NRK vinkler systematisk sin fortelling om dagens verden, men kaller fremstillingen balansert. Ved ikke å ta klart og utvetydig avstand fra muslimsk mobbs angrep på dem som kommer med ytringer de finner støtende, svikter NRK sitt samfunnsoppdrag på det groveste.

Norsk rikskringkasting påvirker nordmenns meninger mer enn noen annen medieinstitusjon. For gamle og middelaldrende er påstanden udiskutabel, men selv unge som nesten ikke ser på lineær-tv, og i hvert fall ikke nyhetsprogrammer, har indirekte NRK som suveren hovedleverandør av meninger og påvirker av hva man skal ha en mening om. Årlige opinionsundersøkelser viser at nordmenn har svært stor, om enn noe synkende, tillit til NRK som sannferdig og etterrettelig nyhetsformidler. Hva Marienlyst velger å konsentrere seg om og hvordan de gjør det, er følgelig åpenbart viktig for hvordan vårt norske samfunn utvikler seg.

I år var det så at en sen og vakker vårpåske – den viktigste høytiden innen kristendommen – sammenfalt i tid med muslimenes faste, ramadan. Begge deler skjedde omtrent samtidig med at også en annen vårbegivenhet utspilte seg, én som ikke er like formelt årviss som de to ovennevnte, men som også den har fått et regelmessighetens preg over seg, nemlig innledningen av sommerhalvårets opptøyer blant muslimer i vårt naboland Sverige. Denne siste hendelsen er blitt dekket omfattende av document.no, hvor ikke minst Helena Edlund satte bråket inn i en videre politisk sammenheng.

Hvordan dekket hovedmedienes ukronte dronning, NRK, som mottar seks og en halv milliarder årlige skattekroner for å gjøre sitt arbeid, de nevnte begivenhetene? Jo, ved å vekte «narrativet» (ordet er postmoderne nyspråk for «fortellingen») slik at et sentrum-venstre-perspektiv ble skapt tilpasset vår politiske elites verdenssyn.

For filtrering og tilretteleggelse av NRKs daglig virksomhet finner sted i tråd med det som er blitt institusjonens grunnleggende politiske funksjon, å skape Det Nye Norge, tro aldri annet. NRK vinkler systematisk sin fortelling om dagens verden, men kaller fremstillingen balansert.

Først noen ord om at påsken år for år mister mer og mer av sitt kristne innhold på radio og tv, antagelig fordi gammeldagse kristen-religiøse programmer ikke er hippe nok i det Norge NRK setter seg fore å portrettere og representere. Bare litt krim, gule kyllinger, en håndfull snøskredadvarsler og påminnelser om nødvendigheten av høy solfaktor er igjen av det som var, en påstand så åpenbart sann at den ikke krever ytterligere argumentasjon, enn si eksempler. Og det skal medgis at utviklingen ikke er særlig overraskende gitt at NRK kun følger i Den norske kirkes fotspor hva alt dette angår; når Kirken selv gjør sitt ytterste for å fremstå som kun én blant mange velmenende, humanistiske miljøorganisasjoner i vårt land, når den er blitt nesten eksklusivt sekulær med fokus på sin immanente kvalitet i alt annet enn det seremonielle, så må vel dette bli resultatet. At tradisjonelle kirkegjengere med et annet politisk grunnsyn enn bispekollegiets velger ikke lenger å sette sine ben i kirkerommet, bekymrer ingen andre. Men la det være sagt klart og tydelig: En ikke-religiøs kristendom er ikke stort å ta alvorlig; også denne dimensjonen ved vårt lands nære historie har vi nå mistet.

Men så var det dette med islam og muslimene, da, hvor kommer de inn i bildet? For ikke engang document-skribenter kan vel hevde at det er muslimenes skyld at så mange «norskinger» har vendt seg bort fra – og tilsynelatende ringeakter – sin egen bakgrunn og historie? Nei bevares, rett skal være rett, den skammen må vi nordmenn bære alene. Men samtidig gjelder at vi de siste par-tre ukene igjen har fått bivåne eksempler på hvordan det offisielle Norge (i vårt aktuelle perspektiv: NRK) markerer en holdning til islam og denne politiske religionens inntog i vårt land som er meget velvillig, at man ser på Muhammeds intellektuelle arv med en interesse og vilje til forståelse som langt overgår den pliktskyldige, smått oppgitte tradisjonsaksepten som blir klassisk kristendom til del.

