Kommentar

Hendelsene i Danmark får enkelte til å gå helt av skaftet. Abid Q. Raja setter en foreløpig rekord i dagens Aftenposten. Han ikke bare unnskylder, men hyller innvandrerungdommens opprør, og sier at slik går det når man vil undertrykke en hel folkegruppe. Norge kan ennå unngå en slik utvikling ved å bygge på forståelse og gjensidighet, skriver Raja.

Kan hende har hans ord en helt annen betydning. Kan hende skal de leses som en farlig idealisering av en minoritet blant minoriteten som går amok, og en tilsvarende svartmaling av majoritetsbefolkningen som oppfører seg sivilisert. Under ligger en trussel mot det norske samfunnet: Hvis dere ikke opprører dere som vi vil, vil vi lage den samme vold og kaos her.

Aggressiviteten, selvrettferdigheten, arrogansen og den suverene forakt for å forsøke å gi en objektiv fremstilling av situasjonen, gjennomsyrer Rajas kommentar. Som han selv avslutter: «Men vi mennesker er kanskje mer enn noe annet, stolte, egoistiske individer. Vi bare liker å late som om vi er forsonende og fornuftige.» Et flash av selvinnsikt?

Innvandrere er i teorien oppe til prøve hver eneste dag. De skal lære et helt nytt samfunn å kjenne. Hva kan det komme av at mange pakistanere sier: «Det vil jeg ikke. Det er dere som tar feil.» Raja skal liksom være religiøst moderat, men det er vanskelig å se noen forskjell på ham og de ekstreme.

Ett kriterium er at han og de fleste andre systematisk gir en feil fremstilling av danskenes begrunnelse for å gjenopptrykke turbantegningen. Flere har sagt (Kari Vogt, Randi Thommessen i Lautom Contemporary bl.a.) at det trengte man ikke gjøre, for vi har lagt debatten bak oss og er ferdig med den. Nei, vi er ikke det, når talspersoner som Raja ikke har forstått ett ord av hva danskene sier.

Raja hevder at danskene kun trykker tegningen for å «ramme» og «provosere».

Spørsmålet er også hvem de 11 avisene egentlig ønsker å ramme; en håndfull eventuelle terrorister, mullahene i moskeene i Iran eller selveste Osama bin Laden? Men vi vet i alle fall hvem de faktisk rammer: Sin egen muslimske minoritetsbefolkning. Ali, Hussain og Fatima på åtte, 16 og 24 år, og deres venner, foreldre og besteforeldre.

Dette er den sofistikerte og siviliserte terroren. Nei da, den sprenger ikke vekk lemmer, og forlater en ikke blodig og drept.

Det er ment å treffe, å såre, å provosere. Tegningene er gjentrykket demonstrativt og oppleves av danske muslimer som psykisk terror. Og en allerede undertrykt minoritet i Danmark eksploderer; bokstavelig ved ildspåsettelser. Hvem vet hva annet danskene har i vente.

Her går Raja langt i å antisipere et angrep, som er noe mye verre enn et planlagt mord på en tegner. Dette skriver en advokat og Venstre-politiker i Aftenposten. Når de virkelige lemmene sprenges på T-banen, kommer Raja da til å si: «Dere ba om det.» Det er det han sier nå, og grensen til rettferdiggjøring av terror er overskredet.

Motmakt

Raja har en setning der han beklager volden, men den drukner i det han betegner som en sunn motmakt til undertrykkelsen.

Ungdommen og muslimers voldelige adferd kan ikke unnskyldes: Ja da, det er uforsvarlig, men det er sannelig ikke uforklarlig. Hva ventes av en fra før marginalisert og stigmatisert befolkningsgruppe: Skal de svelge stilltiende alt som slenges i deres retning? Dansk politisk retorikk har i årevis hatt rasistiske overtoner – har mediene tatt ansvaret og vært en motmakt?

De som viser motmakt, er dansk ungdom, født og oppvokst i Danmark. Frustrert ungdom. Jeg synes ikke det er så rart at den årelange danske bedrevitenpolitikken, arrogansen og marginaliseringen av innvandrere får aggressivt utløp. En befolkning lar seg ikke presse eller fortie over tid.

Raja blir ravende «høy» på sin egen retorikk. Tenk at han idealiserer og hyller pøbel. Det er samme mentale fenomen som heroiseringen av Hamas. Her springer makten virkelig ut av gevær, brosten, molotov-cocktails. Det uhyggelige er at Norges egen regjering og elite har lagt seg på en politikk som lukker øynene for volden og dermed legitimerer den.

Berøringspunkter

Derfor er ikke Rajas skriverier bagateller. Det finnes berøringspunkter mellom hans voldsromantikk, venstresidens voldsromantikk og Jonas Gahr Støres dialog-linje overfor Hamas spesielt, og mer generelt islamistenes vold i Midtøsten.

Det er derfor konsistent med denne linjen at Gahr Støre tok avstand fra karikaturtegningene. Valg får konsekvenser.

At norske redaktører også denne gang ikke så noe «journalistisk poeng» i å trykke turbantegningen som nesten kostet Kurt Westergaard livet, viser at denne linjen har oppslutning også i pressen. Da blir det ikke mange tilbake til hevde sannheten om hva som foregår.

Norges feige holdning også denne gang har umiddelbare følger. Norske medier gir et overfladisk, distansert eller rent ut løgnaktig bilde av ødeleggelsene i Danmark. Man er allerede blitt gissel for sin egen politikk, og Raja minner dem om at hvis de ikke oppfører seg, kommer også Norge til å se ut som Danmark.

Danskenes sofistikerte terror

DANMARK BRENNER. Det er ikke så rart at den årelange danske bedrevitenpolitikken, arrogansen og marginaliseringen av innvandrere får aggressivt utløp.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også