Nytt

TV2-nyhetene hadde i helgen et innslag hvor det fremgikk at trygdeutbetalingene snart er like store som de samlede skatteinntektene. Det som kommer inn, renner ut igjen like fort. Det vil bare ta et par år før trygdeutbetalingene vil være like store som inntektsskatten.

Det er en nyhet som burde vies stor oppmerksomhet, men den behandles som om den er «just one of those things». Dette truer selve fundamentet til velferdsstaten.

I klartekst betyr det at alle skatteinntektene fra de som arbeider går med til å dekke utgiftene til de som ikke arbeider. Det reiser spørsmål om byrdefordelingen: hvis de som ikke gjør noe forbruker overskuddet – skatten – til de som gjør noe, sier det seg selv at vi har nådd et kritisk punkt. Dette skjer før eldrebølgen har slått inn!

Hvor skal da pengene komme fra? Boligskatten kan være svaret. Denne ble lansert etter valget som et fremskritt, en reform som fjernet urettferdigheter, og selv for de bemidlede, dvs. de med hus til en verdi av over 4-5 millioner, er skatten beskjeden. Men: nøkkelen som brukes til skattelegging kan økes etter behov. Dessuten: hvis de rødgrønne hadde planlagt en slik omlegging, hvorfor presenterte de den ikke for velgerne før valget? spurte professor Ole Gjems-Onstad i en kronikk i VG. Document gjengir den med forfatterens velvillige tillatelse. Han stiller viktige spørsmål.

Det er selve velferdsstatens grunnlag som revner. Det kan virke som om myndighetene ikke ønsker å avsløre hvor dramatisk dette er. Det ene tunge spørsmål river med seg det andre: om veksten i trygdeforbruk, om demografi og aldersfordeling og spørsmål om bærekraftig utvikling: det gjelder også innvandringen og asylstrømmen. Befolkningen vil neppe akseptere en innvandring som ikke er bærekraftig, ikke med de proporsjoner den nå har.

Signalene fra den rødgrønne regjeringen er ikke betryggende: innvandring spres på tre departement og Sigbjørn Johnsen hentes inn igjen som finansminister etter 13 år.

Det som etterspørres er noe helt annet enn vanlige «innstramminger». Først og fremst trengs en brutal oppvåkning: i en krise må man ha sannheten på bordet. Alle skriverier om «verdens beste land» osv, er det rene blendverk. Den reelle situasjon er en helt annen. I mellomtiden bare driver vi, og folk dukker hodene og tror det ordner seg. Det gjør det ikke.