Ja, det kan en alt se i NRK Nyheter.

I et innslag vist i NRK Nyheter før helgen synes NRKs reporter Rahand Bazaz nærmest fra seg av begeistring over at sharia nå også er innført i ambulansetjenesten. Det vil si ved hjelp av Basmina Sidikyar. 21-åringen er snart ferdig utdannet paramedisiner. Det vil si ambulansepersonell, iført islamismens uniform, hijab.

Rød uniform, svart hijab

Sidikyar blir den første i norsk ambulansetjeneste som bruker hijab, ifølge NRK:

– Det uvitende er alltid skummelt, men du kan bli positivt overrasket, som jeg ble, smiler jenta med røtter fra Afghanistan. Nylig fullførte 21-åringen sin praksistjeneste i ambulansen i Kongsvinger – kledd i rød uniform og svart hijab.

Men har afghanske Basmina Sidikyar lov i henhold til sharia å håndtere mannlige pasienter? Nei, ikke ifølge andre islamforkjempere i tilsvarende uniform. F.eks. hun som nektet å håndhilse på kronprinsen.

Sidikyar synes å være like prinsippfast.

For Sidikyar finnes det bare én løsning hvis hun skulle blitt pålagt å ta av seg hodeplagget i ambulansen.

– Da slutter jeg. Dette er en del av meg.

Både NRKs reporter og hijab-forkjemperen kommer med underlig uavsluttede setninger, men de snakker kanskje til sine egne, de som vet eksakt hva de prøver å si. Som når Sidikyar sier at hun «føler virkelig at hun er med på noe …», uten å fullføre.

Og når reporter Rahand Bazaz snakker om «hennes indre kamp». Uten å nevne hvilken kamp det skulle være. Og hva med: «Det uvitende er alltid skummelt»? Hva er det som sies?

Beriker hijab?

Bazaz har selvsagt ikke funnet noen som har noe kritisk å si om innføring av sharia i norske ambulanser. Hijab «beriker skolemiljøet», presterer studieleder ved Oslo Met å si.

«Flere erkjenner at rekrutteringen kunne vært bedre,» ifølge reporter Bazaz. Mener han at det er for få polakker som vil jobbe i norske ambulanser? Hvorfor skal tjenesten være polsk, eller islamsk? Var ikke poenget med multikultur-prosjektet at alle ville bli som oss?

NRK-reporter Rahand Bazaz stiller aldri kritiske spørsmål når temaet er et eller annet med islam. Heller tvert imot, og i ambulansesaken har han attpåtil med en imam, som etterlyser mer religion i fagutdanningen til folk. Og da kan vi gjette: Det er neppe mer kristendom han vil ha.

Bazaz og NRK bedriver ren skjønnmaling av undertrykkelsens religion. Ståstedet er alltid islams. Hvem bryr seg om hva nordmenn vil?

Som saken han laget i mai i fjor, om at muslimer er så livredde fordi Sian har demonstrert, at de ikke tør gå i moskeen.

– Det er veldig fryktfullt for oss voksne, men også for barn, sier Kinza Butt. På én måned har Koranen blitt brent tre ganger rett utenfor moskedøra på Mortensrud. Det plager henne.

Plager henne, ja, men det er ikke farlig å bli krenket. Det er mye som plager nordmenn også, som barneran, gjengvoldtekter, kirkebranner, knivstikkinger, skyting og terror, for å nevne noen av bivirkningene av islam.

Eller saken om at muslimer er så lite interessert i å bli norske at det til og med må lages spesialtilpasset russedrakt, med hijab og flagrende gevanter.

Reporter Rahand Bazaz var også da voldsomt begeistret, og hadde selvfølgelig funnet en «ekspert» som også var voldsomt begeistret:

– Hun tilpasser seg, sa klesforsker Ingun Grimstad Klepp, og synes altså at Norge skal tilpasses islam, ikke omvendt.

Rahand Bazaz er blant de mange som tydeligvis får jobb i NRK kun fordi de er muslimer, eller i det minste fremmedkulturelle. NRK har hatt program for å sluse inn folk med riktig tro i årevis, andre medier gjør nå det samme. Som de tidligere «blå» avisene i Schibsted. Blir vi beriket?

NRKs nye og ambisiøse mangfoldsstrategi sier at én av tre nyansettelser i alle avdelinger skal ha flerkulturell kompetanse, skrev NRK i 2015. 33 % av alle nyansatte, altså, i tillegg til alle de har kvotert inn fra før. Og «flerkulturell» vet vi betydningen av, det betyr ikke polsk eller thai, men slike som har en fremmedkulturell bakgrunn som gjør at de slett ikke vil identifisere seg som nordmenn. Så hva gjør de her da? Eller i NRK?

– Jeg hadde ingen å identifisere meg med på tv da jeg var 16, forteller Nora Ibrahim, som har egyptisk bakgrunn.

Det var i 2015. Etter fire år sa hun opp en stilling som konstituert redaksjonssjef i P3 tv i NRK. Hun hadde blitt headhuntet til reklamebransjen. Blir det da reklame som nordmenn identifiserer seg med, eller enda mer «mangfold»?

«Rahand Bazaz fekk fast jobb i NRK som 22-åring. No blir han nyheitsanker. Han har jobba som journalist i ti år – men har inga journalistutdanning». (2018)

Ellers har Norge donert ut 112.000 nye statsborgerskap de siste fire årene. En tidel av dem som ble norske statsborgerne i 2022 er fra Syria. Dvs. at 4184 syrere ble «nordmenn» bare i fjor. Neste år blir det nok enda flere. Og enda flere krav om hijab og sharia.

Asylanter slipper å vente mer enn 7 år før de nærmest automatisk tildeles norsk statsborgerskap og alle rettigheter til evig tid, mens andre utlendinger må vente i minst 8 år. Hvis de sier at de er «palestinere», får de norsk pass etter kun 4 år.

Eller som Bazaz sa da han fikk Journalistprisen i NRK Østfold for 2021 (for det er jo ikke bare NRK som liker islamisering):

Alhamdulillah!




Les også:

Nær 40.000 fikk norsk statsborgerskap i 2022

Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.