– Spørs­må­let om reli­giøse sym­bo­ler i sko­len bør dis­ku­te­res poli­tisk i hver enkelt nasjo­nal­stat, ikke avgjø­res av en over­na­sjo­nal dom­stol, skri­ver Janne Haa­land Mat­lary og Håkon Ble­ken, begge pro­fes­so­rer ved Insti­tutt for Stats­vi­ten­skap, i artik­ke­len Et nasjo­nalt spørs­mål i Aften­pos­ten.

I dag behand­ler Den euro­pe­iske men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­lens (EMD) stor­kam­mer ita­li­enske myn­dig­he­ters anke over EMDs dom fra novem­ber 2009, hvor det ble fast­slått at Ita­lia bry­ter men­neske­ret­tig­he­tene ved å ha kru­si­fik­ser i klasse­rom.

Da det i EMDs kjen­nelse blant annet heter at kors i klasse­rom er en “kren­kelse av ele­ve­nes reli­gions­fri­het” og en “kren­kelse av for­eld­re­nes rett til å opp­dra barna i sam­svar med sin over­be­vis­ning”, skri­ver 37 jus­eks­per­ter i en kom­men­tar at der­som dom­m­men blir stå­ende, kan det i prin­sip­pet bli reist sak mot alle offent­lige reli­giøse sym­bo­ler – som for eksem­pel nasjo­nal­flagg med kors.

ANNONSE

Årsa­ken til dette er at de 37 eks­per­tene mener at EMD i og med dom­men har intro­du­sert et nytt retts­prin­sipp: ret­ten til ikke å bli kren­ket.

– Med dom­men har EMD valgt side i den mest kon­tro­ver­si­elle poli­tiske debat­ten i vår tid, skri­ver Mat­lary og Ble­ken:

Saken reiser vesent­lige spørs­mål om reli­gions- og tros­fri­het i et demo­kra­tisk sam­funn. Har ikke-tro­ende rett til å slippe å se sym­bo­ler som kan gi reli­giøse asso­sia­sjo­ner? Må fler­tal­let, som øns­ker slike sym­bo­ler, der­for tåle at de for­bys på sko­len eller i det offent­lige rom? Selv om dom­men mot Ita­lia direkte bare gjaldt den offent­lige sko­len, er EMDs begrun­nelse så prin­si­pi­ell og pro­ble­ma­tisk at den vil ha virk­ning langt utover dette. Den logiske impli­ka­sjo­nen kan bli at alle reli­giøse sym­bo­ler skal vekk fra sta­tens sfære; det være seg i flag­get eller på sko­len, selv om det først­nevnte i prak­sis er lite ten­ke­lig.

Omstridt hoved­pre­miss
Det er flere pro­ble­mer med dom­men. Det største er at dom­sto­len vel­ger side i et av de mest omstridte poli­tiske spørs­må­lene i euro­pe­iske nasjo­nal­sta­ter, når den påleg­ger alle euro­pe­iske land et pre­miss om at sta­ten skal være reli­gions­nøy­tral. Dette pre­mis­set bestem­mer i stor grad dom­mens utfall. Det er en posi­sjon det ikke er noen som helst enig­het om i Europa. Tvert om er dette noe av det mest kon­tro­ver­si­elle i poli­tisk debatt i vår tid. I noen land, som Norge, Dan­mark, Hel­las og Stor­bri­tan­nia, fin­nes det en stats­re­li­gion og en stats­kirke, og de av disse som har monark, har også ham eller henne som kir­kens over­hode. I andre land er sta­ten seku­lær, uten at dette på noen måte betyr at reli­gion ikke skal være til stede i offent­lig­he­ten som del av den nasjo­nale arv. I atter andre som Frank­rike og Tyr­kia er reli­giøse sym­bo­ler for­budt i en rekke offent­lige eller stat­lige sam­men­hen­ger. Hvor­dan sta­tens for­hold til reli­gion er i det enkelte land, er et dypt poli­tisk og også et nasjo­nalt spørs­mål, som bør over­lates til de enkelte lands lov­gi­vende for­sam­lin­ger under for­ut­set­ning av at den enkelte sik­res rett til å utøve sin tro eller ikke-tro.

Saken ble opp­rin­ne­lig reist av en finsk-ita­li­ensk mor som følte seg kren­ket seg av at hen­nes barn måtte se på kru­si­fiks i offent­lige sko­ler i Ita­lia. Også Mat­lary og Ble­ken påpe­ker det pro­ble­ma­tiske at EMD har lagt stor vekt på emo­sjo­nelle og sub­jek­tive kren­kel­ses­kri­te­rier i doms­pre­mis­sene. Et annet stort pro­blem er at dom­men set­ter mino­ri­te­tens reli­gions­in­ter­esse foran majo­ri­te­tens:

Dom­merne for­sø­ker å begrunne hvor­for bor­gerne må ha et abso­lutt vern mot å bli eks­po­nert for reli­giøse sym­bo­ler fra sta­tens side: For ikke-reli­giøse for­eldre og barn kan eks­po­ne­rin­gen være følel­ses­mes­sig belas­tende. Den ate­is­tiske finske moren hev­det at hun og hen­nes barn følte seg kren­ket, og dom­sto­len mener hun må ver­nes mot dette. Men enhver kan føle seg kren­ket av hva som helst. En som føler seg kren­ket av kor­set i det norske flag­get kan hevde det samme. I andre sam­men­hen­ger aksep­te­res på ingen måte denne sub­jek­tive argu­men­ta­sjons­må­ten. Få vil mene at ytrings­fri­he­ten når det gjel­der islam­kri­tikk, skal inn­skrenkes fordi mus­li­mer føler seg kren­ket av slik kri­tikk.

