Sakset/Fra hofta

En studie fra Universitetet i Uppsala viser at innvandring svekker oppslutningen om velferdsstaten. Oppslutningen om statens omfordeling av inntekt minsker når forskjellene i befolkningssammensetningen øker, skriver Klassekampen.

Den nordiske velferdsmodellen har hittil vært kjent for sin brede oppslutning i befolkningen, men den svenske studien har sammenlignet oppslutningen om sosiale bidrag i svenske kommuner med tettheten av innvandrere fra ikke-OECD land og fant at den er avtagende. Årsakene kan være flere, men studien nevner både manglende samholdsfølelse og redusert tillit i befolkningen som forklaring på funnene.

Professor i sosiologi, Grete Brochmann, mener at forskningsresultatet er viktig, ettersom det i lang tid er blitt avvist at innvandring og et mer flerkulturelt samfunn har noen effekt på befolkningens oppslutning om velferdsstaten:

– Man kan ikke ta oppslutningen rundt velferdsstaten som en selvfølge, sier hun.

Den tidligere lederen av Velferd- og migrasjonsutvalget innrømmer at man lenge avviste innvandringens konsekvenser på velferdsstaten.

– Jeg synes studien er veldig interessant, fordi man i lang tid har avvist at det er noen effekter på oppslutningen rundt velferdsstaten av et mer flerkulturelt samfunn, sier Brochmann.

Brochmann påpeker at selv om flertallet støtter opp om velferdsstaten, vil det få uheldige konsekvenser dersom de med flest ressurser begynner å stille spørsmål ved den eller oppfatter det som om velferdsstaten kommer feil folk uforholdsmessig sterkt til gode.

– Skatteviljen er utrolig viktig for velferdsstaten, siden skatten er den viktigste finansieringskilden av den. Hvis dette begynner å utfordres, er det veldig foruroligende.

– Vil gå ut over de svakeste

Brochmann minner oss på hvem velferdsstaten tjener.

– Det er avgjørende å huske at det er de svakeste som er mest avhengig av at velferdsmodellen, og hvis man ikke passer på å opprettholde velferdsmodellens bærekraft ved å justere den så den tåler mer av de nye forholdene, kan konsekvensen bli at de svakeste blir berørt kraftigst.

Professor i Sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen, Stein Kuhnle, tror imidlertid ikke at oppslutningen rundt velferdsstaten er avtagende, og mener at bildet i så fall er mer komplisert. Fallende oppslutning kan like gjerne skyldes at folk med gode inntekter i større grad ordner seg med private løsninger, slik at de gradvis blir mindre avhengige av offentlige velferdsordninger og dermed mindre opptatt av å betale skatt som finansierer disse, sier han. Han mener derimot at utfordringen er å øke folks kunnskaper om hvilke gjensidige velferdspolitiske forpliktelser EØS-avtalen medfører og å forklare velferdsstatens verdigrunnlag, men legger til at stor innvandring som øker den sosiale og kulturelle avstanden mellom grupper i samfunnet gjør denne oppgaven vanskeligere:

Kuhnle mener velferdsverdiene må forklares i den politiske debatten.

– De politiske partiene som er tilhengere av den nordiske velferdsstaten har en stor, viktig og vanskelig pedagogisk oppgave med å forklare velferdsstatens verdigrunnlag. De rike bør også bry seg om offentlige velferdsordninger, sier han.

– God kvalitet på offentlige velferdsordninger, som innebærer god skatteinngang og skattevilje, er en forutsetning for at også de som er i stand til å ordne seg privat kan nyte godt av å leve i et samfunn med allmenn velferd og sosial trygghet.

Dyrker bevisste avstander

Økt innvandring gjør denne jobben enda vanskeligere, sier professoren.

– Utfordringen er spesielt stor i ei tid med betydelig innvandring som øker potensialet for sosial og kulturell avstand mellom grupper, mener Kuhle.

Klassekampen: Svekker tiltro til velferd