Stor­tin­gets pre­si­dent­skap beslut­tet i 2009 å ned­sette et utvalg for å utar­beide en revi­sjon av Grunn­lo­ven i den hen­sikt å styrke “sen­trale men­neske­ret­tig­he­ters” stil­ling i vår for­fat­ning. I norsk rett står Grunn­lo­ven over annen lov­gi­ving, hvil­ket betyr at dom­sto­len i ytter­ste kon­se­kvens kan sette loven til side der­som den kom­mer i strid med Grunn­lo­ven.

Grunn­lo­ven er vans­ke­lig å endre; det tar len­ger tid og enhver end­ring kre­ver et større stor­tings­fler­tall enn van­lige lov­end­rin­ger. Dette er for å sikre at grunn­leg­gende ver­dier som ytrings­fri­het og eien­doms­rett ikke kan fjer­nes av et poli­tisk fler­tall i en kort­va­rig peri­ode med makt. Det må være stor­tings­valg mel­lom et frem­lagt end­rings­for­slag og selve avstem­nin­gen om hvor­vidt end­rin­gen skal imple­men­te­res.

Det ned­satte men­neske­retts­ut­val­get ser nå på en grunn­lovs­fes­ting av en rekke ret­tig­he­ter, blant dem ret­ten til å søke asyl, ret­ten til utdan­ning og ret­ten til en til­freds­stil­lende leve­stan­dard.

Disse ret­tig­he­tene er alle­rede ned­felt i inter­na­sjo­nale kon­ven­sjo­ner Norge har for­plik­tet seg til å følge og såle­des har for­rang foran norsk lov i til­fel­ler der lov­ver­kene kol­li­de­rer, men ved å inn­føre dem i Grunn­lo­ven vil de stå enda ster­kere. Det vil si at der­som f.eks. hele eller deler av Den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) blir imple­men­tert i Grunn­lo­ven, vil en senere poli­tisk fler­talls­be­stem­melse om å si opp EMK og/eller trekke seg fra Den euro­pe­iske men­neske­retts­dom­sto­lens (EMD) juris­dik­sjon få liten eller ingen prak­tisk betyd­ning. Når først hele eller deler av en inter­na­sjo­nal kon­ven­sjon som EMK er imple­men­tert i vår Grunn­lov, vil den stå over enhver annen lov som måtte ved­tas av et demo­kra­tisk fler­tall i lang tid frem­over.

ANNONSE

Inter­na­sjo­nale kon­ven­sjo­ner blir da også brukt for nett­opp å for­hindre at et poli­tisk fler­tall skal kunne inn­føre, opp­rett­holde eller avskaffe ord­nin­ger som et poli­tisk, avgå­ende mindre­tall er mot eller ikke øns­ker at skal kunne fjer­nes. Tid­li­gere stor­tings­pre­si­dent Thor­bjørn Jag­land (Ap) – hoved­på­dri­ve­ren bak det ned­satte Men­neske­retts­ut­val­get og pro­ses­sen for å revi­dere Grunn­lo­ven i mer inter­na­sjo­nal ret­ning – sa det rett ut i for­bin­delse med stats­kir­ke­de­bat­ten i 2007: 

I for­bin­delse med behand­lin­gen av stat-kirke­spørs­må­let ser vi at det brede fler­tall øns­ker å beholde dagens ord­ning med en grunn­lov­fes­tet offi­si­ell reli­gion og at sta­ten øver kon­troll med den, til tross for at dette er i strid med inter­na­sjo­nal retts­tenk­ning om reli­gions­fri­het for den enkelte og indre fri­het for reli­gio­nene.

Jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get (Ap) la hel­ler ikke skjul på et av moti­vene bak Stol­ten­berg-regje­rin­gens lov­for­slag om å inn­lemme kvinne­kon­ven­sjo­nen i men­neske­ret­tig­hets­lo­ven og der­med gi den for­rang over norsk lov før Stor­tings­val­get i 2009: 

– Vi vil verne kvin­ner mot Frps like­stil­lings­po­li­tikk, sier Knut Stor­ber­get, som vil gjen­nom­føre løf­tet fra Soria Moria før et even­tu­elt bor­ge­lig regje­rings­skifte fin­ner sted.

Kar­rie­re­po­li­ti­ke­res util­ta­lende makt­syke til side; ordet men­neske­ret­tig­he­ter har sta­dig en så til­ta­lende klang at en styr­king av men­neske­ret­tig­he­tene i Grunn­lo­ven umid­del­bart frem­står som et gode. Men er det det?

Sva­ret på det kan vi finne ved å rette blik­ket mot Stor­bri­tan­nia, som har imple­men­tert hele Den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) i sitt eget rett­sys­tem. For der norske aktø­rer åpen­bart arbei­der for å få hele eller deler av EMK inn i grunn­lo­ven i 2014, for­sø­ker den bri­tiske regje­rin­gen å finne en måte å få den ut igjen på. 

