Sakset/Fra hofta

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen mener Menneskerettsutvalgets forslag om å skrive menneskerettsbestemmelser inn i Grunnloven er et klokt og framtidsrettet grep fordi det vil sette Høyesterett i stand til å håndheve disse bestemmelsene nasjonalt. Braanen mener med andre ord at Høyesterett da vil få de siste domsord i spørsmål som har med menneskerettene å gjøre.

Braanens vurdering er helt i strid med den juridiske og politiske kjernen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og dens høyeste domstol, Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Formålet er nettopp å unngå nasjonale tolkninger av konvensjonen, hensikten er å harmonisere fortolkingene og håndhevelsen av reglene slik at de blir likt praktisert i alle land som har underskrevet konvensjonen. Ved å innlemme menneskerettsbestemmelser i Grunnloven vil EMD i enda større grad enn i dag være den instans som avgjør om norsk lov er i samsvar med EMK og hvordan menneskerettsbestemmelsene skal tolkes.

Braanen kjøper betingelsesløst utvalgsleder Inge Lønnings begrunnelse og legitimering av utvalgets foreslåtte grunnloverevisjon uten å tenke på at dette er et lokkemiddel som Lønning & co legger ut for å få Stortinget med på det som vil føre til en ytterligere undergraving av norsk juridisk og politisk suverenitet.

Utvalgets ”far” og initiativtaker, tidligere stortingspresident og nåværende generalsekretær i av Europarådet, Thorbjørn Jagland, har sagt at formålet med EMK er å sikre seg mot en renasjonalisering av politikken i medlemslandene. Jaglands holdninger også helt i samsvar med det store flertallet av jurister og politikere her i landet som ønsker seg en utvikling der Norge i stadig større grad underkastes menneskerettsbestemmelsene og en avnasjonalisert politisk makt.

Braanen har i flere tilfeller uttrykt skepsis og endog motstand mot rettsliggjøringen av det norske samfunnet. Når han ikke ser at Lønning-utvalgets innstilling innebærer et stort skritt i retning av en slik rettsliggjøring og avpolitiseringen av samfunnet, kan det skyldes naivitet. Men det er vel helst et utslag av at Braanen solidariserer seg med de kreftene i samfunnet som vil innskrenke det demokratiske sjølstyret her i landet, en ikke uventet, men likevel en trist konstatering selv om man ser det med sosialistiske briller.

I sin karriere som politiker har Inge Lønning knapt prestert annet enn en velutviklet form for arroganse og nedlatende holdning til kritikk, noe som klart ble demonstrert da han i fjor etterlyste debatt om utvalgets arbeid. Professor emiritus Kåre Lunden fulgte oppfordringen og kom med svært vektig kritikk i Klassekampen, men ble avfeid av Lønning og utvalgsmedlem Janne Haaland Matlary for å være antidemokrat og mørkemann.

Det er derfor ikke rart det blir taust når Lønning taler, en mann som Jagland valgte til leder for utvalget fordi han ikke har noe greie på problematikken utvalget skulle utrede. Dette så også ut til å være konklusjonen til jusprofessor Eivind Smith da han i en kronikk i Klassekampen 19. mai i fjor ba Lønning tenke gjennom sitt menneskesyn og de flertydelighetene som skjuler seg i den menneskerettsforståelsen han står for. Selvsagt svarte ikke Lønning på kritikken.

Innlegget ble først sendt Klassekampen, hvor det ble refusert.