Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
«Økende forskjeller» er blitt nærmest et religiøst mantra både for Støre og andre rødgrønne ledere. I mangel på særlig annet å fare med, er det dette de bygger sitt politiske prosjekt på frem mot valget i 2021. Dessverre for dem viser en ny SSB-undersøkelse at de bommer totalt – igjen.
Forut for stortingsvalget i 2017 var Arbeiderpartiets «store plan» å vinne en knusende valgseier basert på ett eneste tema: «Kamp mot arbeidsledighet, jobb for alle.»
Det smakte av god, gammel Arbeiderparti-valgkamp, og dette skulle gå bra! Lenge lå da også Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet an til å kapre regjeringsmakten med god margin. Støre hadde trolig allerede begynt å finne frem pappkasser til den forestående flyttingen til statsministerboligen.
Men så var det noe som gikk veldig galt. For høy arbeidsledighet var slett ikke noe problem i Norge. Dette fenomenet eksisterte kun i hodet til Støre & co. Etter fire år med borgerlig regjering var tvert imot sysselsettingen rekordhøy. Norge «gikk så det suste», (hvilket det for øvrig fortsatt gjør, til de rødrønnes store ergrelse).
Dermed måtte Støre og hans team med tungt hjerte skrinlegge sine strategier og fiffige slagord av typen «Arbeide for alle, jobb nr. 1», og lete febrilsk etter noe nytt å vinne valget på. Det fant de aldri. Utover våren og sommeren 2017 begynte det politiske ordskiftet i landet i stedet å dreie seg mer og mer om Støres til dels lyssky private økonomiske affærer. Det var ingen utpreget vinnersak for de rødgrønne, for å si det forsiktig.
Det velgerne da fikk se, var en person som minnet svært lite om en kommende statsminister. En kommende vinner ble en stotrende taper.
Vi vet alle hvordan det gikk. Erna Solberg og hennes regjering «unngikk å tape», som det nylig ble formulert i en sak i Document.
I tiden etter dette valget har så store deler av rødgrønn side, både Arbeiderpartiet, SV og ikke minst Rødt, kokt sammen et nytt tema. Dette skal være bærebjelken i deres nokså uverdige kamp for å piske opp dårlig stemning og misnøye i en befolkning som har det bedre enn noensinne. De kommer aldri til å vinne noe valg på positivisme og visjoner. Deres oppskrift er nedsnakking og mistenkeliggjøring.
Denne gangen har det handlet om «økende forskjeller». Dag ut og dag inn har Støre, Lysbakken og Moxnes og deres hoff messet om hvor ille det nå står til her i landet. Noen blir «motbydelig rike», mens veldig, veldig mange andre angivelig blir stadig fattigere. Det er så grusomt og urettferdig!
Dette er riktignok et bilde svært få kjenner seg igjen i. Det er en forvrengt versjon av Norge som beskrives. Men like fullt klarer man gang på gang å sette saken på dagsorden som et stort og viktig tema. Her bidrar selvsagt de store norske mediene ivrig som PR-apparat for de rødgrønne.
De påståtte økende forskjellene har vært forsøkt forklart å ulike måter. Det nedsettes komiteer, det «forskes» og det kommer utredninger og rapporter. Mange lever av dette. Men til nå har det ikke vært stilt særlig inngående spørsmål ved selve premisset: Nemlig om forskjellene faktisk øker.
Men plutselig ser det ut til at også den nye «misnøyestrategien» kan ryke for de rødgrønne. Denne uken kom SSB (Statistisk sentralbyrå) ut med en undersøkelse som bør være godt nytt for alle som er opptatt av landets beste. (Pussig nok er den dermed dårlig nytt for Støre og hans rødgrønne allierte. Det er i seg selv nokså tankevekkende.)
Saken er omtalt i Nettavisen, som blant annet skriver:
«…de aller siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ulikheten faktisk har gått noe ned.»
Rent konkret handler det om følgende statistiske funn:
«Inntektsulikheten mål ved den internasjonalt anerkjente GINI-indeksen for inntekt etter skatt ble redusert fra 25,2 til 25,1 i 2018.»
En reduksjon, altså. Det er det motsatte av en økning, og langt fra fortellingen om den dramatiske økningen de rødgrønne og deres støttespillere i mediene forsøker å selge til velgerne.
For en tid lanserte Arbeiderpartiet tiltak for å stoppe ulikhetsøkningen som altså ikke finnes.
Finansminister Siv Jensen (FrP) retter i forbindelse med den nye undersøkelsen en dose syrlig kritikk mot de rødgrønne:
«Dette betyr at Arbeiderpartiet og venstresiden må skrive om retorikken om at regjeringen bare gir skattelette til de rike og at ulikheten går i taket, sier hun til Nettavisen.
Støre og hans tallrike korps av rådgivere må da muligens inn på tenkeloftet for å dikte opp andre, «store samfunnsproblemer» de kan piske opp uro omkring frem mot 2021?
Vil han skrote tøvet om «økende forskjeller»? Eller vil han, som i 2017 med «arbeidsledigheten», forsøke å tviholde på denne myten så lenge som mulig?
Man kan nok vente seg litt av hvert fra det holdet.
Trangen til å bli statsminister ser ut til å gå foran det meste.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