Etter 13 år med den ene kon­tro­ver­si­elle retts­av­gjø­rel­sen etter den andre, har det bri­tiske par­la­men­tet stemt med over­vel­dende og tverr­po­li­tisk fler­tall for å avvise EMDs pålegg om å opp­heve en 140 år gam­mel lov for å gi feng­sels­inn­satte stem­me­rett ved poli­tiske valg.

Den omstridte men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen – Human Rights Act (HRA) på engelsk – ble imple­men­tert i bri­tisk lov­gi­ving av Labour-regje­rin­gen i 1998. Siden da har både imple­men­te­rin­gen og selve kon­ven­sjo­nen blitt sta­dig mer upo­pu­lære i den bri­tiske offent­lig­he­ten. Kon­ven­sjo­nens klare tendens til å sette far­lige kri­mi­nel­les men­neske­ret­tig­he­ter foran ofre­nes og den øvrige befolk­nin­gens sik­ker­het er skarpt i strid med folks almin­ne­lige retts­opp­fat­ning og har blitt gjen­stand for utbredt og kraf­tig kri­tikk.

Den all­mene mis­nøyen med EMKs inn­virk­ning på det bri­tiske retts­sys­te­met ble under­stre­ket i 2008, da et mord­of­fers pårø­rende og bor­ger­ret­tig­hets­grup­pen Liberty for første gang vant frem med krav om en full høring om hvor­for men­neske­ret­tig­he­tene til vold­tekts­man­nen som drepte Naomi Bry­ant ble vek­tet høy­ere enn pub­li­kums sik­ker­het. Saken dreier seg om den kar­rie­re­kri­mi­nelle Anthony Rice, som fikk perm­i­sjon fra en livs­tids­dom for kort etter å myrde 40 år gamle Bry­ant i hen­nes eget hjem. Det er reg­net for Stor­bri­tan­nias ver­ste eksem­pel på at kri­mi­nel­les ret­tig­he­ter blir satt foran det lov­ly­dige pub­li­kums. Rice hadde 22 dom­mer bak seg – dom­mer som inklu­derte sek­su­elle over­grep og over­fall på unge jen­ter – og var egent­lig ansett som for far­lig for permisjon/løslatelse. I 2001 kon­klu­derte en psy­ko­log med at det var 72 pro­sents sann­syn­lig­het for at Rice ville pådra seg nye dom­mer for sek­su­elle over­fall hvis han slapp ut. En perm­i­sjons­ko­mite foku­serte imid­ler­tid ute­luk­kende på Rices men­neske­ret­tig­he­ter og inn­vil­get perm­i­sjon, sam­ti­dig som men­neske­ret­tig­he­tene ble benyt­tet til å gi ham svært avslap­pede vil­kår under fri­gan­gen. Føl­ge­lig ble han plas­sert på et hos­pits i en landsby, der han angrep en kvinne med en mur­stein og noen måne­der senere kvalte han Naomi Bry­ant og påførte henne 16 kniv­stikk før han gjemte liket under hen­nes egen seng. Der ble hun fun­net av sin 14 år gamle dat­ter.

Regje­rin­gens egen rap­port (2006) om saken har alle­rede kon­klu­dert med at Rice ble satt fri til å myrde fordi offent­lige tje­neste­menn valgte å sette hans men­neske­ret­tig­he­ter foran pub­li­kums sik­ker­het. Hørin­gen star­tet i februar 2010, men ble utsatt til januar 2011. Saken skal omfatte hele rett­sys­te­met og for­ven­tes å skape pre­se­dens.

Kri­ti­kerne mener også at kon­ven­sjo­nen har påført det bri­tiske retts­sys­te­met ytter­li­gere neg­a­tive kon­se­kven­ser i de 13 årene den har vært i virk­som­het, blant annet ved å beskytte beten­ke­lige kom­pen­sa­sjons­krav, krav om pri­vi­le­gier og direkte mis­bruk. I til­legg hev­des det at kon­ven­sjo­nen regel­mes­sig blir benyt­tet av skrup­pel­løse advo­ka­ter til å fremme en usunn kom­pen­sa­sjons­kul­tur og at den for­sva­rer mennesker/grupper som frem­mer egne ret­tig­he­ter på bekost­ning av andres. 

I novem­ber 2008 måtte innen­riks­mi­nis­ter for Labour, Jacqui Smith, offent­lig inn­rømme at imple­men­te­rin­gen av EMK hadde gjort det vans­ke­lig å fjerne ter­ror­mis­tenkte fra Stor­bri­tan­nia. I rea­li­te­ten kan ikke len­ger Stor­bri­tan­nia depor­tere hver­ken uten­landske kri­mi­nelle – dvs. kri­mi­nelle uten bri­tisk stats­bor­ger­skap eller lov­lig opp­hold – eller isla­mis­ter selv om ret­ten erkjen­ner at ved­kom­mende utgjør en bety­de­lig fare for sam­fun­net. I følge det bri­tiske lov­ver­ket skulle de angjel­dende per­sonene nor­malt vært utvist der­som de har blitt dømt til ett års feng­sel eller mer. Men dyk­tige advo­ka­ter bru­ker to argu­men­ter: 1) utvis­ning vil krenke deres rett til fami­lie- og pri­vat­liv eller 2) de risi­ke­rer en ublid behand­ling av myn­dig­he­tene i hjem­lan­det. Mange dom­mere fin­ner dette å være over­be­vi­sende argu­men­ter, selv når det dreier seg om mor­dere, vold­tekts­for­bry­tere eller noto­riske volds­menn. I august 2010 ble det kjent at Stor­bri­tan­nia dag­lig gir kri­mi­nelle utlen­din­ger med grove for­bry­tel­ser på sam­vit­tig­he­ten til­la­telse til å bli i lan­det under påbe­ro­pelse av EMK – i mange til­fel­ler på skatte­be­ta­le­rens reg­ning i form av kom­mu­nale boli­ger og andre vel­ferds­ytel­ser.