For om muslimene og deres religion lager NRK det ene koseprogrammet etter det andre, nå senest i anledning deres faste. Noen ganger gjøres det kult og ungdommelig med de merkeligste vinklinger, andre ganger er presentasjonen preget av et «se så spennende vår religion er, og så verdig!»-inntrykk. Aldri legger NRK bort «vi er alle Abrahams barn»-perspektivet, påstanden om at Gud og Allah egentlig er én og den samme, og allmennvisdommen om at «alle religioner gir like etiske råd og fremholder den samme moralkodeks». Av de tre monoteistiske Midtøsten-religionene er det ingen tvil om at islam markedsføres som noe ferskt og spennende, noe vi plikter å møte med tolerant velvilje, mens derimot Jahve-religionene, både den jødiske og den kristne, har et umiskjennelig gårsdagsskjær over seg; de er ikke lenger «på parti med fremtiden». At NRK på denne måten skulle ivareta sin nasjonale forpliktelse, er plent umulig å forstå for folk med tradisjonell norsk-patriotisk bakgrunn, men så er det da heller ikke oss og våre interesser dagens rikskringkastere bryr seg med å tilgodese.

Enda verre blir det når NRK skal etterleve sitt ansvar som nyhetsformidler og omtale voldsbølgen som fór over Sverige nylig (en lignende, faktisk enda verre, og beslektet serie hendelser fant sted også i Israel, men dét lar vi ligge denne gang), og som angivelig skyldtes muslimers raseri over at en dansk provokatør (Rasmus Paludan fra partiet Stram kurs) fant det for godt å brenne (iallfall si at han skulle brenne) en koran på ulike steder av vårt massivt berikede granneland. Da ble det virkelig fyr i helvete, om man tillates en slik formulering, med massive opptøyer som utartet til en allmenn kamp mot politiet og andre offentlige institusjoner. Et hundretalls politifolk ble visstnok skadet og de materielle kostnadene – steinknuste biler og lignende – var betydelige. Hvordan tolket NRK situasjonen, hva rapporterte de?

Hva gjelder det siste, er inntrykket at «så lite som mulig» dekker responsen temmelig presist. Tolkningen var dessuten klokkeklar og fulgte en «stram kurs»: En høyreekstremist hadde skjendet muslimenes hellige bok, hvilket medførte et usigelig raseri og derav følgende opptøyer. Like klart var botemiddelet: Muslimhatere må nå slutte med å tråkke på andres følelser slik at vi alle fremover kan leve sammen i fordragelighet!

Selvsagt sa ikke NRK alt dette rett ut, i hvert fall ikke ofte, men det ville forbause meg storlig om min utlegning av Marienlyst-dekningen avviker nevneverdig fra hva andre våkne personer (som er noe ganske annet enn woke) oppfatter.

Vi har alle fått en del doser NRK-propaganda i kroppen opp gjennom livet og kjenner lusa på gangen både i form av hva de sier og, ikke minst, hva de ikke sier.

NRK-journalistene poengterte absolutt ikke at det var muslimske innflyttere, altså den ikke-svenske delen av befolkningen, som stod for volden, som kastet stein og angrep ordensmakten. Voldsmennene ble konsekvent omtalt som de fornærmede, ungdommer og lignende, altså ved hjelp av svært nøytrale ord. Den overordnede skylden, derimot, ble lagt på Paludan, den påstått høyreekstreme: Han provoserte, han brente; de andre, steinkasterne som ville drepe ham, de var bare besatt av Hellig Vrede som kanskje ikke burde tatt seg slike utløp, så langt gikk aldri NRKs folk, men sinnet var bestemt både forståelig og, i et overordnet woke-perspektiv, tillatelig. Detaljer som at de voldelige opptøyene ikke sjelden fant sted også på steder hvor samme Paludan overhodet ikke hadde satt sine ben, spilte ingen rolle: Muslimene var nemlig blitt så usigelig rasende, krenket og lei seg. På slike rettferdig harmdirrende sømmer det seg ikke å legge noen skyld, var inntrykket.

