img_0540

Bildet: Avstøpninger fra kjelleren på Thorvaldsens museum, København.

Alle samfunn styres etter normer. Romerne kalte det mos maiorum – «sånn gjør vi det her». Dette har alltid vært utgangspunktet for normer: De er stedbundne. Alle kjenner uttrykket: When in Rome do as the Romans. Tilpass deg, overhold sed og skikk dit du kommer og det skal gå deg godt.

img_1377

Bildet: Gammel romer, fra Glyptoteket i København. What you see is what you get: Dette var dydene som bygget imperiet.

Med multikulturalisme er det annerledes. Den snur ordtaket på hodet: Du trenger ikke tilpasse deg våre regler, du kan følge dine egne. Dette har ført til de facto parallellsamfunn i Europa.

Men nå ser vi at det tas et skritt videre: Nå gjøres islam til normen i samfunnet.

Det skjer i to tilfeller som begge sies å handle om diskriminering av en kvinne med hijab. Det ene utfoldet seg i rettssalen, det andre i Oslo kommune.

For å få Merete Hodne dømt for diskriminering må dommeren påstå at hijab ikke har noe med politikk å gjøre, kun religion.  Leder for Ullern bydelsutvalg, Marie Anbjørg Joten, beklager at en søker på en pleieassistent i hjemmehjelptjensten fikk avslag fordi brukeren/pasienten ikke ønsket en pleier med hijab.

ANNONSE

I begge sakene dukket det nye likestillingsombudet Hanne Bjurstrøm opp som orakel og dommer. Hun fant avvisningen av Malika Bayan for opplagt diskriminering. Men hun så ikke noe mer, ingen andre sider ved saken. Dommeren som dømte henne mente politiske argument var helt irrelevant fordi hijab er et religiøst plagg, ikke et politisk.

Den samme «see no evil – hear no evil»-holdning har Bjurstrøm i saken om hijab på jobb. Innslagene i NRKs morgensending var klassisk NRK-propaganda.

Det åpner med at Isis  Sunniva De Leon fra Organisasjonen mot Offentlig Disikriminering, OMOD, får slippe til med sin klare fordømmelse av Oslo kommune. OMOD høres ut som et offentlig tilsyn, men er det ikke. Det er et lite kontor opprettet av Akhenaton De Leon. Aktiviteten har vært laber de senere år. De skal forsvare fremmedkulturelles plass i samfunnet, men måten de gjør det på er ved alltid å fremme krav og være ensidige på klientens side. De har sammenfallende interesser med NRK som konsekvent velger «de undertryktes side».

Nå vil det si at muslimer skal integreres i arbeidsmarkedet, med tillatelse til hijab og tildekking. At dette ikke er en win-win, men at noen betaler en pris for muslimers frihet, så ikke likestillingsombudet. At hijab er en spaserende reklameplakat som sier noe om noen verdier som står fjernt fra de offisielle norske, f.eks. likestilling og retten til å vise kropp og hår, er ikke-tema. Hanne Bjurstrøm så ikke én grunn til at noen skulle nekte noen jobb pga hijab. Det var ifølge henne kun snakk om fordommer.

Slik avpolitiserer sosialdemokratiet den religionen som nettopp ikke opererer med noe skille mellom religion og politikk. Det er å lure seg selv og borgerne.

Men det ser ut til at det er dette som er den sosialdemokratiske integrering av muslimer: islamske normer tas inn som «religiøse» symboler og de må de få lov til å bære og vise. Vi har da religionsfrihet!

At disse symbolene har mange og sterke politiske betydninger velger man å lukke øynene for.

Programleder våget én motforestillng til Bjurstrøm: Hva hvis det blir mer tildekking enn hijab? Hvor går grensen? Bjurstrøm dro på det. Hvis det kan finnes yrkesmessige hensyn som begrunner et nei, så er dette lov, men rene følelsesmessige antipatier var etter hva vi forsto ikke gyldig avvisningsgrunn.

Vi kan tenke oss mange virksomheter hvor hijab ikke passer inn. Fordi kundene ikke ønsker det, eller firmaet ikke synes det er forenlig med deres profil. Det vil selvfølgelig være et stort inngrep i den private eiendomsrett hvis myndighetene skal kunne påtvinge dem hijab. Men det var det Bjurstrøm og dommeren signaliserte. Offentlig sektor er bare første etappe.

Dette er det samfunnet som hevder det vil bekjempe og forebygge radikalisering.

Hijab inngår i en sammenheng, og er ofte en glidebevegelse: Når man blir mer religiøs blir man mer tildekket. Men det vil ikke være lov å reagere på at en kvinne tar på seg hijab. Vi har hørt om flere saker i arbeidslivet der dette har vakt reaksjoner fra kolleger og arbeidsgiver, og arbeidsgiver har tapt.

Siden hijab blåstemples vil folk være forsiktige med å ytre seg hvis de ser tegn til en religiøsitet som ikke lar seg skille fra radikalisering. Bare det å antyde noe slikt vil være belastende for varsleren. Det offentlige lager her en stor offentlig arena for utfoldelse av islamisme. Det er vanvidd.

rektor-dekan-hijab

Bildet: What you see is what you get. Er dekan ved et fakultet i Oslo om noen år. I det minste en kjent samfunnsdebattant, selvsikker. Det er for lengst opplest og vedtatt at hun er norsk og at hennes verdier er norske. Er de det?

Offentlig sektor er tydeligvis ment som prøvekanin. Det vil bli lansert og presentert på linje med kvinners representasjon i styre og stell. Men denne integreringen skjer på litt andre premisser. Det vet også myndighetene. Men de vil ikke vite.

Nå tillater de islamske plagg med myndighetenes velsignelse. Det vil være et sterkt signal til norske borgere om at det er kommet en ny religion til landet, som har samme krav på frihet. At denne religionen bruker friheten på en annen måte og at det over tid blir mindre frihet til andre, ties det om. Men hvordan kan man ha unngått å få med seg at det er slik islam virker? Den er ekspansiv. .

At dette er en helt annen type religion enn det kristendom og jødedom representerer, underslås. Det pågår allerede en massiv påvirkning i skolene for å sidestille islam med kristendommen. Det trekkes paralleller og relativiseres. Barna kommer hjem fra skolen og gjengir de mest utrolige uttalelser. De fleste massemedier slutter opp om denne propagandaen eller er tause.

Dette gjør noe med stemningen i samfunnet.

Siden offentlig sektor er så stor i Norge vil dette prege folks hverdag. De vil møte et islamistisk symbol når de oppsøker det offentlige. De fleste vil ikke våge å mukke.

Med hijaben kommer islamske verdier, i synet på så mangt. Ikke minst hva en kvinne kan tillate seg. Hvor lenge vil det være alkohol på julebordene?

All «omlegging» vil foregå og bli presentert som hensynfullhet, og de som protesterer blir møtt med: -Er du fordomsfull?

Mange har fått med seg at islam er en pakke. At mye følger med.

At det offisielle Norge så lett bøyer kne sier noe om svake verdier, svak moral, svake prinsipper og svak hukommelse.

Svært mange vil oppleve islams inntog som en ulykke og som et overgrep. Det er begge deler.

Norge har lenge importert islams problemer.  Nå inkorporerer vi islams normer i det offisielle Norge. Det vil få store konsekvenser for vårt samfunn. Islam har en egen evne til å gjennomtvinge sine normer. De har fått en aksept for at det er diskriminerende å si nei til islamisme. Det er bare å sette frem nye krav.

Vi ser det demonstrert hele tiden. Da Isis Sunniva De Leon skulle fortelle om hva konsekvensene ville bli hvis arbeidsgiver kunne nekte ansatte å gå med hijab, svarte hun at det kunne føre til radikalisering. En klar trussel.

Slik spiller NRK og OMOD på lag: De tror de sitter med alle kortene og kan spiller dem ut etter behag.

Hva vil nordmenn gjøre? Hvis et synlig islamsk symbol som hijab blir akseptert vil det være et sterkt signal. Og det vil ikke bli lov å si hva det betyr og står for. Det merker vi allerede. Norsk offentlighet er allerede gjennom hyklersk i synet på islam.

Siden vi ser tegn på islams inkompatibilitet og dysfunksjonalisme hver eneste dag, vi hører snart ikke om annet, vil et tale og tenkeforbud virke helt lammende. Motsetningene mellom folk og i forholdet mellom myndigheter og borgere, vil bli store. Vi vil ikke lenger stole på hverandre.

Hva venter folk på? Det kommer ikke noe kavaleri over haugen. Det vil ikke skje noe som plutselig åpner øynene på mydighetene. Den kursen de har lagt seg på har de styrt etter lenge. Nå tar de et nytt steg, og for hvert steg vil det bli vanskeligere å snu.

Potensialt er det mange med utenlandsk bakgrunn i Norge som vil være allierte i en kamp mot islamisering. Det vet av erfaring hva det betyr. Men da må man ha en åpen, liberal holdning. Man må både tro på egne verdier og vise at man har plass til alle som respekterer liberale verdier. Hvis gjør det kan man kanskje overbevise mennesker som er fullt klar over at toleransen kan misbrukes slik at man tillater ting som undergraver andres frihet.

Dette burde være første bud: Hvis dine krav, din frihet går på bekostning av andres, kan det være det er dine krav det er noe galt med.

Det virker nesten som våre myndigheter har hastverk med å ta skrittet over i en utvikling hvor den blir umulig å snu. Hvis hijaben bankes på plass og motstand stemples som fordommer, er det gerade aus. Da er det mye annet ved islam som også kommer til å bli stemplet som fordommer.

Hvis nordmenn og andre frihetselskende mennesker ønsker å bevare friheten må de reagere nå. Den dagen det blir flere dommer som sier at motstand mot islam er diskriminerende, vil de danne presedens. Da inngår islamske normer i vårt lovverk.

Norge vil ikke lenger være et kristent, humant land.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629