Jens Stoltenberg får idag gjennomgå i både VG og Dagbladet fordi han igår kom til å si det han hele tiden har sagt: at Selbekk og Magazinet hadde rett til å trykke tegningene, men at det ikke var spesielt smart. Det synet har statsministeren forfektet hele tiden, men det er forholdene som stiller det i et annet lys.

Det er intervjuet med VG mandag som utløser kritkken, men spørsmålet er om det ikke er VG som har sett sitt snitt til å «kjøre» statsministeren, de får ham til å uttale seg, og så henger ham dagen etter.

Det er en taktikk tabloidene i økende grad benytter seg av: Kjør en sak til bunns fra begge sider, skap motreaksjoner og få full uttelling. Eksempelvis: En sønn ble tiltalt for å ha tent på våningshuset på gården hvor de bodde, og foreldrene brant inne. VG kjørte et stort bilde av foreldrene, en stor belastning for pårørende. Så var det slektningenes tur til å gi sin fremstilling. Var det noen som snakket om krenket sensitivitet?

Dagbladet på lederplass kritiserer plutselig Stoltenberg for unnfallenhet, når de selv har stått for den samme linja og forstått muslimene, helt til de snudde sist fredag. Forfatterne har mannet seg opp og står frem på rekke og rad. Kunne de ikke ha kommet frem litt før? Nå er plutselig forsvaret av Magazinet ubetinget.

Det hadde vært en stor fordel om at det hadde vært en annen publikasjon som hadde trykket tegningene. Å være for blasfemiparagrafen og mot blasfemiske tegninger av Jesus gjør at man stiller med et handikap når man vil forsvare ytringsfriheten.

Samtidig som Stoltenberg får pepper står redaktørene for de toneangivende mediene frem og sier at det ikke er noen grunn til å trykke tegningene! Det nærmer seg hykleri.

Stoltenberg er nok både såra og vonbroten over at han er blitt sviktet og forrådt. Med god grunn. Mediene halser bare etter utviklingen, og er ingen brobygger. Men det må Stoltenberg finne ut.

Det er interessant at Dagbladet spriker i alle retninger. Gudleiv Forr har idag en kommentar som langt på vei sier at danskene får som fortjent. De har hengt seg på neocons prosjekt om å innføre demokrati på den raske måten, ved bruk av makt.

I Danmark er tilslutningen til denne politiken blitt en del av den såkalte kulturkampen som er inspirert av Dansk Folkepartis sterke innvandrermotstand, men som også den sittende regjering har stilt seg i spissen for. Kulturkampen er et slags kulturforsvar mot den muslimske innflytelsen, men handler også om demonisering og hat. Jyllands-Postens tegninger kan sees som avisas tilslutning til denne kulturkampen.

SLIK SETT ligger den danske regjering som den har redet. Dansk politikk er blitt en del av et korstog under ledelse av en amerikansk regjering som ønsker å drive «sosial ingeniørkunst» i Midtøsten. Det var denne politikken det øvrige Europa, inkludert Norge, takket være Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland ikke ville være med på da krigen mot Irak ble planlagt.

Kanskje vi heller kunne si at Danmark har ligget foran Norge, og således er bedre forberedt på konflikten med islam enn vi er. Norge stiller fullstendig uforberedt, og opinionsdannerne i mediene dilter etter utviklingen. Det er ikke betryggende, og skaper større forvirring.

Så lenge vi insisterer på at Danmark får som fortjent, skjønner vi ingenting. Det samme kan sies om Norge, men med motstatt fortegn. Nettopp p.g.a. Bondeviker og Jaglander får vi som «fortjent».

Avmakt og nederlag. Krisen mellom Danmark og den islamske verden er til en viss grad selvforskyldt.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