Blant de mest opp­sikts­vek­kende sakene av denne typen er løs­la­tel­sen av man­nen som kal­les Al-Qai­das ånde­lige ambas­sa­dør i Europa, Abu Qatada. Qatada er dømt til lange straffer i hjem­lan­det Jor­dan for ter­ror­ak­sjo­ner begått der, og risi­ke­rer hard­hendt behand­ling hvis han sen­des til­bake. Risi­koen gjorde at han vant ret­ten til ikke å bli utvist, og så gikk Qatada et skritt videre: Han hev­det at det er i strid med EMK å bli sit­tende i vare­tekt på ube­stemt tid. En dom­stol ga ham med­hold og han flyt­tet umid­del­bart inn i en roms­lig lei­lig­het til 8 mil­lio­ner kro­ner i Lon­don, der han lever på offent­lige stø­na­der i en stør­rel­ses­or­den på 50.000 pund i året.

Ahsan Sabri, en ille­gal pakis­tansk inn­vand­rer, kjørte bil uten fører­kort og drepte den 30 år gamle utek­sa­mi­nerte Oxford-stu­den­ten Sop­hie Warne da han kjørte på rødt lys. Han ble dømt til 3 års feng­sel og utvis­ning, men kan ikke depor­te­res fordi det angi­ve­lig utgjør et brudd på men­neske­ret­tig­he­tene. I følge dom­me­ren bry­ter en depor­ta­sjon med Sab­ris rett til et fami­lie­liv, da han har gif­tet seg med en bri­tisk kvinne og har en dat­ter med henne. Ved en utvis­ning til Pakis­tan ville hans kone og barn anta­ge­lig følge etter, og utvis­nin­gen ble såle­des karak­te­ri­sert som men­neske­ret­tig­hets­brud­det “inn­blan­ding i deres pri­vat- og fami­lie­liv.”

Denne ret­tig­he­ten gjaldt også Learco Chin­damo, som da han stakk ned og drepte den 48 år gamle fire­barns­fa­ren og rek­to­ren Phi­lip Lawrence perm­a­nent fra­tok sitt offers kone og barn den samme ret­tig­he­ten. Til tross for sine 15 år hadde Chin­damo alle­rede flere dom­mer for vold bak seg, og etter dra­pet på Lawrence skrøt han til ven­ner om at han hadde “drept en lærer”. Chin­damo ble dømt til livs­tid og aktor nedla påstand om utvis­ning til Ita­lia etter endt soning. Dom­me­ren kom imid­ler­tid til at en depor­te­ring var et brudd på Chin­da­mos rett til et fami­lie­liv og avviste aktors påstand.

Den avviste, kur­diske asyl­sø­ke­ren Kawa ali Azad bærer kni­ver på offent­lige ste­der og har seks dom­mer for vold samt et livs­tids­for­bud mot å kon­takte sin eks-kjæ­reste og sønn, som han har mis­hand­let og truet på livet. Dette siste resul­terte i en dom på 12 måne­der, og etter løs­la­tel­sen fra feng­sel for­søkte bri­tiske myn­dig­he­ter å depor­tere ham. Azad ble fløyet til Bag­dad, men der nek­tet ira­kiske myn­dig­he­ter ham opp­hold. Han ble der­med sendt til­bake til Col­n­brook immi­gra­tion rem­oval centre i Stor­bri­tan­nia, hvor han ble til­bake­holdt fordi han ikke len­ger har noen legi­tim rett til å opp­holde seg i lan­det. Da Azad ble nek­tet fri­gang fra sen­te­ret ble han rasende, raserte retts­lo­ka­let og måtte over­man­nes av sik­ker­hets­per­so­nale. Like­vel fant en immi­gra­sjons­dom­mer at å holde Azad på et luk­ket sen­ter for avviste asyl­sø­kere utgjorde et “brudd på hans men­neske­ret­tig­he­ter” og friga ham. Det første han gjorde var å opp­søke sin tid­li­gere kjæ­reste med nye trus­ler. Den bri­tiske eks-kjæ­res­ten og den fire år gamle søn­nen lever nå som flykt­nin­ger i eget land. De har blitt flyt­tet fra hjem­ste­det, de har måt­tet bytte iden­ti­tet og poli­tiet har fra­rå­det dem å ha kon­takt med slekt og ven­ner.

