Sakset/Fra hofta

Voldsomme opptøyer i Malmö fredag kveld. Bildet kunne minne om Gaza. Foto: TT/Scanpix

Sist helg ble myndighetene skremt. Deres skrekkscenario ble virkelighet: «Noen» stilte seg opp i sentrum av Bergen og sa at Muhammed var en falsk profet. Det utløste et angrep fra motdemonstrantene.

Lørdag er det Oslos tur. Politiet venter seg bråk her også. Medienes sympati er på muslimenes side. I praksis ønsker ikke norske medier fremførelser som fornærmer muslimer, og de er tilbøyelige til å gi muslimer definisjonsrett over hva som fornærmer.

I Danmark har Rasmus Paludan og partiet Stram Kurs gjort provokasjoner i innvandringstette område til sitt spesiale. Hver gang muslimene reagerer med vold, synker deres aksjer, og Paludans stiger.

Myndighetene har ikke helt forstått makten som ligger i å bli martyr. De synes å vise stor forståelse for muslimske martyrer, men ikke når norske og danske stiller seg i en posisjon hvor de risikerer livet for en sak. Det gjorde Lars Thorsen sist helg. Alle kunne se at det var alvor. Man hørte dødsangsten i stemmen på SIANs video.

Folk som er villig til å gå hele veien, er vanskelige å stanse. Men det er først når danske og norske er villige til å ofre livet, at myndighetene reagerer.

Denne uken kom forbudet mot at SIAN får demonstrere i «boligområder» som Mortensrud, Furuset og Stovner. SIAN har oppsøkt disse områdene hvor det bor mange muslimer. Paludan gjør det samme.

Myndighetene vil ikke ha bråk og forbyr nå slike møter. Men de tenker kun ad hoc, dvs. de improviserer. De vil ikke ha bråk. Muslimene skal slippe provokatører. Betyr det at det er deres områder? Er ikke dét konsekvensen av dette forbudet?

Vi har sett i Danmark at muslimene oppfatter områdene som sine. Men det gjelder ikke bare Paludan. Det gjelder også politiet.

Muslimene vil ha terroritoriell kontroll. Vi ser samme mønster i vesteuropeiske land hvor muslimene bor tett,

Dét vil ikke norske myndigheter snakke om. Danske har vist større vilje til å la Paludan bruke forsamlingsfriheten og ytringsfriheten. Det er helt uforståelig for muslimene. De anser at det er deres lover som skal gjelde i deres områder.

Er det derfor slik at SIAN og Paludan – til tross for deres provoserende metoder og språk – blottlegger en konflikt som er der helt uavhengig av om det finnes noen Paludan eller Thorsen?

Mediene og politikerne vil gjerne ha oss til å tro at det er disse to som lager konflikten. Den kommer med dem. Uten dem ville det ikke være noen konflikt.

Men det går opp for folk at dette er løgn. Det er derfor folk er ambivalente overfor Stram Kurs og SIAN: Folk liker ikke stilen og metodene, men de ser at det de utløser og får frem, er noe mye verre.

De ser det fordi de får det demonstrert på så mange andre måter. De forstår at det er en sammenheng mellom volden mot inntrengere og det at stadig flere dansker, svensker og nordmenn utsettes for dominansvold fra muslimer. Volden øker i intensitet og omfang.

Det skjer helt uten reaksjoner fra muslimske miljøer. Det går ingen parader gjennom gatene med krav om «Hjelp oss å stanses volden våre unge menn bruker mot dere». Hvis det hadde vært en slik bønn, ville majoritetsbefolkningens holdning vært en helt annen. Da ville de tatt en utstrakt hånd. Men det er ingen slik reaksjon på vegne av sivilsamfunnet. Det er kun en reaksjon når Profeten blir krenket. Da marsjerer de.

Det har de gjort helt siden «Sataniske vers» og fatwaen mot Rushdie i 1989 og karikaturene i Jyllands-Posten i 2005.

Muslimene er ikke blitt mer tolerante på disse årene. Det er blitt flere av dem, og de føler at de har rett til å kreve. Blir de ikke respektert på sine egne premisser, bruker de vold.

Folk spør seg: Hvem har gitt dem denne retten?

Myndighetene forstår ikke at de nå deler voldsmonopolet med muslimene. Islam tåler ikke krenkelser. Ved å bøye seg for dette kravet og kalle det respekt, har myndighetene gitt etter for vold. De kaller det «respekt», men respekt bygget på vold er å snu ordene på hodet.

Myndighetene har derfor gitt innrømmelser som er av prinsipiell natur og som det er svært vanskelig å tilbakekalle.

Det er lettere å legge begrensninger på anti-islamistenes handlingsrom. De kan få demonstrere på folketomme plasser, slik at ingen blir provosert.

Det er også like før folk oppdager andre sammenhenger: I Göteborg har Ali Khan-nettverket opprettet veisperringer inn mot bydelen Angered. De vil ha kontroll med hvem som kommer inn. De ligger i konflikt med Backagjengen. Det handler om penger og revir. Et stort antall bandeledere møttes denne uken til «forhandlinger» på Stordalens hotell i sentrum.

De klanbaserte gjengene overtar den territorielle kontrollen som befolkningsutskiftningene har skapt. Svensk politi advarte denne uken: Det finnes 5000 menn i de kriminelle nettverkene som ikke har noen problemer med å drepe folk. Det er med andre ord en våpenfør hær.

Først har myndighetene avstått det sivile samfunn til muslimene, som kan innføre sine egne lover. De håndheves med vold. Det vet vi. De klanbaserte kriminelle nettverkene bygger videre på denne avståelsen.

Hvordan har myndighetene tenkt at de skal gjenvinne kontrollen? De nekter å se problemets kjerne: Konflikten mellom en premoderne religion som ikke anerkjenner at i et sivilt samfunn må man dele og respektere hverandre. Islam vil ha hele kaka. Da blir det «fred».

Men ikke kall det respekt. Kall det ved dets riktige navn: Overgivelse.

 

 

Hvis du vil ha silke analyser:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: