Innenriks

Et Color Line-fartøy passerer Drøbak i Oslofjorden. Foto: Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 (utsnitt).

 

En 28 år gammel kvinne har klaget det norske fergeselskapet Color Line inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fordi hun ikke fikk jobbe mer om bord på Kiel-fergen etter å ha begynt å bruke hijab.

NRK opplyser at kvinnen hadde hatt to vikariater av fjorten dagers varighet på skipet. Under det første vikariatet brukte hun ikke hijab, men før vikariat nummer to var hun blitt «mer religiøs», og dermed troppet hun opp på jobb med hodeplagget.

Overraskelsen falt naturlig nok ikke i god jord:

Etter det andre vikariatet satt hun hjemme og ventet på nye oppdrag, men da telefonen først ringte, kom sjokkbeskjeden.

– Jeg fikk vite at jeg ikke kunne jobbe videre med hijab fordi det var imot Color Lines uniformsregler.

Men fergeselskapet hadde kanskje ikke regnet med at det gjelder andre spilleregler i det nye offisielle Norge, som strekker seg langt for å tilpasse seg islamismen, hvilket uunngåelig gir dens eksponenter blod på tann.

Kvinnen ringte opp igjen til sjefen og fikk ham til å si at hun godt kunne jobbe igjen hvis hun tok hijaben av. Det han ikke visste, var at kvinnen gjorde opptak av samtalen.

Og dermed settes en hel hijab-brigade i sving for å rulle Color Line i tjære og fjær: NRK ved journalist Fouad Acharki, som i sitt virke har fremhevet diskriminering både av seg selv og andre, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) ved Akhenaton de Leon, som har gjort det hele til en næringsvei, samt Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som alltid er rede til å forsvare det islamistiske hodeplagget som nordmenn ikke kan fordra.

Problemet for fergeselskapet og andre i tilsvarende situasjon er at LDO med sin anti-norske forvaltningspraksis har snikinnført noe som forsøkes fremstilt som et rettslig grunnlag for å kunne forlange å bruke hijab eller andre religiøse plagg på jobb.

Siden 2007 har Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet 13 klagesaker om religiøse hodeplagg og symboler i arbeidslivet. I ti av sakene var det ett eller flere lovbrudd.

Men selv om enkelte bedrifter har forbud mot private plagg, så er det rom for religiøse hodeplagg.

– Hvis de private plaggene eller symbolene dreier seg om religion, kommer et annet regelsett inn i bildet. Da må en avveie arbeidsgivers ønske om å fremstå verdinøytralt opp mot enkeltpersonenes rett til å utøve sin religion, sier fagdirektør Margrethe Søbestad.

Og gjett hvilket hensyn som tillegges størst vekt i en atmosfære hvor hijaben forsøkes dyttes ned i halsen på nordmenn gjennom alle kanaler?

Color Line aner nok hvor landet ligger, for selskapet opplyser til NRK at de vil «vurdere hijab i utformingen av deres nye uniformer».

For de delene av omgivelsene som ikke ønsker å legge seg flate for islamismens fremste symbol i Vesten, blir det klarere at ansettelser er mer risikable enn før og må gjøres med enda større omhu. Hvordan skal man forholde seg til potensielle arbeidstagere som ikke aksepterer rimelige krav eller uskrevne lover som er opplagte for personer som ikke er ute etter å skape konflikt? Hvordan oppstår et tillitsforhold når den ene parten gjør hemmelig opptak av samtaler?

 

Kjøp Kent Andersen bok her!