Etter mas­siv kri­tikk i 2008 uttrykte davæ­rende jus­tis­min­in­s­ter for Labour, Jack Straw – som i sin tid var ansvar­lig for å imple­men­tere EMK, men for 14 dager siden var med på å for­mu­lere for­sla­get om å avvise EMD – full for­stå­else for befolk­nin­gens bekym­rin­ger i for­hold til kon­ven­sjo­nen, dens føl­ger og den utbredte opp­fat­nin­gen av loven som et “ret­tig­hets­char­ter for kri­mi­nelle”. Sam­ti­dig lovet Straw å revi­dere det sterkt kri­ti­serte lov­ver­ket, men ingen­ting skjedde.

I 2010 gikk der­for De kon­ser­va­tive og David Came­ron til valg med løfte om å fjerne EMK fra den bri­tiske lov­gi­vin­gen og i ste­det skrive en ny, egen bri­tisk der­som de kom i regje­ring. Par­tiet endte imid­ler­tid i regje­rings­koa­li­sjon med De libe­rale, og har der­for sett bort fra valg­løf­tet inn­til avstem­nin­gen om EMDs pålegg kom opp for 14 dager siden. Dagen før avste­min­gen holdt stats­mi­nis­ter Came­ron en tale der han åpent sa at EMDs pålegg om stem­me­rett for inn­satte gjorde ham kvalm, og han fri­stilte par­ti­ets par­la­ments­med­lem­mer til å stemme etter egen sam­vit­tig­het, vel vitende om at regje­rings­part­ner De libe­rale var mot­stan­dere av det aktu­elle for­sla­get.

EMDs og Euro­pa­rå­dets – som har til opp­gave å påse at EMDs avgjø­rel­ser blir fulgt – reak­sjon førte til ytter­li­gere irri­ta­sjon i det bri­tiske par­la­men­tet, og avstem­nin­gen ble etter­fulgt av en his­sig dis­ku­sjon om lan­dets suve­re­ni­tet og hvor­vidt det er aksep­ta­belt at lov­gi­vende for­sam­lings makt er blitt for­flyt­tet til dom­sto­lene. Da en tals­mann for EMD sa at man hadde ven­tet seg noe bedre fra et av Euro­pas eldste demo­kra­tier og opp­lyste om at avstem­nin­gen ikke ville få noen betyd­ning i og med at lan­det uan­sett er for­plik­tet til å følge pålegg fra EMD, svarte Stor­bri­tan­nias stats­ad­vo­kat, Domi­nic Grieve, uven­tet med at dom­merne ved EMD ikke vil få det siste ordet etter avstem­nin­gen om insat­tes stem­me­rett. Videre anty­det han at Stor­bri­tan­nia kan komme til å arbeide for å begrense EMDs makt, alter­na­tivt trekke seg fra dom­sto­lens juris­dik­sjon.

Stats­ad­vo­kat Grieve la til at bri­tiske dom­mere er blitt alar­mert av måten EMD har utvi­det sin makt­sfære på, og opp­ford­ret Came­ron-regje­rin­gen til å støtte de mange av lan­dets juris­ter som er bekym­ret for denne utvik­lin­gen. I det tverr­po­li­tiske for­sla­get om å avvise EMDs pålegg uttryk­ker også Tory-poli­ti­ker David Davis og Labours Jack Straw bekym­ring over at ikke-valgte dom­mere i Stras­bourg har gått utover gren­sene for sin auto­ri­tet ved å for­søke å over­styre bri­tisk lov og at EMD har til­tatt seg en rolle som Euro­pas høy­este­rett med sta­dig videre full­mak­ter. Stats­ad­vo­ka­tens utspill ble fulgt opp av Came­ron, som uttalte at det er på tide “å sørge for at lover blir laget av par­la­men­tet og ikke av ret­ten”, og annon­serte pla­ner for å sikre nett­opp det: en kom­mi­sjon som skal lage en egen bri­tisk ret­tig­hets­er­klæ­ring (Bri­tish Bill of Rights) for å erstatte den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen i det bri­tiske lov­ver­ket vil umid­del­bart bli ned­satt.

Dom­mer Jean-Paul Costa ved EMD svarte lyd­hørt på de bri­tiske bekym­rin­gene med å sam­men­ligne lan­det med mili­tær­jun­taen i Hel­las. – Å ikke imple­men­tere påleg­get fra EMD ville være en kata­strofe for Euro­pa­rå­det, men også for Stor­bri­tan­nia. Det eneste lan­det som har avvist Men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen var Hel­las i 1967, under obers­te­nes dik­ta­tur, sa Costa. 

