Innenriks

Jonas Gahr Støre svarer på kritikken av hans uttalelser til Dagens Næringsliv der han nektet å forsvare retten til blasfemi. Gahr Støre ordla seg på en måte som satte muslimers følelser først.

Det er ikke mye igjen av de opprinnelige standpunktene i Gahr Støres svar.

Det er avgjørende å drive maktkritikk. Vi gjør det i ulik form, Charlie Hebdo på sin måte, Kjetil B. Alstadheim på sin og jeg på min. Maktkritikk må også ramme religioner og religiøs praksis. Ytringsfriheten gir oss stort rom for slik kritikk og er samtidig en forutsetning for religionsfriheten. Det kan aldri være slik at religionsfrihet innsnevrer ytringsfriheten. Hva som oppleves som en krenkelse er det nesten umulig å definere, og selvopplevd krenkelse skal aldri kunne legitimere bruk av vold eller terror.

Gahr Støre helgarderer. Spørsmålet er om han mener det, eller om det er skadebegrensning han bedriver.

Samtidig skal ingen føle seg tvunget til å legge bånd på seg selv ut fra en frykt for vold eller represalier. Skarp religionskritikk, karikaturer og opplevelse av krenkelse og blasfemi må tåles, selv om vi kan bli provosert og såret. Da straffeloven ble endret var dette en av forandringene, den sovende blasfemiparagrafen gikk ut. En av årsakene er at det er nesten umulig i vår tid å definere hva som forstås som blasfemi. Loven skal beskytte mennesker, ikke gud.

Gahr Støres innlegg kan minne om en norsk stil. Han er duxen som vet å gi de rette svarene. Bare så synd at de ikke samsvarer med hva han har sagt over en periode på ti år.

Men undres på om han er like upålitelig som imamene.

http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/01/09/2154/Terroraksjonen-i-Paris/den-sterke-ytringen