Sakset/Fra hofta

Bjurstrøm har snakket med moskeene, sier hun. Ja, da blir det nok bra. Skjermdump, NRK

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener ifølge Klassekampen at stortingspolitikere bør tilbys kurs om muslimfiendtlighet. Kurset bør innebære at «partiene på Stortinget får tilbud om en halv dag med opplæring om muslimfiendtlighet, stereotypier og fordommer om muslimer og diskriminering av muslimer. Dette for å sette politikere i stand til å være gode rollemodeller og opinionsdannere».

FrPs innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim har reagert sterkt på dette forslaget. Skal Stortinget kurses i hvordan de skal omtale EU, vindmøller, ulv og andre religioner også? Hva slags demokrati ender vi opp med om våre folkevalgte pålegges å ta grunnkurs i politisk korrekthet med muligheter for påbygging hvert fjerde år til en master?

I Dagsnytt 18 mandag 19. august møtte Helgheim Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til dyst. Rights.no fulgte ordskiftet der Helgheim tok initiativet:

– Det står [i utspillet til ombudet] også at vi politikere jevnlig må fremheve de positive bidragene til samfunnet fra islam. Kan du fortelle meg hva jeg jevnlig bør fremheve som politiker om de positive bidragene fra islam?

Bjurstrøm begynte umiddelbart å snakke om alt annet. Som at «FN sier at norske politikere har en utfordring». Som at «Norge er blitt kritisert av FNs rasekomité for at vi ikke gjør nok i den offentlige debatten, og så peker de (FN, altså vår merknad) på politikere». Bjurstrøms forslag er således en respons for «å imøtekomme kritikk fra FN».

For den som har fulgt litt med, vet man at FN – dominert av udemokratiske stater som presser på for å kriminalisere islamkritikk og som har dødsstraff for det samme – får sine underlag og argumenter i form av såkalte skyggerapporter fra statsstøttede, ideelle organisasjoner som Antirasistisk Senter (ARS), Kirkens Bymisjon, Minotenk, MiRA, OMOD og en rekke andre «tenketanker».

ARS-rapporten klarer selvsagt ikke faglig å argumentere for sitt ytterliggående og antiopplysende prosjekt, for selvsagt er gode muslimer de sekulære muslimene, og islam er en politisk ideologi mer enn en religion – hvis man går til tekstene og moskeene. ARS og dets like minner mer om en meningsgerilja med mål om angiveri og å hisse opp det samme hatet de selv hevder at de vil bekjempe.

Det er i den samme stinkende suppa også Bjurstrøm, et statlig oppnevnt ombud, befinner seg i. […]

– Man skal få frem det positive ved innvandringen, fortsatte Bjurstrøm. – Vi må se mennesket, og ikke en religion.

Men hva er islams positive bidrag til Norge – eller Vesten, for den saks skyld?

Så hva synes ombudet om «Det nye Norge», og det visstnok «positive ved innvandring»: hijab nær sagt overalt, pluss mobile klesfengsler og burkini? Hva synes hun om PSTs uttalelse om at vi har IS-sympatisører over hele Norge? At vi har over 200 moskeer, og at ingen av dem kan sies å ha tilført det norske demokratiet noen vitalitet, tvert om. Hva tenker hun om at moskéislam nesten dobler seg i omfang (medlemmer) hvert tiende år? Hva sier dette om potensielle dårlige kår for frihetsverdiene våre de kommende årene? Hva tenker hun om alle gjengene som har oppstått og som gjør ferdsel i det offentlige rommet i deler av våre storbyer til en «utfordring» for mang en borger, og da gjenger som ofte har sine røtter i den islamske stamme- og klankulturen? Hva tenker hun om at PST år inn og år ut forteller at det er fra ekstremislams rekker man først og fremst frykter nådeløs terror mot sakeløse borgere? Synes likestillingsombudet at islam har løftet likestillingen i landet vårt?

Til det kjedsommelige må vi som driver med religionskritikk understreke at det finnes en drøss av flotte mennesker fra fjerne kulturer som bidrar positivt i Norge, også om de har røtter i den islamdominerte verden. Samtidig finnes det en haug med etniske nordmenn som vandrer omkring i NAV-systemet som kroniske utgiftsposter og notoriske problemskapere.

Poenget er imidlertid at islamsk kultur ikke har noe vesentlig innen verdier som for eksempel ytringsfrihet, demokrati, likestilling og religionsfrihet å tilføre Norge eller Vesten forøvrig. Politikeres berøringsangst i forhold til overhodet å ta i islam, her godt illustrert av Bjurstrøm, blir dermed en vesentlig del av problemet.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!