Stem­nin­gen ble ikke bedre av det, men jus­tis­mi­nis­ter Ken­neth Clarke gikk langt i å gi Costa rett i at Stor­bri­tan­nia ikke har noe annet valg enn imple­men­tere EMDs pålegg om stem­me­rett for inn­satte fordi lan­det er bun­det av dom­sto­lens avgjø­rel­ser. Igjen viste Grieve til at Stor­bri­tan­nia er en suve­ren nasjon og som sådan kan si opp både EMK og trekke seg fra EMDs juris­dik­sjon uten så alt for store kon­se­kven­ser selv for et EU-med­lem. EMDs auto­ri­tet eksis­te­rer ute­luk­kende på grunn av lan­dets tid­li­gere par­la­men­ta­riske bestem­mel­ser – bestem­mel­ser det er fullt mulig å opp­heve. Euro­pa­rå­det, hvis opp­gave det er å påse at dom­sto­lens instruk­ser blir fulgt, har ingen meka­nis­mer som gjør det mulig å sette kra­vene sine gjen­nom med makt. 

Denne enkle sann­he­ten får man sjel­den høre av norske poli­ti­kere som fin­ner det bekvemt å vise til sin mak­tes­løs­het over­for inter­na­sjo­nale kon­ven­sjo­ner, og det er ikke å vente at vi får høre den fra Euro­pa­råds­med­lem­met Thor­bjørn Jag­land. Han og hans menings­fel­ler har så langt ikke lyk­kes i å få Norge med i EU og der­med skaffe seg enda større mulig­he­ter til å få gjen­nom­slag for sin poli­tikk mot fler­tal­lets ønske via en pågå­ende, inter­na­sjo­nal retts­lig­gjø­ring som til­side­set­ter demo­krati og folke­styre.

Men der­for må også Grunn­lo­ven beskyt­tes mot Men­neske­retts­ut­val­gets for­søk på nett­opp slik retts­lig­gjø­ring. Grunn­lo­ven ble til for å iva­reta det norske folks inter­es­ser, ikke for å til­freds­tille Thor­bjørn Jag­lands og en euro­pe­isk elites poli­tiske ambi­sjo­ner.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • DAn

    Takk!
    Mange takk N. H. Ø.
    Det var godt å lese, men for­vir­rede (det er det mange av på tøyse­tin­get)
    poli­ti­kere i “god­he­tens” tegn kan finne på og “rotte” seg sam­men.

    Svens­kene har jo nå nylig fore­tatt en grunn­lovs­end­ring som nær­mest inne­bæ­rer at
    alle stats­bor­gere, asyl­sø­kere mm i Sve­rige er svenske – uan­sett.

    Her i lan­det må det mer opp­lys­ning til og så lenge vi ikke har noe FoxTv vil dek­nin­gen
    i media speile poli­tik­ken og ledel­sen her i lan­det – uan­sett farge.

    Mvh

    Dan..

    • Guest

      Her i lan­det må det mer opp­lys­ning til og så lenge vi ikke har noe FoxTv vil dek­nin­gen
      i media speile poli­tik­ken og ledel­sen her i lan­det – uan­sett farge.

      Jeg synes det er beskri­vende for situa­sjo­nen at omtrent­lig hver eneste nord­mann lat­ter­lig­gjør fox news (som for­øv­rig bru­ker det ville­dende mot­toet: fair and balanced), mens de fær­reste evne å se NRK og de øvrige medie­ka­na­ler for hva de er; pro­pa­gan­dis­ter for venstre­si­den. Vi tren­ger en uba­lan­sert høyre­ka­nal, det er vik­tig at flere nyan­ser kom­mer frem i lyset slik at ikke venstre­si­den i lan­det får mono­pol på ‘sann­he­ter’ og medie­dek­nin­gen.

      Det er despe­rate grep som nå bru­kes av venstre­si­den i Europa. Bare se på disse to valg­kamp­re­kla­mene fra Neder­land:

      http://www.youtube.com/watch?v=oRgn0jkKw2Q

      (Jeg må si det er med stor humor jeg regist­re­rer at venstre­si­den for­tel­ler oss at Wil­ders m.fl. hjerne­vas­ker barn. Sist jeg sjek­ket var det venstre­si­den som hadde alle rekor­der hva gjel­der ideo­lo­gisk for­uren­sing av dag­lig­li­vet)

      http://www.youtube.com/watch?v=Hu_PSk0QiV8

      Så langt er de vil­lig til å synke. Alt for makt.

  • Supra­fon

    En meget beti­me­lig artik­kel av Nina om en skrem­mende utvik­ling, men alle piler i ret­ning av at utval­get vil til­råde å få men­neske­ret­tig­he­tene inn i Grunn­lo­ven. Hvis man leser full­mak­ten som er gitt fra Nor­ges Forsk­nings­råd for den grunn­lovs­forsk­nin­gen som skal gjen­nom­føres i anled­ning grunn­lovs­ju­bi­leet i 2014, vil man klart se hvil­ken vei dette bærer. Og at anbe­fa­lin­gen fra utval­get vil bli klub­bet igjen­nom i Stor­tin­get, tror jeg ikke vi bør tvile på. Der­for må kam­pen mot den poli­tiske og “intel­lek­tu­elle” eli­tens opp­legg i denne saken star­tes nå. 

