Rabiate muslimer over hele kloden er krenket over at den dansk-svenske aktivisten og politikeren Rasmus Paludan for få dager siden brente et eksemplar av Koranen i Stockholm. De er hisset opp av Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, som er en løs kanon på dekk i Nato. Det hele minner om de vanvittige reaksjonene vi så da Muhammed-tegningene ble presentert i 2006.

I Pakistan, Afghanistan, Irak, Jordan, Jemen og Tyrkia har det vært protester mot koranbrenningen i Sverige i helgen.

Det er som å se det primitive raseriet knyttet til publiseringen av Muhammed-tegningene i 2005–2006, da den feige norske regjeringen ledet av statsminister Jens Stoltenberg med utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk til syndebukk.

Nå er disse hordene fra islamlandene der igjen – gapende, skrikende og truende, blant annet fordi Erdoğan har hisset opp stemningen i den muslimske verden etter at det ble brent et eksemplar av Koranen i Sverige.

Samme Erdoğan har lenge truet Sverige med å si nei til å støtte svensk medlemskap i Nato hvis ikke svenskene utleverer kurdere den tyrkiske presidenten mener er terrorister. Og det at noen hengte opp en dukke av Erdoğan for kort tid siden i Stockholm, gjorde at det rablet helt for tyrkernes toppmann.

Som den tidligere svenske politikeren (M) Hanif Bali sier i en lederkronikk i Expressen: «Erdogan er vanskeligere å trøste enn en baby».

Les mer: Ambulanse-hijab: Hvordan det blir i et islamsk Norge

Shabana Rehman var en av de mange som har vært hetset og truet av muslimer med lav toleranse for ytringsfrihet. Foto: Heiko Junge / NTB

Rabiate holdninger som hører hjemme i middelalderen

Da striden om Muhammed-tegningene blusset opp i 2005–2006, ble Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk gjentatte ganger drapstruet fordi han hadde publisert Muhammed-tegningene de fleste norske medier var for feige til å vise.

Selbekk ble også politianmeldt etter blasfemiparagrafen for sin publisering av de omstridte karikaturene.

Muhammed-tegneren Kurt Westergaard fra Danmark var drapstruet, og det samme gjaldt svenske Lars Vilks, begge med politibeskyttelse.

Den 5. februar 2006 ble den italienske katolske presten Andrea Santoro myrdet i Santa Maria-kirken i Trabzon i Tyrkia, der han virket. To dager senere ble en 16 år gammel skoleelev arrestert for mordet. Han sa til politiet at han hadde handlet under innflytelse av karikaturstriden.

I 2015 så vi angrepet på redaksjonen i Charlie Hebdo. Et brutalt terrorangrep knyttet til avisens publisering av Muhammed-karikaturer. Totalt ble tolv mennesker drept og elleve såret.

Historielæreren Samuel Paty viste elevene karikaturer av profeten Muhammed i læringsøyemed. Etter dette mottok skolen trusler, og i oktober 2020 ble læreren halshugget i forstaden Conflans-Sainte-Honorine av en ungdom med muslimsk tilhørighet.

I fjor så vi at Salman Rushdie, som skrev romanen «Sataniske vers», utgitt i 1988, med påfølgende fatwa, ble angrepet av en muslim under et foredrag. Rushdie fikk varige skader etter flere knivstikk, og blant annet mistet han synet på det ene øyet.

Vi så vanvittige angrep på svensk politi da muslimer gjorde «påskeopprør» i fjor, etter at Koranen var blitt brent og det bikket helt over for fanatikerne.

Det samme skjer når den marginale gruppen SIAN har sine opprop her i landet, og de angripes ikke bare av forstyrrede muslimer, men av feige, norske politikere og enda feigere norske medier som burde være de første til å forsvare ytringsfriheten.

Vi så også at ytrings­frihets­forkjemperen Shabana Rehman ble truet og hetset etter at hun løftet den islamske mulla Krekar 27. april 2004. Også etter sin død den 29. desember i fjor ble hun hånet av muslimer her i Norge.

Det ovennevnte er noen ganske få og mye omtalte hendelser knyttet til brutale angrep utført av muslimer mot mennesker de ikke tåler, og alt dette er reelt sett knyttet til islam, men våre politikere og medier underslår realitetene.