Mino­ri­te­ten tel­ler mer
Et tredje pro­blem er at mino­ri­te­tens reli­gions­in­ter­esse set­tes foran majo­ri­te­tens. Det er vans­ke­lig uten videre å se hvor­for respek­ten for for­eld­rene på dette områ­det skal være total og abso­lutt, slik at et lite mindre­tall skal kunne dik­tere fler­tal­lets øns­ker. På de fleste andre områ­der er det fullt ut aksep­tert at fler­tal­let i et demo­kra­tisk sam­funn gjen­nom sko­len og ellers, kan påvirke mindre­tal­let i ret­ning av sin ideo­logi, for eksem­pel i vesent­lige verdi­spørs­mål. Hele debat­ten om at mus­limske barn må gå i barne­hage og skole er for en stor del begrun­net i en slik all­ment aksep­tert hold­ning. Disse må inte­gre­res, og med inte­gre­ring mener vi aksept av våre idea­ler og fel­les­norske ver­dier. Idea­let om enhets­sko­len dreier seg om det samme. Dom­men mot Ita­lia trek­ker i ret­ning av at slik inte­gre­rings­po­li­tikk er i strid med men­neske­ret­tig­he­tene!

I følge Mat­lary og Ble­ken inn­bæ­rer den omstridte avgjø­rel­sen fra EMD en feil­ak­tig tolk­ning av reli­gions­fri­he­ten, som i og med dom­men til­sier at mino­ri­te­ten har rett til å påtvinge majo­ri­te­ten sitt syn. 

– Man får håpe at Stor­kam­me­ret rever­se­rer dom­men. Men det er skrem­mende at dom­sto­len har opp­trådt som poli­tisk aktør for en aggres­siv seku­la­risme. På sikt vil det under­mi­nere EMDs legi­ti­mi­tet, avslut­ter Mat­lary og Ble­ken.

De får støtte av redak­tør av Klasse­kam­pen, Bjør­gulv Braa­nen, som også mener at spørs­må­let er dypt poli­tisk og der­for bør avgjø­res nasjo­nalt. I lede­ren Kru­si­fik­ser skri­ver Braa­nen: – Troen på at en dom­stol fjernt fra den kon­krete vir­ke­lig­he­ten der disse tra­di­sjo­nene lever, skal felle en ende­lig dom i slike spørs­mål, er uttrykk for en glo­bal kul­tu­rell sty­rings­op­ti­misme som er dømt til å lide neder­lag:

* Hoved­spørs­må­let, slik vi ser det, er ikke om kru­si­fik­ser skal til­lates i klasse­rom­mene eller ikke, men hvem som skal avgjøre slike spørs­mål. Vi er enig med Janne Haa­land Mat­lary og advo­kat Håkon Ble­ken, som i Aften­pos­ten i går skrev at «sta­tens for­hold til reli­gion i det enkelte land er et dypt poli­tisk og nasjo­nalt spørs­mål, som bør over­lates til de enkelte lands lov­gi­vende for­sam­lin­ger under for­ut­set­ning av at den enkelte sik­res rett til å utøve sin tro eller ikke-tro». Slike tra­di­sjo­ner er ofte et resul­tat av en lang his­to­risk utvik­ling i hvert enkelt land, og når slike prak­si­ser end­res, skjer det gjerne etter omfat­tende tau­trek­king og strid.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • thekopp.myopenid.com

    Det går jo bare én vei.

    Coun­cil of Europe urges end to mina­ret ban
    Coun­cil of Europe par­lia­men­ta­ri­ans have cal­led for the Swiss ban on buil­ding mina­rets to be repea­led on the basis that it discri­mi­nates against Mus­lims in Swit­zer­land.

    The recom­men­da­tion was made by the Council’s Par­lia­men­tary Assem­bly on Wed­nes­day during a debate on Islam and Isla­mop­ho­bia in Europe. It urges Swit­zer­land to adopt a mora­to­rium on the ban and reverse it as soon as pos­sible.

    The con­struc­tion of mina­rets should be pos­sible, under the same sta­tus as is given to church tow­ers, in accor­dance with pub­lic safety and town plan­ning regu­la­tions,” said the recom­men­da­tion.

    Swiss voters approved a ban on future mina­ret con­struc­tion in the coun­try in Novem­ber. The ini­tia­tive was brought to a refe­ren­dum by the rightwing Swiss People’s Party.

    Sub­se­quent com­pla­ints of discri­mi­na­tion were lod­ged with the Euro­pean Court of Human Rights, which has yet to decide on the issue.

    swissinfo.ch and agen­cies

    http://www.swissinfo.ch/eng/news_digest/Council_of_Europe_urges_end_to_minaret_ban.html?cid=9154764