  • Arild04

    Nina er en skarp obser­va­tør med svært gode kunn­ska­per. Vi tren­ger flere som henne

  • Kje­til7

    Tusen takk Nina for din kunn­skaps­rike artik­kel. Jeg er skremt av det vi her er vitne til. Jeg tror også at dette lett bli ved­tatt. Dette viser nok en gang at Tor­bjørn Jag­land er en livs­far­lig mann for lan­det vårt. En slikt opp­legg som her skis­se­res vil føre til at vik­tige deler av folke­sty­ret avskaffes helt. Våre dage­res valg­kam­per er i ferd med å dreie seg om mer og mer mar­gi­na­li­serte spørs­mål. Hva slags form for dik­ta­tur vi da går inn i skulle jeg gjerne hatt en beteg­nelse på.

  • rustad

    Hvis vi hadde mediene verdt nav­net ville denne saken vært heist høyt, det samme ville Jag­lands rolle. Han har mange hat­ter: han satt i pre­si­dent­ska­pet da utval­get ble ned­satt og sit­ter nå som leder av Euro­pa­rå­det. Retts­lig­gjø­rin­gen er sosia­lis­te­nes våte drøm: de fikk aldri folket med seg på sosia­lis­men, men inn­fø­rer nå en ny utopi bak­veien, via inter­na­sjo­nale kon­ven­sjo­ner. Det går selv­sagt over hodene på folk, for mediene for­tel­ler dem ikke hva som skjer. Stor­bri­tan­nia lig­ger foran oss i løypa. Det ville være å håpe at det skjedde noe der, som kunne gi eli­ten beten­ke­lig­he­ter.

  • ARVEVOLDEN

    Rustad m.fl.:

    Advars­lene er (mere enn)betimelige.Men-ikke gjør dette til en kamp mot”sosialistene.”

    T.Jagland får følge med mange ‚som neppe er å betrakte som sosialister,uansett hvil­ken defi­ni­sjon som leg­ges til grunn.
    I Sve­rige gikk siste end­ring igjennom,mot SDs stem­mer.
    Betrak­ter man hele “Sjuk­lø­ve­ren” som sosialister,begir man seg ut i ter­ren­get med et kom­pass med fast­fros­set nål.Det blir enda værre enn klok­kene med påmalte visere.De viste ialle­fall rett tid 2 gan­ger pr.døgn

  • Guest

    Stem­nin­gen piskes opp, og det skjer i et for­ry­kende tempo. Det kan ikke ende godt for Europa, og ialle­fall ikke for våre nye lands­menn.

    Et eksem­pel på dette er synet på mus­li­mer nå og for ti år siden. Hva om pola­ri­se­rin­gen fort­set­ter i samme tempo de neste ti årene? Hva vil det ende med? Og slike lat­ter­lige direktiver/lover fra EU gjør ikke annet enn å øke hatet folke­grup­per imel­lom.

  • Takk Nina Hjerp­set-Øst­lie for denne folke­opp­ly­sende kro­nik­ken.

    Temaet er av kjente grun­ner lite omtalt i mediene, og der­for kjen­ner hel­ler ikke vår befolk­ning til dette multi­kul­tura­lis­te­nes muld­varps­ar­beid, som jeg vel­ger å kalle den påståtte “revi­sjon” av Nor­ges grunn­lov.

    I Stor­bri­tan­nia er rea­lis­men i ferd med å vinne over­ta­ket i kam­pen mot multi­kul­tura­lis­mens drøm­me­rier om nasjo­nens frem­tid.

    Det er ube­gri­pe­lig at dette ikke har kom­met før. Men så effek­tiv og søvn­dys­sende har multi­kul­tura­lis­te­nes pro­pa­ganda vir­ket, at opi­nio­nen til nå har god­tatt som lov det snørr­hovne, ikke-poli­tisk valgte EMK-juris­ter har gitt av pålegg mot oss i saker som stri­der mot klare, beret­tigete nasjo­nale følel­ser og inter­es­ser.

    Jeg synes kro­nik­ken er så god og så vik­tig at den bør gjø­res kjent på en pas­sende måte for den enkelte repre­sen­tant i Nor­ges Stor­ting før behand­lin­gen av revi­sjons­for­sla­get kom­mer til behand­ling. Jeg kan også tenke meg å være med på å dekke kost­na­dene i denne for­bin­delse.

    Hans Lund

  • Øystein Han­sen

    Ja, hvem kjen­ner ikke et grøss gå ned­over ryg­gen når vi ser hva Jag­land og kom­pani dri­ver med. En stor klem til vår kjære Nina som atter en gang modig og på en måte som bare hun kan, løf­ter fram de store utford­rin­ger som sam­fun­net står over­for.
    Her er det det tota­li­tære uhyre som stik­ker hodet fram ja. De gir seg ikke – før de får oss alle som sla­ver av en stat, og som sla­ver av et glo­balt sosia­list­re­gime.. Jag­land er egent­lig bare en opp­blåst dust, men som kan­skje den frem­ste tals­mann for en slik utvik­ling er han også far­lig. Vel­dig far­lig.

