Gjesteskribent

De stakkars skolebarna

av Karen Krüger

Formannen i den tyrkiske forsamling i Tyskland, Kenan Kolat, bekymrer seg for tyrkiske skolebarns velferd. Dette er ikke noe nytt, ettersom ivaretakelse av tyrkeres situasjon og interesser i forhold til offentlighet og myndigheter er ett av de erklærte formål for denne sammenslutning, som ble grunnlagt i 1995. Noen ganger dreier det seg om språkundervisningen, antall elever med tyrkisk bakgrunn som fullfører skolegangen, eller andelen av tyrkiske foreldrerepresentanter. Det er vel og bra, og ofte også riktig. Men nå har Kolat involvert seg i et skolepolitisk spørsmål, hvor han vel mere ivaretar den tyrkiske stats interesser, enn de tyrkiske elevers – selv om han selv ikke fremstiller det på denne måten.

I læreplanen i Brandenburg blir massakrene på armenere i det osmanske riket fra 1915 til 1918 omtalt som folkemord (Genozid). I følge Kolat, som denne uken skriver i den tyrkiske avisen Hürriyet, setter dette de tyrkiske elever under et psykologisk trykk, som virker inn på deres skolemessige prestasjoner og setter den indre fred i fare. Han kommer derfor til å ta kontakt med ministerpresidenten i Brandenburg, og be ham om å stryke disse anklagene fra læreplanen. Også det planlagte minnesmerket over Potsdam-presten Lepsius, som dokumenterte folkemordet, vil Kolat forhindre – brev til Angela Merkel er allerede avsendt.

Nesten halvannen million armenere drept

I ministeriet i Potsdam kan man knapt ha tatt disse henvendelsene på alvor. Man var seg bevisst at det fantes andre oppfatninger om tildragelsene, men fant ikke grunn til å foreta seg noe. Det ville ikke foretas endringer i undervisningsmaterialet, ble det fastslått.

Ved en tidligere anledning har læreplanen – den i Brandenburg er den eneste som omtaler folkemordet på armenerne, og den ble av den grunn av mange regnet som en
milepæl – ført til politisk strid. I januar 2005 lot den daværende ministerpresident i Brandenburg, Matthias Platzeck, omtalene av folkemordet i Armenia stryke fra læreplanen. Tyrkiske diplomater hadde nemlig protestert på det mest energiske.

I forskrekkelse over den debatt som fulgte, korrigerte skolemyndighetene noen måneder senere igjen den fatale feilen. Historielærerne i Brandenburg ble tildelt en omfangsrik veiledning over temaet «Folkemord og statlige voldsforbrytelser i det 20. Århundre». Undervisningsmaterialet, som var satt sammen av Landesinstitut für Schule und Medien Brandenburg og Institut für Diaspora- und Genozidforschung ved Ruhr-Universität Bochum, behandlet, ved siden av folkemordet på tutsi og herero i Rwanda, også over atten sider både handlingsforløp og den politiske bakgrunn for utslettelsen av mange armenere i det osmanske riket. I regi av Ungtyrkerne ble nesten halvannen million armenere drept.

Konsekvent benektelse av folkemordet på armenerne

Det er historikernes oppgave å undersøke og vurdere slike hendelser, men hittil har de blitt mangelfullt og ensidig behandlet, mener Kolat i Hürriyet. Han gjentar dermed det samme som representanter for den tyrkiske regjeringen gjerne hevder. Men for de aller fleste er realiteten i folkemordet for lengst avgjort – de som fornekter det blir knapt tatt på alvor innen faget.

Og allikevel er Kolat redd for at elever med tyrkisk bakgrunn glemmer å gjøre leksene sine når de konfronteres med historiske kjensgjerninger? Eller at det skal kunne føre til fremmedfiendtlige overgrep i Brandenburg? Dette er lite trolig. I Tyskland bor det nesten tre millioner tyrkere, som det tyrkiske forbundet gjerne erklærer seg som talerør for, selv når det ikke representerer alle interesser. For det er ikke lenger slik at alle de tyrkere som bor her, mener at massakrene på armenerne ikke var et folkemord. Spesielt representantene for tyrkiske minoritetsorganisasjoner i Tyskland har i en årrekke stått sammen med Forbundsregjeringen når det gjelder å vurdere massakrene som folkemord, og å forlange det samme av regjeringen i Tyrkia,

Kolats utspill innebærer også et diskriminerende forsøk på å umyndiggjøre tyrkiske elever. Det kan være i overensstemmelse med forholdene i Tyrkia – den 14. april 2003 påla det tyrkiske utdanningsdepartementet alle skoleledere i hele Tyrkia konsekvent å benekte folkemordet på armenerne. Men det er ikke i overensstemmelse med det tyske skoleidealet – å oppdra ungdommen til å bli fritt tenkende borgere.

————————–

Artikkelen Die armen Schüler stod opprinnelig i Frankfurter Allgemeine Zeitung den 7. august, og er oversatt av Kaspar Hauser.