Bak dette apologetiske perspektivet ligger et besynderlig syn på ansvar og anstendighet. Vi skal berøre bare noen få punkter:

At de rasende og utagerende muslimene ikke selv skulle bære det hele og fulle ansvar for sine gjerninger, er en forestilling som oser av omvendt rasisme, en holdning som er blitt vanlig når velmenende, skyldbetyngede europeere skal vurderer konflikter mellom oss og dem. Men voksne mennesker plikter å holde sinnet sitt under kontroll, ferdig snakka, og det helt uavhengig av hvor mye melanin de måtte ha i huden! Aksepterer man annet, at muslimer eller andre ikke-europeere agerer drevet av et raseri de ikke kan tøyle, altså opptrer som en slags refleksmaskiner, så diskriminerer man ved å tilskrive dem dårligere selvkontroll enn det vi selv rår over. Er man voksen, så gjelder voksne regler, også overfor et politi man kanskje ikke synes særlig om. I vårt (som i svenskenes og andre europeiske) land plikter man å etterkomme politiets rimelige ordrer om å utøve selvkontroll, for dette er et avgjørende element i samfunnspakten:

Politiet står for samfunnets voldsbruk, ingen andre! Selvtekt er ikke tillatt. Etterlever man ikke dette prinsippet, har man stilt seg selv utenfor og må ta konsekvensene.

Disse bør dessuten være ytterst kontante, for ellers mister også andre grupper borgere respekten for samfunnets spilleregler. Slipper muslimske voldsmenn unna straff for sin lovløse opptreden, eventuelt bare får en dialogsamtale, samfunnsstraff eller annen irettesettelse servert med silkehanskene på, så begås det en alvorlig urett mot de lovlydige i samfunnet. Til sist blir da alle skadelidende, for dét blir følgen hvis det demokratiske samfunnets ordensmakt mister sin autoritet.

I Sverige (som i Norge) er nemlig blasfemi, inklusive brenning av «hellige» bøker, lov. Å utføre slike handlinger kan være smakløst – jeg mener selv at så er tilfellet – og uklokt, men det er altså uomtvistelig tillatt. Å angripe dem som ytrer seg på denne måten, ved å brenne en bok eller trampe på et flagg eller hva det nå måtte være, er et angrep på selve vårt demokrati, intet mindre. Politiet plikter å beskytte ikke bare enkeltmennesker, men også vår demokratiske statsskikk mot dem som angriper. Ikke å stoppe slike anti-demokratiske voldshandlinger er følgelig en av de alvorligste tjenesteforsømmelsene ordensmakten kan gjøre seg skyldig i, noe konfliktsky politimestere rundt omkring burde legge seg på minnet.

NRK plikter også å forsvare vårt demokrati, inklusive borgernes rett til å ytre seg fritt selv om ytringene kan hende ikke er slike som man selv er enig i. Ved ikke å ta klart og utvetydig avstand fra muslimsk mobbs angrep på dem som kommer med ytringer de finner støtende, svikter NRK sitt samfunnsoppdrag på det groveste.

Merk vel at bortforklaringer av eller forsvar for ettergivenheten av typen «opptøyene har ikke noe med islam å gjøre», standardunnskyldningen når islamister begår terrorhandlinger, ikke holder vann: De sinte muslimenes underkastelse (hvilket er ordet islams egentlige betydning) under Allah, profeten og hans «hellige» bok er åpenbart motivert av deres religiøse overbevisning, som også raseriet og volden er det rettet mot en offentlighet (typisk politifolk) som hindrer muslimene i å straffe og drepe dem som ikke opptrer «respektfullt nok». Når NRK (og andre hovedmedier, med VG som et forbausende hederlig unntak denne gang) konsekvent unnlater å henge bjella på katten og si klart fra om at de skyldige – ja, forbryterne – helt entydig og uten unnskyldning er de opprørte muslimene, så begår de en uærlighet og en feighet.

NRK utviser derved enda en gang en unasjonal holdning som de burde skamme seg over. Ved ikke å informere det norske folk om hele sannheten, men isteden gi til beste en virkelighetsbeskrivelse så sminket i viktige henseender at den til sist blir løgnaktig, gjør de seg selv til nordmenns fiender.

Les også:

Ved vannhullet – Mimisbrunnrs samlede artikler som E-bøker:

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.