    Jeg kan for­stå Arve­vol­dens advar­sel mot å gjøre dette til kun en kamp mot sosia­lis­tene. Men like­vel, – Rustad har rett i at dette i utgangs­punk­tet er et sosia­lis­tisk eks­pe­ri­ment. Det de ønske er jo å etab­lere en glo­bal sty­rings­struk­tur, som skal ha en fel­les retts­tenk­ning, fel­les insti­tu­sjo­ner for å ta seg av kon­flik­ter og skrive ut fel­les­skat­ter, til beva­ring av miljø osv, og gene­relt styre over hodet på de dumme og gjen­stri­dige fol­kene. Slik skal det bli fred av. Det multi­kul­tu­relle og glo­bale para­dis er på en måte et siste for­søk på å rea­li­sere sosia­lis­mens ide. Som mange her har frem­he­vet.
    Jeg per­son­lig har vel aldri vært den typiske nasjo­nal­ro­man­ti­ker, men med årene har jeg mer og mer fått øye på hvor vik­tig det er å bevare og slå ring om nasjo­nal­sta­ten. Det er nett­opp nasjo­nal­sta­ten som har vært ram­men for vår gode sam­funns­ut­vik­ling de siste 350 år. 

    At så mange støt­ter disse glo­ba­li­se­rings­ide­ene tror jeg har å gjøre med at de i utgangs­punk­tet kan virke uskyl­dige og rent av posi­tive. Men­neske­ret­tig­he­ter har jo, som Nina påpe­ker, en så posi­tiv klang. Jeg har også et stykke på vei latt meg dupere. Og inter­na­sjo­nalt sam­ar­beid og har­mo­ni­se­ring er da bare av det gode, ten­ker man. Føler man. 

    Men ide­ene er egent­lig til å få frys­nin­ger av. Om man ser på kon­se­kven­sene. Slik sett blir dette ond­skap i for­kled­ning. Ninas gjen­nom­gang av hvor­dan for­hol­dene er blitt i Stor­bri­tan­nia set­ter dette i et rent gro­tesk lys. I denne sam­men­heng kan også tas med denne fram­vok­s­ende tenden­sen til såkalt law­fare, der selv­be­stal­tede NGOer rundt omkring mener seg beret­ti­get til å arres­tere og straffe­for­følge til og med andre lands stats­le­dere for alt de måtte finne for godt. Og spe­si­elt er de jo “glade i” Israel. Bush fikk i sin tid mye hån og spott fordi han ikke ville aner­kjenne at den inter­na­sjo­nale dom­stol i Haag fikk juris­dik­sjon over USAs væp­nede styr­ker. Jeg tror vi i dag kan si oss ytterst til­freds med at han sto fast på sitt stand­punkt.

    Erfa­rin­gene fra Stor­bri­tan­nia viser oss at gal­ska­pen eks­plo­de­rer. Jeg ser ikke bort fra at også pedo­fili kan bli ansett som nor­malt. Det er tanke­vek­kende at det i flere land, bl.a. Ungarn og Japan, eksis­te­rer for­enin­ger som åpen­lyst arbei­der for sine men­neske­ret­tig­he­ter, selv­sagt i kjær­lig­he­tens og soli­da­ri­te­tens navn. De kristne vil nok ligge tynt an, hvis den inter­na­sjo­nale retts­tenk­ning som bl.a. OIC pro­mo­te­rer, får slå rot. Som jeg tid­li­gere har uttalt frykt for – rene kris­ten­doms­for­føl­gel­ser kan komme i men­neske­ret­tig­he­te­nes navn. Intet er len­ger umu­lig.

    Eter å ha lest hva mitt kjære document.no i dag skri­ver om dette tema, må jeg si jeg er rystet. Dette er til å gråte av. Det er så mye en kunne skrive. Men når det fram?
    Det det gjøre. Jeg synes for­sla­get til Hlund er meget godt. Jeg tenkte i de samme baner – at Ninas artik­kel er så god og så gjen­nom­ar­bei­det at alle og enhver som sit­ter på Stor­tin­get burde få en kopi av den. 

    Og jeg bidrar gjerne med pen­ger for å få det gjort.

  • Natt­ug­len

    Grunn­lo­vens §93:

    For at sikre den inter­na­tio­nale Fred og Sik­ker­hed eller fremme inter­na­tio­nal Rets­or­den og Sam­ar­beide kan Stor­thin­get med tre Fjerde­de­les Fler­tal sam­tykke i, at en inter­na­tio­nal Sam­men­slut­ning som Norge er til­slut­tet eller slut­ter sig til, paa et sag­lig begræn­set Omra­ade, skal kunne udøve Beføiel­ser der efter denne Grund­lov ellers til­ligge Sta­tens Myn­dig­he­der, dog ikke Beføielse til at for­andre denne Grund­lov. Naar Stor­thin­get skal give sit Sam­tykke, bør, som ved Behand­ling af Grund­lovs­for­slag, mindst to Tre­die­dele af dets Med­lem­mer være til­stede.

    Bestem­mel­serne i denne Para­graf gjælde ikke ved Del­ta­gelse i en inter­na­tio­nal Sam­men­slut­ning, hvis Beslut­nin­ger har alene rent fol­ke­rets­lig Virk­ning for Norge.

