Da Konstantinopel falt i 1453 kom det meste av Hellas under osmansk styre. Hellas ble igjen selvstendig etter Den greske frihetskrig (1821–1829) da Konstantinopeltraktaten ble undertegnet i 1832. 

Dette er en serie på fire artikler. Les dem gjerne i rekkefølge:
Erdogan har rikelig historisk ballast når han truer grekerne med folkemord
Folkemordet på ikke-muslimer i Tyrkia. Del II: Armenerne
Folkemordet på ikke-muslimer i Tyrkia. Del IV: Assyrerne

Fiendskapet mellom de to landene har avstedkommet mangt et sverdslag. Under Den greske frihetskrig gjorde bøndene på Peloponnes opprør mot tyrkerne i 1821. Med spader, høygafler og økser angrep de soldatene, handelsfolkene, godseierne og embedsmennene og deres familier. Mer enn 30 000 tyrkere ble drept.

Sultan Mahmoud II ga i april 1822 ordre om at alle menn over 12, alle kvinner over 40 og alle barn under to år på øya Khíos skulle drepes. Bare 900 av 120 000 innbyggere var igjen etter utrenskningen. 

Med Konstantinopeltraktaten tilfalt kyststripen nord i Egeerhavet frem til Svartehavet Hellas. Det samme gjorde øyene i Egeerhavet samt Ionia i dagens Tyrkia hvor den gamle greske bystaten Smyrna ligger.

Smyrna ble grunnlagt 1100 år før Kristus. Byens dramatiske historie inkluderer erobringer og gjenerobringer, branner og naturkatastrofer. 

Katastrofen i Smyrna

Smyrna ble holdt av osmanerne fra 1425 til grekerne gjenerobret den i 1919 under den gresk-tyrkiske krig. Tyrkerne tok den enda en gang i 1922 og benyttet anledningen til å utslette den opprinnelige, greske befolkningen totalt. 

I september 1922 ble de greske og armenske kvartalene i den kosmopolitiske byen Smyrna brent ned og grekernes kulturelle, historiske og religiøse monumenter ødelagt.

Katastrofen i Smyrna førte til avslutning av den gresk-tyrkiske krig. 

Ulike kilder anslår antall drepte til alt fra titusener til rundt 400 000. Nedslaktingen var kulminasjonen på en lengre sen-osmansk periode med vold og drap rettet mot den ikke-muslimske befolkningen. Titusener av kristne kvinner ble voldtatt, bortført og tvangskonvertert mens deres menn, sønner og fedre ble myrdet eller fordrevet i denne perioden.

Etter at Lausanneavtalen av 1923 hadde definert grensene til dagens Hellas og Tyrkia, fulgte en befolkningsutveksling hvor halvannen million kristne ble overført fra Tyrkia til Hellas og en halv million muslimer fra Hellas til Tyrkia. Det britiske utenriksministerium vurderte i 1924 at «ikke mindre enn 80 000 kristne, halvparten armenere, ble tilbakeholdt som slaver i tyrkiske hjem».

Den amerikanske generalkonsulen i Smyrna skrev at «et fremtredende trekk ved Smyrna-djevelskapen» var «omfattende overgrep mot jenter og kvinner». 

Det lå 21 allierte skip i Smyrnas havn i september 1922. De fikk instruks om å forholde seg nøytralt og grep ikke inn, de reddet kun egne borgere ut av byen. Overlevendes vidnesbyrd forteller om en tung tid.

– Grekere svømte tett på skipene, men de ville ikke ha dem ombord, marinegastene sto klar til å kappe hendene av dem som forsøkte å entre skipene.

– Hver natt søkte tyrkerne etter jenter som de voldtok på alteret i den gresk-ortodokse kirken. Utenfor vokste haugene med døde kropper.

En rørende anormalitet i blodbadet, er historien om kapteinen på det japanske frakteskipet Tokei Maru som 9. september 1922 reddet hundrevis av desperate grekere og armenere ut av Smyrna.

Tokei Maru var nettopp ankommet med en verdifull last av silke og porselen. Da kapteinen innså situasjonen viste han eksemplarisk mot; han beordret hele lasten overbord for å gi plass til flyktninger som han førte til Pireus.

Japan ga senere humanitær hjelp til de overlevende. Byen Zama syd for Tokyo er fremdeles idag Smyrna-overlevendes japanske søsterby.

Folkemord eller frigjøring?

Hendelsene i Smyrna som idag kalles Izmir, blir av grekerne minnet som folkemord hver 14. september.

Iår er det hundre år siden dette skjedde. I Tyrkia er «befrielsen» av Izmir blitt gjenstand for storslått jubileumsfeiring.

Svartehavskysten

Pontus har vært grekernes navn på Svartehavet i uminnelige tider. De første greske bosetningene dukket opp på sydkysten (dagens Tyrkia og Kaukasus) 800 f.Kr. Etterhvert ble også den nordlige svartehavskysten hellenisert. 

I 1914–1915 ble pontiske menn i stridsdyktig alder, innkalt til arbeiderbataljoner hvor hundretusener døde under veibygging, tunnelgraving, feltarbeid, massakrer etc. 

Pontiske grekere fikk 24 timer på å forlate sine hjem mens landsbyene ble plyndret foran øynene på dem. I lange kolonner under væpnet vakt, marsjerte de innover i landet inntil de døde av utmattelse og sykdommer. 

Kvinner og unge jenter ble voldtatt, folk ble skutt for den minste grunn – ofte uten grunn. De som overlevde ble utsatt for «hvite massakrer» i utmattelsesleire. 

«Hvite massakrer» henviser til drap med indirekte midler som hungersnød, deportasjon, konsentrasjonsleire etc.

800 av 13 000

I landsbyen Pirk overlevde 800 av 13 000 pontiere. 12 000 ble drept eller fordrevet.

USAs ambassadør skrev om Det osmanske rike mellom 1913 og 1916:

– Overalt var grekerne samlet i grupper under «beskyttelse» av tyrkiske gendarmer. De ble fraktet til fots inn i landet. Hvor mange er ikke kjent, estimatene varierer fra to hundre tusen til en million. 

Pontiske grekere. Wikimedia Commons

Beretninger fra tyske og østerriksk-ungarske diplomater beskriver serier av systematiske massakrer, voldtekter, etnisk rensing og brenning av greske landsbyer. 

På dette bakteppet er det interessant at Erdogan henviser til folkemordet samtidig som han – og også det tyrkiske folk – benekter det, og truer grekerne med at de, tyrkerne, en natt kommer og tar dem. Izmir er det tidligere, greske Smyrna:

– Glem aldri Izmir, plutselig en natt kommer vi, sa Erdogan med henvisning til folkemordet på grekerne i 1922.




Folkemordet på ikke-muslimer i Tyrkia. Del IV: Assyrerne

 

 

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.