Kommentar

Samme dag som han skal tale ved monumentet over de deporterte norske jødene innunder Akershus Festning, kommer nyheten om at UD tar avstand fra Magazinets trykking av Muhammed-tegningene.

I et brev til norske ambassader redegjør pressetalskvinne Anne Lene Dale Sandsten for hvordan norske diplomater skal svare hvis de får spørsmål. Brevet er et goddag-mann-økseskaft formular, slik sjefens egne kommentarer til Aftenposten er det: Ja, vi er for ytringsfrihet, men ikke hvis den krenker andres tro og religion. Svaret er ikke på et nivå vi forventer av Gahr Støre.

– Å ta folks tro og religiøse følsomhet på alvor er et forsvar for ytringsfriheten. Denne saken handler ikke om å være for eller imot ytringsfriheten – den er vi bare for – men den handler om å forsvare grunnverdiene i ytringsfriheten, ved at vi sier ifra at vi oppfatter at mennesker med en dyp tro kan finne ulike typer ytringer støtende, sier han.

– For meg ser det ut som om alle toneangivende norske medier har en følsomhet for dette. Alle har funnet en tilnærming hvor de velger ikke å gjengi den slags ytringer. Jeg ser ikke at det har noe med begrenset ytringsfrihet å gjøre, legger han til.

Den siste setningen, «Jeg ser ikke at dette har noe med begrenset ytringsfrihet å gjøre», kaller på motspørsmål, som ikke kommer. Den fintfølelsen Gahr Støre roser norske medier for, er heller feighet og intellektuell latskap.

Hvis man går inn i Jyllands-Posten-saken, ser man at dette var en symbolsk markering som viste seg å være på sin plass, i langt høyere grad enn noen kunne forestilt seg. Utgangspunktet var nemlig en begrensning av ytringsfriheten i Danmark! Danske tegnere torde ikke tegne Profeten til et bokverk for barn om islam. De våget ikke av frykt for sine liv. Da snakker vi om en innskrenking på et helt annet nivå enn den krenkelse Gahr Støre snakker om.

Det er merkelig hvordan ellers forholdsvis oppegående mennesker mister fatningen når man kommer til spørsmål som gjelder kollisjon mellom vestlige prinsipper og islam.

Fra Klassekampen til Aftenposten (spranget er ikke så stort) er enigheten stor. Dette vil man ikke trykke. Den samme reaksjonen var merkbar etter Carl I. Hagens Levende Ord-tale i Bergen, der en passus om Mohammed var nok til å utløse en veritabel bølge av indignasjon, fra lederartikler og akademikere. Også i det tilfellet reagerte ambassadører fra muslimske land, og ble møtt med forståelse av Aftenposten og andre. Se hva Hagen har stelt i stand!

Det er som om man forlater barrikadene så snart fienden nærmer seg, dvs. så snart noen angriper prinsippene samfunnet er basert på.

Det man i realiteten gjør er å innføre en lov for Tor og en for Loke. Muslimers fintfølelse står over ytringsfriheten. Å si at respekt for deres følelser er respekt for ytringsfriheten, er i beste fall en tildekking av en konflikt.

Muslimer flest har problemer med å forstå at det moderne samfunn er bygget på de to regimer: Gi Cæsar hva Cæsars er, og Gud hva Guds er.

I og med det vitenskapelige gjennombrudd på 1700-tallet ble dette utviklet til en ny form for bevissthet: Ved at vitenskapen detroniserte Bibelens skapelsesberetning, og ved den kildekritiske metode anvendt på Bibelen, og til slutt ved moderniteten, som kort sagt sier at intet er hellig.

Et utsagn som har både en oppside og en nedside: Fellesnevner er at navnet og tingen ikke er identiske. Anvendt på autoriteter, åndelige som materielle, betyr det at de må prøves, bevise at de duger. Konstant. Derfor får ordet respekt en helt annen betydning i vår tid. Men dette våger vi ikke fortelle muslimene. I stedet lar vi dem sveve i den villfarelse at de skal få ha sine oppfatninger i fred.

Som moderne mennesker må vi si: Dette er løgn og bedrag. En muslim blir krenket i sin sjel bare ved å spasere gjennom Oslos gater, eller ved å slå på norsk TV, av alle reklamene som spiller på sex, og av mange norske jenters påkledning.

Respekten Gahr Støre snakker om, er et annet ord for å snu seg bort, for blindhet. Det er å lukke øynene for antisemittismen i muslimske miljøer, for toleransen for vold og undertrykkelse av kvinner. For mentaliteten som sier at ungene ikke må bli for norske, derfor må de sendes til hjemlandet, og de må alldeles ikke gifte seg norsk.

Respekt er ikke bare et utvendig ord. Respekt handler om noe innvendig. Om respekt for liv og det som vokser.

En del av muslimene i Danmark har gått helt bananas over tegningene. De burde fått klar beskjed også fra Norge: Ta dere sammen, dere lever i et åpent samfunn. Hvis det plager dere, så står det dere fritt å forlate det.

Men innstillingen til de protesterende imamer ble tatt på kornet av Abu Laban som sa: -Jeg forlot mitt hjemland fordi jeg ikke fikk ytre meg, og jeg akter ikke å sitte her og se på at ytringsfriheten blir misbrukt.

Hvis det flerkulturelle samfunn skal bygges på den toleransen Gahr Støre her gjør knefall for, så vil det være et samfunn som i høyden tolererer jøder. De vil aldri kunne tone flagg hverken på skolen eller på gaten. Det bør han tenke over når han taler på Akershusstranda idag.

– Må ta følsomhet på alvor

Muhammed skaper UD-strid

Tegningene er lagt ut på www.brusselsjournal.com