Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre smiler som best han kan. (Foto:Gwladys Fouche/Scanpix/Reuters)

Jonas Gahr Støre sviktet oss alle i 2006 gjennom sviket mot en av våre mest grunnleggende verdier. Enda en gang nekter han å beklage. Det er sjokkerende at en mann som kan bli landets statsminister utviser så dårlig dømmekraft.

Støre var utenriksminister da striden om de såkalte Muhammed-karikaturene raste for elleve år siden.

Selv om flere andre aviser hadde publisert dem først, siktet Støre alt sitt skyts mot den lille, kristne avisen Magazinet og redaktør Vebjørn Selbekk. Han brukte uttrykket «ekstremister på begge sider» om henholdsvis voldelige muslimske demonstranter og redaksjoner som trykket tegninger av profeten Muhammed; redaksjoner som brukte ytringsfriheten sin.

Støres departement sendte også ut en instruks til norske ambassader og utenriksstasjoner om å beklage Magazinets trykking.

Sylvi Listhaug kritiserte onsdag Støres håndtering av karikaturstriden i 2006.

Torsdag var det våpendrageren Trond Giske som svarte for ham. Først fredag svarte Ap-lederen omsider selv på spørsmålet fra VG om han ville beklage sin håndtering av karikaturstriden da han var utenriksminister i 2006.

Ikke at saken ble så mye bedre av dèt. Svaret var nei, han hadde ingenting å beklage.

– Dette var en tilspisset situasjon som satte norske liv i Norge og utlandet i fare. Jeg var utenriksminister og hadde ansvaret for å håndtere den. Og jeg mener at jeg har deltatt i debatten om det etterpå. Det var en vanskelig situasjon, og vi kan lære av håndteringen, sier Støre til VG.

Et ganske frekt svar: «…vi kan lære av håndteringen». Nei, Støre, du kunne ha lært av din egen håndtering. Men fredag gjorde du det enda en gang klart at du intet har lært.

Og det er hva vi har lært.

«Jeg mener at jeg har deltatt i debatten om det etterpå», sier han. Joda, på sitt vis. La oss se på hva Støre sa 8. januar 2015. Tidpunktet er ikke tilfeldig valgt. I Paris var nesten hele staben i den satiriske avisen Charlie Hebdo nettopp blitt massakrert av jihadister. Fordi de hadde publisert noen tegninger.

Støre svarer på et spørsmål fra Dagens Næringsliv:

– Er det viktig å stå opp for retten å drive blasfemi?

– Nei, jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi. Jeg vil si det er riktig å stå opp for retten til ytringsfrihet. Det er hverken et ideal å ytre seg på en måte som krenker, eller at det er et ideal å uttrykke seg på en måte som kan oppfattes som blasfemisk. Det er et ideal å forsvare ytringsfriheten. Den er definert i vårt lovverk, er en bærebjelke i vår kultur og redaktørene har sitt ansvar. Jeg har forståelse for at norske redaktører i hovedsak gjorde som de gjorde i 2006. Og jeg har forståelse for at de i dag, etter en så grufull handling som vi så i Paris igår velger å si veldig tydelig, her står vi. Det er et tidsbilde fra januar 2015 som står seg.

12 mennesker var drept i et sansløst blodbad. Og dagen etter får Ap-lederen spørsmål om det er viktig å stå opp for retten til å drive blasfemi.

Svaret er nei.

Dette sa Jonas Gahr Støre så sent som for to år siden. Flere har de siste dagene prøvd å bagatellisere Støres håndtering av karikaturstriden. Det er jo så lenge siden, understreker blant andre P4. Kan det være noe å mase med nå, liksom. Kan vi ikke heller diskutere Hadia på Trollpikken? Er det ikke mer sprut over det, som Hadia selv ville sagt?

Nei, det hadde ikke vært noe å mase om, dersom Støre hadde vært stor nok til å beklage. Beklage at han sviktet en av demokratiets absolutte kjerneverdier i 2006. For bare to år siden, allerede før blodet var vasket vekk i 10 Rue Nicolas-Appert, fornektet han igjen at ytringsfriheten skal ha forkjørsrett foran muslimers krenkede følelser.

Gahr Støre kastet redaktør Selbekk til ulvene i 2006. Ni år senere hadde han ikke lært noe som helst, ja, han gikk lengre, og mente han fortjente ros for sin håndtering.

DNs Kjetil Alstadheim skrev kommentaren: De fornærmedes forsvarer. En knusende tittel med tanke på hva som skjedde i Paris dagen før.

Alstadheim mente Støres budskap var overraskende – og timingen sjokkerende:

(…) det er ikke de krenkede som kan få avgjøre ytringsfrihetens grenser. Støre går – som i 2006 – farlig langt i å la dem gjøre nettopp det. Han ender som en talsmann for at det bør være en unntakssone der ytringsfriheten ikke helt bør praktiseres.

– Hvilken politiker var det som hengte en norsk redaktør ut til tørk for å ha trykket karikaturene? Ja, det var Jonas Gahr Støre. En person som nå ønsker å bli norsk statsminister, sa innvandrings- og integreringsministeren i en video på sin egen Facebook-side.

Støres vurderingsevne sviktet på et avgjørende punkt i 2006. På noe så grunnleggende som ytringsfriheten. Og ennå i dag har han ikke forstand til å se det. Eller skamvett nok til å innrømme det.

Det er valg om fem uker. Og her sitter vi – med en statsministerkandidat som ikke forstår de enkleste ting om demokrati og ytringsfrihet.

Jonas Gahr Støre er ikke skikket til å bli statsminister.