Kommentar

Debatten om hijab og kors rommer alt det som er feil med integreringen, og som hvis det får fortsette, kan ødelegge samfunnet. Man skal være nokså blind og skjermet for innsikt for ikke å forstå at hijab i politiet er en invitasjon til forvirring og strid langt ut over det den lille fillesaken tilsynelatende handler om.

Det er typisk norsk å insistere på at det bare dreier seg om retten til å følge sin religion. Men det er ikke velmente byråkrater og politifolk som definerer hva et tøystykke betyr. Hijab er et symbol på politisk islam, og dreier seg om ett av de mest sentrale punktene: kontroll med kvinnene.

Som alt annet med politisk islam er den ekspansiv, dvs. den gjelder ikke bare den som er tilhenger, men berører også omgivelsene som ikke følger forskriftene. Den forteller muslimske jenter uten hijab at de er dårlige muslimer, og den forteller ikke-muslimske jenter at de er vantro, dvs. horer. Hijab er – i motsetning til hva islamistene hevder – ikke uttrykk for fromhet, men for en ekstrem seksualisering. Det er en reduksjon av kvinnen til kjønn, hennes kjønnsidentitet går foran alt annet.

Ved å gi en slik konsesjon som hijab til politiuniformen vil myndighetene gi det islamistiske symbolet sin godkjennelse, og det vil få statens og myndighetenes legitimitet. Små ting kan ha stor symbolkraft. Hijaben er et slikt symbol. Den vil derfor utløse sterke reaksjoner. Folk vil reagere, noe som vil medføre motreaksjoner.

Politidirektoratet må gjerne late som om problemet ikke eksisterer, men hijaben blir islamismens spydspiss inn i det offentlige. Godt hjulpet av humanitære organisasjoner, forskere og offentlige ombud. Ikke-aksept av hijaben vil bli fremstilt som brudd på diskriminineringsloven. Derfra er ikke spranget langt til å si at man krenker religionen og ta i bruk blasfemiparagrafen.

Det islamistiske symbolet vil få myndighetenes godkjennelse og nyte godt av antirasismens immunitet, dvs. være beskyttet av diskrimineringsloven.

At slike tolkninger ikke er fri fantasi, viser utspillet fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD, om at hvis ikke hijab, så heller ikke kors på politiuniformen. OMOD viser til små kors som er støpt inn i politisymbolet på skulderen, og muligens korset over riksløven. Med dette utspillet har Akhenaton de Leon demonstrert ikke bare total mangel på musikalitet i forhold til norsk tradisjon og kultur, han viser også hva det dreier seg om: man vil fjerne den kristen-humanitære arven.

Stort tydeligere går det ikke an å demonstrere hva det handler om. Det sterkeste politiske symbolet i vår tid, hijaben, skal inn, og korset skal ut.

At offentlige personer som Kristin Mile i Human-Etisk Forbund og Likestillingsombud Beate Gangås går inn for dette, er så hinsides at det er vanskelig å forstå. Hver gang hverdagens bølger slår igjen over hodene på en, tenker man: det er bare innbilning, ting går seg til, det er ikke så ille. Men så dukker det opp, som troll av eske, det mest vanvittige utspill, og «de» nikker og sier: «Jo, selvfølgelig».

Så var det likevel ikke en drøm. De går med åpne øyne inn for å ødelegge samfunnsfreden og toleransen mellom mennesker. Hijab betyr krig. Det er det det er ment som.

Hijab in the policeforce:
«Usual within a couple of years»
The police superintendent in Rogaland thinks that the use of religious head-wear with the police uniform is something that is on the way.

Les også

-
-
-
-

Les også