Korankuler uenfor det danske Folketinget på Christiansborg. Finnes det noen forbindelse mellom PSTs Operasjon hat og disse kulene? Spørsmålet blir ikke stilt, hverken av norske hovedstrømsmedier eller politikere. Men likevel gir det ekko i nordmenns hjerner.

Det er velkjent: NRKs morgensending har hatprat på plakaten. Vi vet hva vi kan vente oss. Vi skal krympe oss og tenke: Er du en av dem?

Hva kan det komme av at uvesenet ikke forsvinner, men heller ser ut til å vokse? Det skulle vel ikke være slik at ugressmiddelet gjødsler i stedet for å fjerne?

Slike tanker er det ikke lov å ytre. De blir uforståelige.

Den norske staten har satt i gang et stort sosialpolitisk eksperiment: utskiftning av befolkningen, utskiftning av verdier og kulturer. Men den vil kun diskutere eksperimentet på sine egne premisser.

Det er kjernen i problemet. Staten slår ned på andre tolkninger og fremstillinger. For å gjøre det bruker den straffesystemet: politi – i dette tilfelle overvåkingspolitiet – og domstolene.

Statsadvokat Terje Nybøe viser naiviteten til de som befinner seg innenfor systemet når han slår fast at hardere straff er normsettende.

Du skal ha fulgt svært dårlig med i samfunnsdebatten for å tro at ytringsfrihet er som fyllekjøring.

Men det er det ordføreren fra Vardø sier til programleder Birger Kolsrud Jaasund: Vi har forbud mot å snakke i mobilen under bilkjøring, så hvorfor skal det være lov å hetse folk på nett?

Han gir noen eksempler: Han er blitt kalt «sjakal» og folk har sagt at han sleiker både den ene og andre oppetter ryggen.

Og dette skal straffeforfølges? Da vil det norske straffesystemet måtte utlyse mange nye stillinger.

Noen synes dette er greit. De har et forhold til ytringsfrihet som tilsier at vi har ytringsfrihet til å si akkurat det de selv mener.

NRKs spørsmål er på linje med dette resonnementet. Programleder spør pliktskyldigst: – Men hva med ytringsfriheten?

Svarene er av den enkleste sorten: – Det skal ikke være lov å hetse noen.

Men som svarene NRK bruker som eksempler, forteller: Trusler, hat og ytringer glir over i hverandre.

Ett vesentlig skille er mellom enkeltindivider og grupper. Hvis man skal straffeforfølge «hat» mot grupper, er det goodbye ytringsfrihet.

Det den norske forvaltningen og politikken synes blottet for, er folk som har motforestillinger.

Det er statsadvokatens plikt å forsvare ytringsfriheten. I stedet sier Nybøe at straff er normsettende. Han ser ikke konfliktene og anerkjenner dem ikke.

Det gir Norge et stort demokratisk underskudd.

Norske myndigheter har innført et politisk system som erstatter norsk kultur og norske verdier med universelle, som gir ord som likestilling et helt nytt innhold. Mange opplever utrygge omgivelser, lavere nivå i skolen, usikre jobbutsikter, og en likegyldighet overfor det som før var norsk tradisjon. Parallelt skjer en innvandring som i rekordtempo skifter ut befolkningen.

Det er ikke rart at folk føler seg presset og marginalisert. Mediene med NRK i spissen, slipper ikke til debatten som kunne vist hva folk føler og mener.

Det er ingen tvil om at nettdebatter rommer mye som burde vært usagt. Men det meste er de avmektiges vræl. I tillegg kommer en del som er psykiatri.

Voksne mennesker skjønner det. De skjønner at folk er frustrerte. Men våre myndigheter og Politiets sikkerhetstjeneste – av alle! – har satt i gang Operasjon hat!

De nekter å innse sin egen partiskhet.

Somaliske Ali Hamza brukes som vitne på alt hatet og truslene som skyller inn over ungdomspolitikere. Det stilles ikke spørsmål ved hans vurderingsevne og om det kan være noe i hans fortolkning av debatten som gjør at han selv blir part i saken.

Hamza ble landskjent da han svarte på et innlegg av Sylvi Listhaug som slo fast at «i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt».

