«Aurora’s Sunrise» forteller en glemt historie om en tenåringsjente som overlevde tyrkernes folkemord på armenerne i 1915.

Aurora Mardiganian er kjent som «Armenias Anne Frank», men i motsetning til den unge jødiske jenta i det nazi-okkuperte Amsterdam, har det som skjedde Aurora stort sett vært glemt i hundre år.

Folkemordet på armenerne

«Aurora’s Sunrise» er Armenias offisielle bidrag til Oscar 2023 for beste internasjonale film. Den animerte dokumentaren forteller historien om en 14 år gammel jente som unnslapp folkemordet på armenerne i 1915, men ble solgt som sexslave. Gjennom en kombinasjon av hell, vidd og utholdenhet klarte Mardiganian å flykte og endte opp i USA hvor hun fikk sin tid i Hollywoods rampelys i stumfilmens glansdager.

– Jeg sammenligner alltid Auroras historie med Anne Franks. Anne Frank ble et eksempel på hvordan man kan beholde menneskeverdet og kunstneriske evner selv under de mest forferdelige omstendigheter, sier den armenske regissøren av filmen, Inna Sahakyan til Open Democracy.

Historisk stoff inkorporert

Sahakyan bestemte seg for å produsere filmen etter å ha kommet over et fem timer langt intervju med Mardiganian som eldre kvinne. 

– Når du lytter til vidnesbyrdet ser du en gammel kvinne fortsetter kampen for at historien skal bli fortalt.

Sahakyan inkorporerte deler av intervjuet i dokumentaren sammen med utdrag fra stumfilmen.

«Armenias Anne Frank»

Aurora Mardiganian ble født som Arshaluys Martikian i 1901. Hun var nummer tre av åtte barn til en velstående bonde og silkefabrikant i byen Chmshkatsag i Dersim-provinsen, den nuværende Tunceli-provinsen i dagens Tyrkia. Hun døde 92 år gammel på et omsorgshjem i California.

Da de forferdelige begivenhetene begynte å utspille seg i 1915 var Arshaluys en lovende studine og spirende fiolinist. Hennes søster var forlovet og skulle gifte seg. En bror var emigrert til Amerika. Hun så faren og en bror bli drept. Hun ble sammen med moren og søstrene, tvunget med i dødsmarsjene som fulgte av massedeportasjonen av armenske kvinner til den syriske ørken. 

Solgt til harem

Arshaluys ble solgt for tilsvarende 85 amerikanske cent til en stammeleders harem.

Hun rømte, men ble igjen fanget av slavehandlerne – og hun rømte enda en gang. Etter 18 måneders vandring over Dersim-fjellene hvor hun skjulte seg i huler og skoger, levde av vegetasjon og røtter, ankom hun barbent, halvnaken og sulten til det russisk-okkuperte Erzerum hvor hun ble tatt vare på av amerikanske misjonærer.

Adoptert til New York

Etter at en armensk familie i New York adopterte henne rykket hun inn annonser i pressen hvor hun søkte etter sin siste overlevende bror Vahan som var flyttet til USA før massakrene.

Annonsene tiltrakk seg journalistenes oppmerksomhet. Arshaluys’ beretning om folkemordet ble publisert i aviser i New York og Los Angeles på slutten av 1918, og i desember samme år utgitt som bok, «Ravished Armenia». På forsiden poserte hun i en tradisjonell armensk kjole. Boken kom i mange opplag de kommende to tiårene og solgte anslagsvis 900.000 eksemplarer inkludert utgaver på spansk, nederlandsk og polsk.

Filmstjerne

Innen 1918 var slutt var innspillingen av en stumfilm bygget på boken i gang – med Arshaluys i hovedrollen under navnet Aurora Mardiganian for å beskytte sin identitet.

«Ravished Armenia» (også kjent som «Auction of Souls») ble vist første gang i Washington i januar 1919 og hadde enorm premiere på New Yorks Plaza Hotel i februar 1919. 

Overskuddet på 30 millioner dollar gikk til Near East Reliefs humanitære kampanje som samlet inn 116 millioner dollar til mer enn 132.000 foreldreløse armenske overlevende.

Tapt i 75 år

Hun snakket med folk etter hver visning helt til belastningen av egen historie overveldet henne. I 1920 besvimte hun etter en visning og dukket aldri opp i offentligheten igjen.

«Ravished Armenia» eller «Auction of Souls» ble vist første gang i januar 1919. Foto: Wikimedia Commons

Hollywoods håp om å gjøre henne til filmstjerne ble dermed knust. Skiftende politiske tidevann og et bedret forhold mellom USA og Tyrkia gjorde at boken og filmen ble mer eller mindre borte mot slutten av 1920-tallet. Det finnes ingen kjent komplett kopi av filmen. 

Filmen var tapt i 75 år. 18 minutter av den opprinnelig nesten halvannen time lange filmen ble gjenfunnet etter Mardiganians død i 1994.

Lykken uteble

Aurora flyttet tilbake til New York og giftet seg i 1929 med Martin Hoveian, en armensk immigrant. De fikk sønnen Michael i 1931. Hun fant aldri broren, vurderte selvmord og mistet kontakten med sønnen etter ektemannens død. 

«Aurora’s Sunrise» hadde premiere i Jerevan i begynnelsen av november. Filmen har vunnet flere priser så langt og er vist på prestisjetunge filmfestivaler i USA og Europa. Sahakyan forbereder seg nu på Oscar-nominasjoner i inneværende måned.

Tyrkia anser fortsatt ikke Det osmanske rikes massakre på 1,5 millioner armenere som folkemord.

Document har tidligere skrevet om det tyrkiske folks folkemord på armenerne:

Folkemordet på ikke-muslimer i Tyrkia. Del II: Armenerne

Offisiell trailer:




 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp Oriana Fallacis bok her

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.