Denne muslimske kulturen er det vi dag for dag ser vokse seg sterkere her i Norge ved import av stadig flere, og der de tar seg plass med påstander om rasisme og krenkelser når noen peker på at vi har ytringsfrihet her i landet. Hvis vi også nevner at religionen islam, eller den politiske retningen de forfekter ved sin adferd, er helt uforenlig med et moderne vestlig samfunn – ja, da når krenkelseshysteriet helt absurde nivåer.

Den tankegangen vi er vitne til verden rundt, og dessverre ser på nært hold i Norge, Sverige, i Europa og andre vestlig-orienterte land der islam har fått stort innpass, er et tilbakeskritt for det meste av det vi har sett av positiv utvikling de siste 200 år i retning av demokrati, likestilling, stemmerett og likeverd enten man er mann eller kvinne, jøde, homofil eller lesbisk.

Les mer: Boken «Seierherren» beskriver daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres opptreden da karikaturstriden eksploderte 

Statsminister Jonas Gahr Støre advarer om at energikrisen i Europa kan få hvert land til å sette seg selv først. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kommer Jonas til å krype og lyve denne gangen også?

– Død over den svenske regjeringen, ropte demonstranter i den afghanske byen Khost tirsdag denne uka. Flere hundre menn var til stede.

Også i storbyen Lahore i Pakistan demonstrerte flere hundre mennesker mot koranbrenningen. I den irakiske hovedstaden Bagdad ble flere mennesker skadd i en lignende protest dagen før. I tillegg har det vært demonstrasjoner mot koranbrenningen i Tyrkia, Jordan og Jemen.

Også i Indonesia – verdens mest folkerike muslimske land, med 275 millioner innbyggere – har myndighetene reagert. Her ble den svenske ambassadøren tirsdag kalt inn på teppet.

I Pakistan har statsminister Shehbaz Sharif hevdet at «et dekke av ytringsfrihet ikke kan brukes til å såre de religiøse følelsene til 1,5 milliarder muslimer over hele verden».

I Tyrkias hovedstad Ankara har den svenske ambassaden vært stengt mandag og tirsdag som følge av protestene, ifølge nyhetsbyrået TT. Og alt dette altså fordi Rasmus Paludan brente et eksemplar av Koranen sist lørdag!

Tyrkias president Erdoğan reagerte svært sterkt på Paludan-hendelsen, og sa at Sverige ikke lenger kan forvente tyrkisk støtte til søknaden om Nato-medlemskap.

Selvfølgelig ligger det mye mer bak, og selv om Sverige har gått med på å betale enorme summer for å bygge infrastruktur i Tyrkia, krever Erdoğan også kurdiske flyktningers hode levert på et sølvfat, og at svensk ytringsfrihet legges vekk.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson opptrer like feigt som det vi så fra Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i 2006.

Kristersson har skrevet på Twitter at ytringsfriheten er en grunnleggende del av demokratiet. Men han la til at handlinger som er lovlige, ikke nødvendigvis er riktige.

– Jeg vil uttrykke sympati med alle muslimer som ble krenket av det som skjedde i Stockholm, skrev Kristersson i helgen.

Tenk dét! Stakkars disse menneskene som oppsøkte nyhetene om koranbrenningen på andre siden av kloden, og lot seg irritere til vanvidd av den.

Man krever altså fra disse islambefestede landene total underkastelse for sin religion også her i Vesten, og jaggu har vi politikere både her i landet og ellers i Europa som kryper for slike!

Skulle noen spørre Jonas Gahr Støre når han nå helt sikkert er på vei til en eller annen moské i Norge for å trøste de redde muslimene her i landet, om hva han tenker om koranbrenningen i Sverige, får vi vel samme feige leksa om igjen som i 2006.

Da Magazinet publiserte Muhammed-tegningene, fordømte Jonas Gahr Støre publiseringen, og han løy da han sa at det var kun denne ene lille avisen som hadde publisert tegningene – for å dempe raseriet der ute blant middelalder­menneskene med hardcore tro på islam.

Det er tvers igjennom feigt, og det er ikke å forvente andre reaksjoner fra vår nåværende statsminister Støre denne gang heller, hvis noen i den feige norske pressen skulle spørre ham.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!