Hamza tillegger Listhaug en intensjon som Listhaug neppe vil gå god for. Hamza mener at Listhaug vil definere svin og alkohol som verdier man må abonnere på for å bli akseptert som norsk. Han tar ikke poenget. Hamza skal slippe å spise svin, men han må godta at det er en del av norsk kultur og at nordmenn har en rett til å forsvare at det er slik.

Det er på det siste punkt det kniper, for Hamza står for noe «nytt», der man er like norsk hvis man ikke spiser svin, ikke drikker alkohol og dekker til ansiktet. Hamza og AUF mener at de som gjør dette, er like norske som de som gjør det motsatte.

Det er her den store uenigheten oppstår, for her mener Listhaug og mange med henne at svaret er nei. Da er man ikke norsk.

Det mener Hamza er diskriminerende, og nå vil man straffe mennesker som mener det samme som Listhaug.

Eg ynskjar å understreka en ting Listhaug, at eg e svart, eg e muslim, og eg er norsk!

Sylvi, sit deg ned, snakk med dei, og spør dei kvifor dei trur integrering er eit problem. Gi dei et godt liv, som er verdt å leva. Slutt alle dei symbolske sympatibesøka du gjer på asylmottaka. Stå opp om morgonen og gjer ein forskjell Sylvi, det er det nordmenn gjer. Om morgonen står du opp, lesar om asylsøkarar og spis svin, mens me nordmenn, me kjempar for fridommen til alle menneske som kun har deg som innvandring og –integreringsministar.

I første omgang er det de som ikke kan styre munnen sin, man vil gå etter. Disse vil få reist sak, få bot eller fengsel. De skal også følges opp.

Men til syvende og sist er det konflikten bak som ligger til grunn: At man vil skifte ut den norske kulturen med noe annet som er «likestilt». Men Listhaug-nordmenn føler instinktivt at dette vil bli et samfunn der det ikke er plass til dem. Det vil ikke være et spesielt tolerant samfunn. Det vil bli et samfunn hvor det bare er plass til «AUF» og islam.

Det vil være et samfunn hvor humor og ironi ikke vil bli forstått.

Vi har havnet der hvor Ytringskommisjonen under Francis Sejersted sa vi ikke måtte komme: «Offeret» kan ikke få lov å bestemme om han er krenket. Da forsvinner ytringsfriheten ut vinduet.

For å illustrere situasjonen:

Danmark har en eksentrisk politiker/advokat ved navn Rasmus Paludan. Han har stiftet partiet Stram kurs, som går inn for at kriminelle utlendinger skal sendes ut av Danmark. Paludan har et kontant program:

Utrygheden som danskere møder hver eneste dag, fordi vi bliver truet af muslimsk dominansadfærd.

• Udgifter på mere end 33.000.000.000 (33 mia.) kroner hvert år, som den ikke-vestlige indvandring koster danske skatteydere – penge som kunne være brugt på danskerne selv.
• >Forskellige mindretal i Danmark – f.eks. homoseksuelle og jøder – kan ikke længere færdes i fred. Den massive tilstedeværelse af muslimer, har gjort livet ubærligt for grupper som disse.

Paludan er også en provokatør. Han hadde berammet at han skulle brenne Koranen offentlig, men ble overtalt av danske sikkerhetspolitiet, PET, til å la være, da det ville gjøre hans egen sikkerhetssituasjon uhåndterlig, dvs politiet kunne ikke garantere hans sikkerhet.

Men det som virkelig provoserer, er at Paludan reiser land og strand rundt og oppsøker boligområder hvor det bor mange muslimer. De har aldri sett maken: En dansker som oppsøker «deres områder» og sier forbudte ting. Kun politibevoktning gjør at Paludan kan gå i fred, skjønt hans kontorer flere ganger er blitt smadret av venstreradikale.

I et nytt Danmark skal det ikke være lov å si de ting som mange dansker i sitt stille sinn mener.

Det er definisjonen på det demokratiske underskudd.

Den pene politiske klassen innførte begrepet «tonen» for at man ikke skulle si slike sannheter offentlig. Oppskriften lyder: Du krenker ikke meg og jeg krenker ikke deg. Dvs. muslimer kan si hva de vil uten at det får konsekvenser. Det er bare å sjekke hva Facebook og Google tillater.