    Er men­neske­ret­tig­he­tene som defi­nert i EMK «et sag­lig begræn­set Omra­ade»? Har EMD “alene fol­ke­rets­lig Virk­ning”?

    Eksemp­lene i artik­ke­len, samt diverse saker fra EMD, viser en rekke dom­mer på for­så­vidt sak­lig begren­set område, men som har vidt­rek­kende kon­se­kven­ser og åpen­bart med­fø­rer bety­de­lig urett­fer­dig­het. Streng ret­tig­hets­hånd­he­velse i favør av ett enkelt­in­di­vid kan ofte bety alvor­lig kren­kelse eller inn­skrenk­ning av mange andres like grunn­leg­gende ret­tig­he­ter. Slikt ret­tig­het­s­ty­ranni yter ikke rett­fer­dig­het. Og rett­fer­dig­het bør vel være grunn­la­get for enhver ret­tig­het?

    • Space­man_­Spiff

      Faren er jo at de også end­rer slike for­mu­le­rin­ger når de “revi­de­rer”, dvs kup­per grunn­lo­ven.

      Noen bør stille poli­ti­kerne spørs­må­let: Hva er egent­lig hen­sik­ten ved å revi­dere grunn­lo­ven som har fun­gert godt i lang tid??

  • Val­bekk

    I Neder­land debat­te­rer poli­ti­ka­rane no om å ta eit for­bod mot sja­ria inn i grunn­lova. Dette synest eg er eit mykje betre for­slag til å trygge menne­skje­ret­tane i fram­tida.

  • Erik Gifford

    Noen ame­ri­kanske del­sta­ter plan­leg­ger nå å inn­føre lover for å hindre at Sha­ria, helt eller del­vis, kan ved­tas i lovene.
    Hvis grunn­lo­ven skal end­res vil jeg fore­slå en til­føy­else som en gang for alle vil for­hindre at sha­ria, helt eller del­vis, kan bli en del av Nor­ges lover.
    Dette kan kan­skje få en side effekt ved at fun­da­men­tale mus­li­mer vel­ger andre land å søke asyl i som f. eks Sve­rige.
    Alt vi behø­ver å gjøre da er å melde oss ut av Schen­gen klub­ben og stenge grensa mot Sve­rige.

    • Space­man_­Spiff

      Eller det får side­ef­fek­ten at de tar kam­pen i Norge på en annen måte. Uan­sett er det for­del­ak­tig, siden vi da i det minste veit hvem vi har å arbeide i mot. 

  • Beli­sa­rius

    Nina skri­ver:
    “Kon­ven­sjo­nens klare tendens til å sette far­lige kri­mi­nel­les men­neske­ret­tig­he­ter foran ofre­nes og den øvrige befolk­nin­gens sik­ker­het er skarpt i strid med folks almin­ne­lige retts­opp­fat­ning og har blitt gjen­stand for utbredt og kraf­tig kri­tikk.”

    Dette tror jeg er et kjerne­punkt, og som man bør pro­mo­tere klart over­for Stor­tings­re­pre­sen­tan­ter m.fl fra de poli­tiske par­ti­ene og andre deler av media. Hvis poli­ti­kerne blir over­be­vist om at dette taper de stem­mer på, vel så blir det intet av. 

    Det er mange nok eksemp­ler på at den ideo­lo­giske venstre­si­dens omvendte offer­kamp på over­gri­pe­rens side er noe de ikke har til­slut­ning for uten­for kri­mi­no­lo­gi­sjar­la­ta­ne­nes engere krets. Så hvor­for skulle de få til­slut­ning her? Men for­kla­ring og kon­tekst er vik­tig.

    EMK må der­for i folks bevisst­het kob­les sam­men med svek­kede ret­tig­he­ter for den lov­ly­dige bor­ge­ren – den type men­neske­ret­tig­he­ter er jeg ganske sik­ker på at vi ikke vil ha. 

  • Jeg må si jeg er betenkt over å til­tro de poli­ti­kere vi har i dag, enn sånn his­to­risk opp­gave. For det er en stor og kre­vende opp­gave å påta seg, å revi­dere de fun­da­men­tale retts­fi­lo­so­fiske over­vei­el­ser og prin­sip­per som vår Grunn­lov er tuf­tet på. Og til­li­ten blir ikke akku­rat større når jeg leser det jus­tis­mi­nis­te­rens Stor­ber­gets ble sitert på over her.

    Men jeg vil takke artik­kel­for­fat­te­ren for grun­dig å ha gitt for­stå­else for hvilke meget alvor­lige pro­ble­mer vi her står over­for, og at dette er pro­ble­mer som kre­ver en minst like alvor­lige over­vei­el­ser, hvis man her skal unngå at vel­ment poli­tikk ender i util­sik­tede kon­se­kven­ser som har den mot­satte effekt.

  • ole­ma­rit

    Utmer­ket artik­kel. Godt at noen føl­ger med i hva som skjer rundt oss, vek­ker oss fra søv­nen iblandt. Er man til­års­kom­men som jeg så gjør det godt å se at yngre pas­ser på å bevare vårt sam­funn, det er til de gra­der verdt å ta vare på.