Innenriks

Bildet: Minareten på den store moskeen i Brussel, Europas hovedstad. Minaretene skal være høyere enn kirketårnene, ifølge islam. De har derfor en dominant funksjon, i tråd med islams supremasistiske syn på andre: Overlegen og preget av overhøyhet. Foto: Yves Herman/Reuters/Scanpix

Den siste uken har debatten om svenske moskeers rett til å «kringkaste» bønnerop preget nyhetsbildet i Sverige og sosiale medier i Norge. Det hele toppet seg da biskop Fredrik Modéus gikk ut på sin private Facebook-side og ønsket forslaget om muslimsk bønnerop i Växjö velkommen. Biskopen skrev at han anser retten til å utøve sin tro som en grunnpåle i et hvert demokrati, noe som vakte voldsomme reaksjoner. Statusen har nå blitt slettet.

Norsk støtte

Men biskop Modéus får støtte fra sine norske kolleger, kirkens støtte til islam når stadig nye høyder, det synes som om retten til uinnskrenket religionsfrihet trumfer enhver nødvendig diskusjon om hva religioner handler om, om det finnes noe som bygger opp eller bryter ned. Avisen Vårt Land har nemlig kontaktet de norske biskopene, og ettersom de sa satt i bispemøte, kunne preses Helga Haugland Byfuglien bekrefte at de stiller seg bak svenskens uttalelser:

Skulle dette bli aktuelt i Norge så ville det kirkelige perspektivet vært at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Vi lever i et livssynsåpent samfunn der vi må tåle å bli eksponert for ulik tros- og livssynsutøvelse.

På spørsmål fra Vårt Land om de alle er enige om dette, svarer Byfuglien:

 Ja, vi står samlet om at dette er perspektiver som kirken ville fremmet.

Vårt Land skriver at i Norge er det snart 20 år siden Bydelsutvalget i Gamle Oslo ga World Islamic Mission i Åkebergveien tillatelse til å praktisere bønnerop fra sine minareter. En beslutning som møtte kraftig motstand fra flere hold, og daglig leder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Dana Æsæl Manouchehri, sier til Vårt Land:

 Umiddelbart tenker jeg at bønnerop ikke er noe man er avhengig av for å praktisere islam. I et land som Norge vil nok en slik praksis skape mer konflikt enn det vil hjelpe muslimene.

Hun synes ikke bønnerop bør praktiseres utad her til lands, og påpeker at de fleste moskeer utfører bønneropene innad i moskeen:

Religionsfrihet betyr også frihet fra religion. For meg som ikke-religiøs så bryter slike utadvendte bønnerop med min rett til å være fritatt fra religion.

Menneskerettighetsprofessor Tore Lindholm er ikke enig med Manouchehri, og sier til Vårt Land:

Det finnes ingen rett til ikke å bli utsatt for religion, og man kan heller ikke snakke om noe grense for religionsutøvelse med tanke på sjenanse. Det er kun hvis man snakker om helseskadelige konsekvenser, av veldig høy lyd for eksempel, at dette kan gjelde.

Det hadde vært interessant om norske moskeer hadde benyttet seg av den tillatelsen de har til å utføre bønnerop. Nå kan man lure på om de lar være i frykt for å provosere.

Det synes ikke Manouchehri er sammenlignbart, og sier:

Kirkeklokken er et instrument. Det er ikke noen som roper på Gud eller Allah eller Jesus. Majoriteten i Norge har en eller annen tilknytning til kirkemusikk eller klokkespill, det kobles ikke like direkte opp til religion.

Lindholm mener dette er irrelevant:

Hva det er tradisjon for har ikke noe som helst å si. Religionsdiskriminering er uavhengig av slike betingelser.

Hva som ville vært relevant, var om norske media, biskoper og menneskerettighetsaktivister hadde stilt spørsmål ved islam i seg selv, om denne religionen er forenlig med menneskerettigheter og religionsfrihet, om hva som er årsaken til at muslimske land uten unntak ikke oppfyller de rettighetene norske aktivister er villig til å innrømme muslimer. Islam er en religion hvis utøvelse forutsetter undertrykkelse av mennesket selv, det er der debatten bør starte, ikke i retten til å utøve enhver destruktiv religion.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.