Konflikten ble synliggjort da politimannen Elvir Abaz skrev et innlegg i Politiken:

“Kære politikere: I har med jeres retorik og med afskaffelsen af blasfemiparagraffen banet vejen for hadprædikanter som Rasmus Paludan

På trods af klare advarsler om de sikkerhedsmæssig konsekvenser fra efterretningstjenesten PET afskaffede regeringen i 2017 blasfemiparagraffen. Politikere valgte at blæse på efterretningstjenestens faglighed og afskaffede paragraffen med argumenter om, at den var forældet og utidssvarende, og at den hæmmede vores ytringsfrihed.

Den beslutning ser vi konsekvenserne af i dag. Agitatorer og hadprædikanter som Rasmus Paludan og hans parti, Stram Kurs, får frit spil til at udøve åbenlys mobning, chikane, psykisk vold målrettet herboende muslimer i socialt udsatte områder.

Her bliver han beskyttet i ytringsfrihedens navn. En beskyttelse, der blev skærpet i kølvandet på Muhammed-tegningerne og krisen, der fulgte, som gav ytringsfrihedens fundamentalister og apologister mulighed for at gemme sig bag en falsk kamp for ytringsfrihed. Fundamentalisterne fik skabt en fortælling om, at ytringsfriheden var truet af islam og herboende muslimer.

Ytringsfriheden var i det falske narrativ så truet, at danske kunstnere og intellektuelle var nødt til at lægge bånd på sig selv og udøve selvcensur, måtte man forstå. Herboende muslimer blev fremstillet som en trussel mod demokratiet, vores frihed og mod selve danskheden. Tegningerne blev en katalysator for en fjendtlig stemning rettet mod de muslimske minoriteter. Alle disse ting skabte et klima af frygt, som åbnede muligheden for at indskrænke minoriteternes frihedsrettigheder og retssikkerhed ved hjælp af målrettet diskriminerende særlovgivning. Herunder afskaffelsen af blasfemiparagraffen.”

At ytringsfriheten er truet, er et falsk narrativ. Det var en feil å avskaffe blasfemiparagrafen. Å bruke ytringsfriheten blir da psykisk terror.

Bemerk at Abaz er politimann. Det er ikke bare en original som Paludan, men også innvandringsminister Inger Støjberg som truer samfunnets sikkerhet!

I et indlæg i Fredericia Dagblad 3. januar skriver Elvir Abaz:

Ytringsfrihed er en fantastisk værdi, som skal ånde magthaverne i nakken og modvirke magtmisbrug. Men når de selvsamme magthavere kaprer og misbruger ytringsfrihed som et undertrykkende redskab til at banke de svage og udsatte grupper i samfundet med, så bliver ytringsfrihedens ædle værdi udvandet. Inger Støjberg og store dele af højrefløjen har siden Muhammedkrisen med stor succes taget patent på ytringsfriheden og gjort sig selv til talsmænd for forsvaret af vores frihedsrettigheder. Og de har vundet værdikampen så stort, at de nu er godt i gang med undergrave de selvsamme frihedsværdier, som de i sin tid påstod at ville forsvare og værne om. Vores frihedsrettigheder og vores retssamfund er i dag mere truet af højrefløjens umættelige, grænseløse populisme end af muslimerne, den faretruende migration og indvandring.

Dette er den logiske konsekvens: Den som ikke respekterer det islamske system, sharia, har ikke krav på politiets beskyttelse. Abaz beklager at politiet bruker ressurser på å bevokte Paludan på hans turneer. (Et fenomen som Paludan er utenkelig i Norge.)

Men alle oppegående mennesker forstår hva som ville skje med Paludan hvis politiet ikke hadde vært der.

Du har dermed valget: taushet eller død.

Det er i ytterste konsekvens valget du står overfor.

Den godfjottede norske staten anlegger en søndagsskolemine og hever pekefingeren. Men det er ikke statsadvokater og PST-sjefer som definerer denne konflikten.

I virkeligheten vil de straffebelegge at folk bruker fornuften. Akkurat det siste kommer de ikke til å klare.

For likevel «beveger den seg». Men de kan gjøre det så ubehagelig at Norges problemer blir uoverstigelige og uhåndterlige.

Det er bare å fortsette langs samme kurs.