Innenriks

De siste dagene har Jonas Gahr Støre (Ap) fått hard kritikk for uttalelser han har kommet med om ytringsfriheten – denne frihet som alle andre friheter hviler på.

Mange er usikre på om Støre – også denne gang – svikter ytringsfriheten. Står han kompromissløst på ytringsfrihetens side, eller mener han egentlig det samme som under karikaturstriden? Den gang viste han til ekstremister på begge sider og satte slik et slags likhetstegn mellom ytringer og vold, utilgivelig av en politisk leder.

Den dagen terroren i Paris fant sted, sa Jonas Gahr Støre at vi må slå ring om ytringsfriheten. Men det gikk ikke lang tid før Støre-pipa fikk en annen lyd, en ubehagelig lyd vi gjenkjente fra ti år tilbake.

Allerede dagen etter terroren i Paris var Jonas Gahr Støre i Dagsnytt atten. Og det var nok flere enn meg som ble bekymret og begynte å lure på om det å slå ring om ytringsfriheten virkelig er Støres førsteprioritet.

– Jeg har veldig respekt for de mediene, de redaktørene som i dag sier: «Vi trykker». Og jeg slår ring rundt den kjerneverdien at redaktørene har det ansvaret, ikke vi politikere. Og det er viktig for ytringsfriheten.

– Men hvis det blir slik at nå må vi bestrebe oss på å krenke for å vise at vi har ytringsfrihet, så vil jeg advare mot det. Jeg tror ikke det er en klok veg. Igjen, det er redaktørene som må ta det ansvaret, men det kommer litt i kategorien at vi skal vise og nærmest hevne med ord disse grusomme tingene som skjer.

Hvilke talemåter er dette? Hevne med ord? Ja, vår sivilisasjon hevner med ord, Støre. Vi svarer eller hevner (om du vil) med ord, ikke med vold og drap. Det er blant annet det som gjør oss til et fritt og sivilisert samfunn.

Men det skulle bli verre. Støre bekjentgjorde etter hvert (Dagens Næringsliv) at det ikke er viktig å stå opp for retten til å ytre seg blasfemisk, og mandag konkluderte Dagens Næringsliv med at Støre står fast ved disse uttalelsene.

Ap-leder Jonas Gahr Støre står fortsatt fast ved sin uttalelse om at det ikke er viktig å stå opp for retten til å drive blasfemi.

Det forteller mye om Arbeiderpartiets leder og hans syn på ytringsfriheten at han kan si noe slikt. Både tidspunktet og innholdet er skandaløst.

Mandag kveld var Støre i debatt med Trine Skei Grande (V) hos Ole Torp i Aktuelt. Gahr Støre skulle nå forsikre det norske folk om at han står opp for ytringsfriheten – også retten til blasfemi. Det begynte så bra, men før Torp spurte for tredje gang, hadde Støre fornektet den kompromissløse rett til blasfemi.

– Jeg er for, kompromissløst, ytringsfriheten vi har i Norge. Og det er en frihet som gir deg rett og ansvar til å si det du mener. Loven sier at du ikke kan oppfordre til vold og hatefulle ytringer. Ellers kan du si ting som både krenker og sårer og av noen oppfattes som blasfemiske. Det er lov, og derfor er jeg selvfølgelig tilhenger av det.

– Betyr det at du nå står opp for retten til å spotte gud?

– Vi fjernet blasfemiparagrafen fra norsk lov i forrige tiår, og det betyr at hvis du uttaler deg på en måte som noen oppfatter som å være gudsbespottende, så er det din rett. Det er en del av ytringsfriheten, og det er det ansvaret du og jeg må ta når vi ytrer oss eller når vi velger å ikke ytre oss.

– Men er det en rett du står opp for?

– Jeg står opp for de rettighetene loven gir oss. Ytringsfriheten gir oss veldig vide rettigheter, og det står jeg selvfølgelig opp for, men når jeg sier jeg står opp for ytringsfriheten, så er det jo fordi den er et bærende element i hvordan vi kan takle og håndtere forskjeller og mangfold i vårt samfunn. Og da må vi også kunne gi skarpe ytringer. Og da må vi også kunne gi kritikk av makt. Og ett element som er makt i vårt samfunn, er jo religion, og den må tåle maktkritikk som også andre institusjoner i politikken. Hensynet til ytringsfriheten veier alltid tyngre enn hensynet til religioners anseelse.

Støre sier videre at ytringsfriheten er en forutsetning for religionsfrihet, og at ytringsfriheten er til for å verne mennesker, og ikke guder. Men så er han igjen raskt tilbake i et spor han synes å trives så godt i. Sporet som igjen leder til uklarhet rundt hans syn på ytringsfriheten. Er han mest opptatt av friheten til å ytre eller av ansvaret til den som ytrer?

– Så må jo jeg gjøre et valg i hvordan jeg velger å ytre meg. Om jeg velger å ytre meg på en måte som krenker eller spotter. Men det er jo veldig avhengig av den som hører på. Det er ikke en presis definisjon. Vi har fjernet det fra straffeloven. Det var jeg for.

Ole Torp prøver igjen:

– Vi spør ikke hva du vil ytre deg om. Vi spør hva du vil stå opp og forsvare?

 

IMG_0563

Foto/tegning: VGs Roar Hagen har et uforlignelig grep på å tegne Gahr Støre. Fra dagens avis.

Dette spørsmålet er vanskelig for Støre. Kan han på noen som helst måte oppfattes som en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten? Det later til at det er andre ting som ligger Støre mer på hjertet. Han er en ordets balansekunstner der han balanserer mellom å hevde seg kompromissløs på den ene side og komme med uklare, halvt uttalte hentydninger om ansvar, forskjeller, mangfold, følelser og nye folk på den andre.

– Så tenker jo jeg at i et samfunn hvor vi er mange mennesker som er opptatt av religion, vi har fått nye folk inn til Norge som er det. Så tenker i alle fall jeg meg om en del ganger når jeg diskuterer med dem, de følelsene de måtte ha, men det er mitt ansvar. Om jeg uttrykker meg slik at jeg støter Trine, eller andre – vel, så kan det skje. Og det må de tåle, og det må jeg tåle, enten det er fra en karikaturtegner, en politisk motstander eller andre i samfunnet.

Når det nå endelig er blitt stuerent å være for ytringsfrihetens rett til å karikere religioner, så kan han ikke annet enn å være for, men møter samtidig sin fortid som utenriksminister, hvor han slett ikke var kompromissløs. Han må endatil hevde at karikaturstriden var i en annen tid:

– For det første så var det en annen tid, en annen situasjon og en annen utfordring Norge stod oppi, men jeg har sagt at ting av det vi sa da kunne jeg gjerne ha formulert annerledes.

For igjen å kunne tekkes alle og stå oppreist, tyr den kompromissløse til et halvkvedet kompromiss av et ullent bortgjemt men.

Om Støre virkelig var en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten, kunne han sagt det like enkelt som Trine Skei Grande:

– Det er dét som kjennetegner ytringsfriheten. Det går ikke an å si et men etterpå. Enten er du for, eller så er du imot.

 

Trine Skei Grande står støtt på ytringsfrihetens banehalvdel, mens Jonas Gahr Støre balanserer på midtlinjen.