrupsjonsgranskeren Zohrab Ismayil overfor Aftenposten.

I Frankrike har man uttrykket kaviar-venstre. Det er som skapt for det kaviardiplomatiet Aserbajdsjan drev.

President for parlamentarikerforsalingen var spanjolen Pedro Agramunt. Hva slags person han er får man forståelse av når man hører at han i mars besøkte Bashar al-Assad, samtidig. Uheldigvis for Agramunt var det samtidig som Assad gasset sivile. Dårlig PR for Europarådet. Agramunt ble sittende helt til 6. oktober i år.

Jagland fremhver Europarådets rolle som vokter av menneskerettigheter, men det later snarere til å fungere som en prateklubb der medlemslandene inngår hestehandler. Det er disse mulighetene Aserbadsjan benyttet seg av og Jagland ikke kunne utfordre fordi innflytelsen omfattet  medlemmer han var avhengig av å samarbeide med, som Agramunt.

Europarådet fremstår i et langt mindre flatterende lys når man leser om disse smøringene som har strakt seg over mange år. Det er langt fra den høystemte idealisme Jagland liker å slå om seg med.

Også Agramunte er en varm forsvarer av europeisk integrasjon. Man lurer på hva ordene betyr. Er det kanskje en mulighet til å vinne makt og innflytelse? Er varslere i et slikt system brysomme?

Et eksempel fra EU: Flere revisorer har trukket seg fra EU fordi systemet ikke er vanntett mot manipulasjon. Et regnskap skal være «låst» slik at alle endringer blir avslørt. Slik er ikke EUs regnskap, dermed er det åpent for manipulasjon. Systemet legger opp til korrupsjon.

Agramunte tilhører Partido Popular som har vært involvert i en rekke korrupsjonssaker.

Hva som har foregått er ganske lett å forestille seg: Korrupsjonen i hjemlandene flytter med på lasset og inn i de transnasjonale forsamlingene.

Det er ikke tilfeldig at det var en italiensk PACE-representant som fikk avsløringene til å rulle: Luca Volonté var leder av den konservative gruppen i PACE, den største. I den posisjonen hadde han stor innflytelse. Volonté ble kjøpt og betalt av Baku. Skulle Jagland ha fått gjort noe måtte han ha utfordret ham og hans nettverk. Da ville han kanskje ikke blitt gjenvalgt som generalsekretær?

Volonté hadde kontroll over en katolsk hjelpeorganisasjon i Italia og det var gjennom denne pengene ble sluset.

Et nettverk av politikere som forsvarte Aserbajdsjan, fikk nøkkelposisjoner i PACE. De kom blant annet fra Spania, Italia, Tyskland, Storbritannia og Belgia. De ga intervjuer til statlige aserbajdsjanske medier der de lovpriste landet, de demokratiske fremskrittene og president Alijev som en stor statsmann.

Parlamentarikerforsamlingen sendte valgobservatører til den tidligere Sovjetrepublikken. Hver gang konkluderte de med at valgene var frie og rettferdige – i tillegg til at de hyllet landets demokratiske fremskritt, viser PACEs rapporter.

Samtidig fastslo Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at det hadde vært «så omfattende valgfusk som det er mulig å få til». OSSE tok bilder av mange valgurner som var fulle av stemmesedler før valglokalene åpnet.

I 2012 forsøkte PACE å gjøre noe for 89 politiske fanger i Aserbajdsjan. En rapport ble utarbeidet. Volonté mobiliserte sitt nettverk og fikk stanset forslaget.

Den tidligere presidenten for PACE, Anne Brasseur, erkjenner korrupsjonen og innrømmer at hun ikke gjorde noe:

– Det var for mange politikere som forsvarte regimet. Aserbajdsjan var for mektig, sier hun til Aftenposten i dag.

Det handler altså ikke bare om Aserbajdjsan, men om måten Europarådet fungerer på. Jagland har bare tilpasset seg.

Det som er dumt av Jagland er at han benekter at systemet er korrupt, han tyr til formelle forklaringer på at han ikke kunne gjøre noe: Det var utenfor hans ansvarsområde.

Jagland forstår nok ikke helt at denne saken er så stor at den kommer til å klebe ved hans ettermæle som generalsekretær.

En tenketank, Europan Stability Initiative, forsøkte å gjøre noe:

Tankesmien kritiserte Jagland for ikke å engasjere seg, og i 2014 skrev den et åpent brev – «Jaglands svikt» – der den oppfordret ham til å ta et oppgjør med kaviardiplomatiet.

– Det er noe galt når uavhengige organisasjoner er mer bekymret for tilliten til Europarådet enn det generalsekretæren er, mener lederen Gerald Knaus.

Det aserbajdsjanske nettverket raknet da en bank i Milano oppdaget overføringer på millioner av euro fra et postboksselskap til den katolske organisasjonen Luca Volonté kontrollerte: Etterforskning ble satt i gang. I avhør har Volonté innrømmet at han mottok 10 millioner euro. Nå påberoper han seg immunitet som parlamentariker.

Kaviardiplomatiet var avslørt.

Det er en interessant historie Per Kristian Aale ruller opp. Den sier noe om at de overnasjonale organene kan bli instrumenter for korrupte land. Aserbajdsjan er helkorrupt. Motstandere forsvinner. Siden Aserbajdsjan er en oljestat har det store pengestrømmer det kan bruke til å kjøpe seg innflytelse. Det skal bygges en oljeledning fra Baku til Italia til 40 milliarder euro. Det gir store muligheter til berikelse og innflytelse.Det er disse mulighetene Baku har benyttet seg av og i både Europarådet og EU finner Baku «takers». Folk som gjerne skor seg.

Jagland vil ikke innrømme at det er slik systemet fungerer. Han forteller dermed at han er en del av et korrupt system. Hele Europa-tanken er undergravd av korrupsjonen, som er en måte å tenke på: Befolkningens interesser settes til side, enten det er folk i Aserbajdsjan eller Europa.

Derfor var ikke ambassadør Mammadov velkommen på Jaglands kontor. Han ødela spillet. Jagland kunne ikke fungert hvis man skulle følge opp det ambassadøren fortalte ham.

Jagland har tatt initiativ til en prosess som kan ende med at Aserbajdjsan mister plassen i rådet, men Mammadov er likvevel bitter.

– Først da mediene begynte å interessere seg for saken, skjedde det noe.

 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/roqbm/I-arevis-ble-Thorbjorn-Jagland-varslet-om-korrupsjon-i-Europaradet-Kritikerne-mener-han-ikke-gjorde-noen-ting

les om PACE, Agramunt og Jagland her.