Støres statsministerdrøm svinner hen: Nå er både Solberg og Vedum mer aktuelle til jobben

Trygve Slagsvold Vedum (SP) tv. og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB.

Valgåret 2021 starter med en ny, interessant meningsmåling. Arbeiderpartiet er nå mindre enn både Høyre og Senterpartiet. Det er dårlig nytt for en partileder Støre i desperat behov for fremgang. Hva nå, Jonas?

Det har lenge vært antatt at Jonas Gahr Støre er det mest aktuelle navnet som statsminister etter stortingsvalget høsten 2021.

Målingene har lenge pekt i retning av at de rødgrønne vil overta regjeringsmakten, og da har bordet vært dekket for den mer eller mindre selvskrevne kandidaten: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Document har omtalt

Skulle mot formodning de «blågrønne» lykkes med en snuoperasjon lik den vi så utover våren og sommeren før valget i 2017, er det Erna Solberg som fortsetter i jobben.

Det er uansett en av disse det har stått mellom.

Men nå er altså Senterpartiet større enn Arbeiderpartiet på målingen. Document har omtalt denne seneste målingen her.

Tendensen over tid har vært klar: Sp er i vekst, Ap taper stadig terreng. Det er derfor stor sjanse for at denne utviklingen vil vedvare, og at Sp faktisk blir større enn Ap ved valget kommende september.

Da spøker det for alvor for Støre. Ikke bare for hans drøm om å bli statsminister, men også for partilederjobben og hele hans politiske karriere.

Arbeiderpartiet er som kjent «ingen søndagsskole», og der kan man neppe gå videre med en leder som taper valg etter valg.

For Arbeiderpartiet har det lenge vært en «selvfølge» at de skal ha statsministeren i en rødgrønn regjering. Partisekretær Kjersti Stenseng bekrefter denne nærmest kompromissløse målsetningen i et intervju med NRK Dagsrevyen tirsdag 5. januar, i bakkant av den nyeste målingen.

Men det er den såkalte kjøttvekta som til syvende og sist avgjør dette. For et stadig sterkere Senterparti er det selvsagt ikke noen naturlov at Støre skal lede en eventuell regjering utgått av eksempelvis Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet.

Blir Sp størst, vil de også kreve lederposisjonen. Da blir det statsminister Vedum, og Støre kan eventuelt gå inn i en ministerfunksjon, slik han hadde under statsminister Stoltenberg.

Det er lett å tenke seg at Støre vil oppleve det som en ydmykelse å gå inn i en slik rolle. Da er det mer sannsynlig at han takker for seg, og vier seg til andre oppgaver utenfor politikken. Han forsøkte, men mislyktes. Det er en fair sak.

Han kan for eksempel i stedet bruke tiden til å forvalte sin ikke ubetydelige formue, og samtidig håpe at den nye regjeringen ikke iverksetter for mye av de skatteskjerpelsene «for de rike» som han selv har ivret for som leder av Arbeiderpartiet.

Vel så interessant som å drøfte Støres videre karriere i og utenfor politikken, er det å se hvordan et sterkt og selvsikkert Senterparti vil håndtere konflikten som ligger og ulmer i forholdet til SV.

Basert på målingene i senere tid, kan SV ligge an til å øke sin representasjon på Stortinget betydelig, og vil være en viktig faktor på rødgrønn side. Det blir vrient å stable på bena noen rødgrønn regjering uten SV.

Men fra Sp-hold har man vært tydelige på at det ikke er ønskelig å samarbeide tett med et sterkt venstresosialistisk parti som SV. At SV så klart kjemper på motsatt side av Sp i ulvestriden, gjør neppe saken enklere. Det virker rett og slett svært vanskelig.

Dette kan eventuelt åpne for at Sp orienterer seg mot andre partnere, på borgerlig side.

De to øvrige røde/grønne aktørene, MDG og Rødt, ligger for øyeblikket begge betryggende plassert under sperregrensen. Deres betydning for en rødgrønn regjering kan bli høyst marginal.

Mye kan tyde på at den fremgangen begge disse to ytterliggående partiene en kort stund opplevde, nå er over. De er definert inn som «mikropartier» i norsk politikk, og ser ut til å forbli der. Mange sindige mennesker trekker trolig et lettelsens sukk over det.

Spesielt har det buttet for MDG, som for eksempel oppnådde sterke 15,3 prosent oppslutning i Oslo ved kommunevalget i 2019. På nylige målinger er dette tallet halvert i hovedstaden, og på nasjonale målinger er partiet nå ynkelig plassert under sperregrensen.

Vinden har gått ute av seilene for MDG. Dette skjer ironisk nok i takt med det økte fokuset på nettopp vindkraft og andre såkalte klimatiltak som får stadig flere velgere til å riste oppgitt på hodet.

Vil du hjelpe oss til å bli en enda sterkere stemme?